Til fradrag i brutto salgsinntekter kommer følgende påløpte kostnader som har eller vil få sammenheng med produksjonen ved vindkraftverket, jf. sktl. § 18-10 tredje ledd bokstav a:

• Driftskostnader som regulært følger av vindkraftproduksjonen
• Eiendomsskatt for vindkraftanlegget
• Skattemessige avskrivninger for driftsmidler tilknyttet vindkraftproduksjonen (men ikke for driftsmidler hvor kostprisen kan fradragsføres direkte)
• Venterente kompensasjon for at historiske investeringer må fradragsføres over tid)
• Kostnader pådratt i byggetiden
• Investeringskostnader som ellers er aktiveringspliktige
• Særlig beregnet selskapsskatt

Driftskostnader som regulært følger av vindkraftproduksjonen kommer til fradrag i brutto salgsinntekter, jf. sktl. § 18‑10 tredje ledd bokstav a nr. 1. Dette omfatter blant annet

• arbeidslønn og andre personalkostnader, men bare i den utstrekning den aktuelle personen er knyttet til vindkraftproduksjonen
• vedlikeholdskostnader
• forsikringskostnader
• administrasjonskostnader
• erstatning til grunneiere og rettighetshavere for tap av inntekt fra annen virksomhet enn vindkraft og som må opphøre helt eller delvis ved etablering av vindkraftanlegget
• tap ved realisasjon av driftsmidler som saldoavskrives i grunnrenteinntekten (skattemessig verdi av driftsmidler som er fradragsført direkte inngår ikke i tapsberegningen)
• kostnader ved innmating av kraft til nettet
• pådratte kostnader til fjerning av vindkraftanlegg og tilbakeføring av område etter vilkår i konsesjon
• andre driftskostnader som er henførbare til vindkraftverket

Fradragsretten gjelder slike kostnader som er påløpt frem til innmating av kraften på kraftnettet.

Følgende kostnader er ikke fradragsberettiget, jf. sktl. § 18‑10 tredje ledd bokstav a nr. 1 annet punktum

• ervervskostnader til grunn eller andre ytelser til grunneier, kommuner mv.
• salgs - og overføringskostnader
• finanskostnader, herunder gjeldsrenter

Driftskostnader som ikke knytter seg til selve kraftproduksjonen, er ikke fradragsberettiget ved fastsettingen av grunnrenteinntekten, selv om kostnadene anses som fradragsberettigede driftskostnader etter sktl. § 6‑1. Dette gjelder f.eks. kostnader til organisering av virksomheten, se Prop. 2 LS (2023-2024) pkt. 5.7.1. Det samme gjelder avbruddsforsikring, da kostnaden mangler den nødvendige tilknytning til den faktiske produksjonen ved kraftverket. Utbetalinger etter forsikringen er da heller ikke grunnrenteskattepliktig.

Avgift på landbasert vindkraft (produksjonsavgift) er ikke fradragsberettiget i grunnrenteinntekten. Slik avgift kan i stedet trekkes fra i fastsatt grunnrenteskatt, jf. sktl. § 18-11 første ledd. Se nærmere pkt. 8.

Tap ved realisasjon av driftsmidler som benyttes i vindkraftproduksjonen anses som en driftskostnad som skal gå til fradrag i grunnrenteinntekten, jf. sktl. § 18‑10 tredje ledd bokstav a nr. 1 første punktum. Dette gjelder både avskrivbare og ikke-avskrivbare driftsmidler. For driftsmidler som føres på saldogruppene a, c, d samt j, vil det være eventuelt fradragsført beløp fra tom positiv saldo som skal komme til fradrag. For andre driftsmidler skal fradragsført beløp fra gevinst- og tapskonto, jf. sktl. § 14‑45 fjerde ledd, redusere grunnrenteinntekten. Det må føres egen gevinst- og tapskonto for hvert kraftverk.

Kostnader som ellers er aktiveringspliktige og som er fradragsført umiddelbart i grunnlaget for grunnrenteinntekten etter sktl. § 18‑10 tredje ledd bokstav a nr. 6, se pkt. 7.10.9, skal ikke fradragsføres som tap ved realisasjon av driftsmiddel ved fastsettingen av grunnrenteinntekten.

Eiendomsskatt for vindkraftanlegget kommer til fradrag ved beregningen av grunnrenteinntekten, jf. sktl. § 18‑3 tredje ledd bokstav a nr. 2.

Beregnede avskrivninger på driftsmidler som er knyttet til vindkraftproduksjonen kommer til fradrag ved beregningen av grunnrenteinntekten, jf. sktl. § 18‑10 tredje ledd bokstav a nr. 3. Avskrivninger på driftsmidler hvor kostprisen er kostnadsført direkte, se pkt. 7.10.9, reduserer ikke grunnlaget for grunnrenteinntekten, jf. sktl. § 18‑10 tredje ledd bokstav a nr. 3 siste punktum.

For øvrig omfatter fradragsretten avskrivninger både på driftsmidler som benyttes direkte i vindkraftproduksjonen og driftsmidler som mer indirekte er knyttet til produksjonen, f.eks. servicebygg og andre driftsmidler knyttet til administrasjon utover produksjonsstyring i driftssentral. Det samme gjelder driftsmidler som brukes til vedlikehold av vindkraftverket.

Det tas utgangspunkt i saldoavskrivningsgrunnlaget som gjelder ved fastsettingen av alminnelig inntekt. For skattepliktige som for inntektsåret 2023 eller tidligere inntektsår ikke har foretatt saldoavskrivninger med maksimale satser, reduseres grunnlaget for avskrivninger som om maksimale satser hadde vært benyttet. For driftsmidler som er eller har vært undergitt lineære avskrivninger etter sktl. § 14-51, se emnet «Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo», pkt. 16.37, skal grunnrenteinntekten reduseres med saldoavskrivningssatsene i sktl. § 14-43. Grunnlaget for avskrivninger for slike driftsmidler ervervet fra og med 19. juni 2015 til og med inntektsåret 2021, skal fastsettes som om driftsmidlene hadde vært avskrevet etter saldoavskrivningsreglene i § 14-43, men med maksimale satser, jf. sktl. § 18-10 tredje ledd bokstav a nr. 3. Grunnlaget for avskrivninger multipliseres med 1,4. Samlet grunnlag for avskrivninger kan ikke overstige 85 % av anskaffelsesverdien for anleggets fysiske avskrivbare driftsmidler.

Gjelder avskrivningene driftsmidler som knytter seg til flere vindkraftanlegg, må avskrivningene fordeles mellom vindkraftverkene, se pkt. 7.10.6. Det samme gjelder hvis driftsmidlet er til nytte for andre virksomheter enn kraftproduksjonen. For produksjonslinjer er det bare avskrivninger på den del av produksjonslinjen som inngår i vindkraftanlegget som kommer til fradrag ved beregningen av grunnrenteinntekten. Om den tilsvarende avgrensningen for vannkraftverk, se emnet «Kraftforetak - vannkraft», pkt. 4.5.

Kostnader som er til nytte for kraftproduksjonen ved flere vindkraftanlegg, eller for både kraftproduksjon og annen virksomhet, herunder overføring og salg av kraft, skal fordeles skjønnsmessig mellom de forskjellige vindkraftverkene, eller mellom kraftproduksjonen og den andre næringsvirksomhet, jf. sktl. § 18‑10 tredje ledd bokstav a nr. 1 sjette og syvende punktum. I utgangspunktet skal fordeling foretas på en måte som er egnet til å gi samsvar mellom omkostningsandel som faller på kraftproduksjonen og nytten for kraftproduksjonen.

Grunnrenteinntekten skal reduseres med en venterente, jf. sktl. § 18‑10 tredje ledd bokstav a nr. 4. Formålet med venterenten er å kompensere for at historiske avskrivninger ikke kan fradragsføres direkte i grunnrenteinntekten, men kommer til fradrag gjennom avskrivninger. Venterenten kan føre til at grunnrenteinntekten blir negativ. Om fremføring av negativ grunnrenteinntekt, se pkt. 7.12.

Venterenten beregnes på grunnlag av gjennomsnittet ved årets begynnelse og slutt av de samlede skattemessige inngangsverdier for driftsmidler, herunder ervervet forretningsverdi og immaterielle rettigheter, knyttet til kraftproduksjonen i anlegget. Både avskrivbare og ikke-avskrivbare driftsmidler inngår. Negativ saldo settes til 0, selv om den inneholder driftsmidler. Tom positiv saldo og gevinst- og tapskonto skal ikke tas med. Grunnlaget multipliseres så med en normrente. Normrenten skal tilsvare risikofrie rente, justert til renten etter skatt på alminnelig inntekt. Nærmere regler vil bli gitt i forskrift.

Kostnader til driftsmidler som fradragsføres direkte etter sktl. § 18‑10 tredje ledd bokstav a nr. 6, se pkt. 7.10.9, skal ikke inngå ved beregningen av fradraget, se sktl. § 18‑10 tredje ledd bokstav a nr. 4 annet punktum.

Kostnader som skal anses som en del av kostprisen for driftsmidlet skal hensyntas fra og med det inntektsår det oppstår en ubetinget forpliktelse til å dekke eller innfri kostnaden, jf. sktl. § 18‑10 tredje ledd bokstav a nr. 4 tredje punktum. Dette gjelder både for eksisterende vindkraftverk og vindkraftverk under oppføring.

Beregningen av venterenten påvirkes ikke av om vindkraftverket har hatt driftsstans i løpet av året eller at kraftverket starter opp eller legges ned.

Kostnader som etter sin art kommer til fradrag i grunnrenteinntekten etter sktl. § 18‑10 tredje ledd bokstav a (jf. ovenfor) og som er pådratt i byggeperioden, kan føres til fradrag i grunnrenteinntekten, jf. sktl. § 18‑10 tredje ledd bokstav a nr. 5. Fradrag kan kreves fra det tidspunkt skattyter kan aktivere kostnader for fastsetting av alminnelig inntekt, jf. sktl. § 18‑10 tredje ledd bokstav b tredje punktum. Kostnadene må knytte seg til det aktuelle byggeprosjektet.

De kostnadene det kan være aktuelt å kreve fradrag for, vil være av samme art som kostnader som kan fradragsføres ved den løpende beregningen av grunnrenteinntekten, jf. ovenfor. Kostnadene må ha den nødvendige tilknytningen til fremtidig produksjon for det aktuelle kraftverket. Byggeperioden anses å starte på det tidspunkt skattyter kan aktivere investeringskostnader for anlegget med virkning for fastsettelse av den alminnelige selskapsskatten. Eksempler på kostnader som kommer til fradrag er ervervskostnader for driftsmidler, eiendomsskatt, lønnskostnader, administrasjonskostnader og forsikring.

Inntektsårets investeringskostnader som er knyttet til kraftproduksjonen og som ellers er aktiveringspliktige, kan fradragsføres direkte i grunnlaget for grunnrenteinntekten (kontantstrømskatt), se sktl. § 18‑10 tredje ledd bokstav a nr. 6 første punktum.

Den direkte fradragsretten gjelder bare investeringer i kraftverk (nybygg), samt reinvesteringer i, opprusting og utvidelse av eksisterende vindkraftverk. Fradragsretten gjelder både avskrivbare og ikke-avskrivbare eiendeler. Kostnader til et vindkraftanlegg som ellers er aktiveringspliktige, kan f.eks. være kostnader til fundament, tårn, vindturbin, kablede anlegg/transformatorstasjoner, servicebygg, anleggsveier og oppstillingsplasser.

Kostnader til vanlig vedlikehold omfattes ikke av ordningen, men fradragsføres direkte etter reglene i sktl. § 18‑10 tredje ledd bokstav a nr. 1 første punktum. Kostnader til erverv av eksisterende vindkraftanlegg omfattes ikke, jf. sktl. § 18-10 tredje ledd bokstav a nr. 6 annet punktum. Kjøper kan i slike tilfeller tre inn i overdragerens skattemessige posisjoner, se pkt. 7.13.2.

Fradrag for investeringskostnadene skal skje det året kostnaden blir aktiveringspliktig ved beregningen av alminnelig inntekt. Dette vil være når det er mottatt noe som har «varig verdi» utover inntektsåret for skattepliktige, se emnet «Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo», pkt. 8.2. Det er tidspunktet for aktivering av den enkelte investeringen som er det relevante, ikke hvilket prosjekt anskaffelsen knytter seg til. Dette gjelder uavhengig av om prosjektet er planlagt og vedtatt, men ikke igangsatt, eller om det var under bygging ved årsskiftet 2023/24, da reglene trådte i kraft.

Ved aktivering av investeringer i driftsmidler som tilvirkes over flere år, foreligger det et ombytte av verdier fortløpende. Vederlaget tilsvarer verdien av tilvirkningsprosjektet på samme tidspunkt.

Aktiveringspliktige investeringer i driftsmidler må skilles fra forhåndsbetalinger. Med forhåndsbetalinger siktes det til betalinger som ligger i forkant av prosjektets fremdrift, i motsetning til delbetalinger som samsvarer med prosjektets fremdrift. Forhåndsbetalinger klassifiseres dermed som en fordring, og kommer ikke til fradrag i grunnlaget for grunnrenteinntekten, da den ikke er knyttet til vindkraftproduksjonen.