Skattyter skal dokumentere at

• beløpet som det kreves fradrag for er utenlandsk skatt som er fradragsberettiget i norsk skatt, se FSFIN § 16‑29‑8 bokstav a
• beløpet er innbetalt til fremmed stat, se FSFIN § 16‑29‑8 bokstav b
• beløpet utgjør endelig skatt ved ordinær fastsetting i fremmed stat, se FSFIN § 16‑29‑8 bokstav c

Skattemyndighetene kan kreve at dokumentasjonen fremlegges i kopi som er bekreftet av notarius publicus i den andre staten, se FSFIN § 16‑29‑10 første ledd. Skattemyndighetene kan også kreve at dokumentasjonen fremlegges sammen med oversettelse til norsk av autorisert translatør, se FSFIN § 16‑29‑10 annet ledd. I konvensjon mellom Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige av 17. juni 1981(Nordisk språkkonvensjon) har de nordiske landene forpliktet seg til å jobbe for at nordiske statsborgere skal kunne bruke sitt eget språk ved kontakt med offentlige myndigheter, herunder skattemyndighetene. Som hovedregel må skattemyndighetene derfor godta at skattyter som er statsborger i et annet nordisk land, fremlegger dokumentasjon på sitt eget nordiske språk.

Om dokumentasjon av skatt betalt i Storbritannia ved arbeid på britisk sokkel, se FIN 26. april 2002 i Utv. 2002/890 og FIN 7. mai 2002 i Utv. 2002/899. Se også eksempel fra praksis vedrørende dokumentasjon på skatt betalt i Angola i vedtak fra Skatteklagenemnda (stor avdeling) NS 21/2021.

Skattyter egenfastsetter kreditfradrag i skattemeldingen. Når skattyter krever kreditfradrag i inntektsskatt, skal skattyter foreta en fordeling av inntekter og kostnader mellom Norge og fremmede stater, se FSFIN § 16‑29‑9 første ledd. Når skattyter krever kreditfradrag i formuesskatt, er det bruttoformuen og gjelden som skal fordeles mellom Norge og fremmede stater, se FSFIN § 16‑29‑9 tredje ledd.