Skogbruk og jordbruk som hver for seg oppfyller virksomhetskriteriene, anses som atskilte virksomheter.

Der skattyter driver både jord- og skogbruksaktivitet, og vilkårene for virksomhet ikke er oppfylt for den ene eller begge aktivitetene, skal jordbruk og skogbruk vurderes samlet når det skal avgjøres om det drives virksomhet eller ikke. For skattytere som har skogbruk og ev. jordbruk som levevei, må det økonomiske formålet med virksomheten aksepteres slik at skattyteren i utgangspunktet må stå fritt når det gjelder vurderingen av driftsopplegg. Skattyteren må kunne prøve og feile, se HRD i Utv. 1995/1127 (Rt. 1995/1422) (Kiønig).

Det er uten betydning i denne sammenhengen om skattyter eier jordbruksarealet, leier det eller kombinerer eie og leie.