Hvis en kostnad dekkes av andre enn den som er ansvarlig overfor kreditor, må det vurderes om det foreligger et særskilt grunnlag som gjør at den ansvarlige likevel skal anses å ha oppofret kostnaden. Dette er aktuelt både hvor den ansvarlige har fått midler av andre til å dekke kostnaden og hvor kostnaden betales direkte av andre. Hvis den ansvarlige er forpliktet til å refundere beløpet, anses han å ha oppofret kostnaden, slik at spørsmålet ikke er aktuelt. Tilsvarende spørsmål oppstår ved fastsetting av inngangsverdi for formuesobjekter som vedkommende mottar vederlagsfritt fra andre.

Hvis kostnadsdekningen (ytelsen) er skattepliktig for mottakeren (den forpliktede), vil kostnaden være fradragsberettiget, dersom vilkårene for øvrig er oppfylt. Dette gjelder for eksempel hvor en arbeidsgiver dekker arbeidstakerens renter på lån som arbeidstakeren har tatt opp.

Den forpliktede kan anses å ha oppofret kostnaden, også hvor kostnadsdekningen er skattefri for mottakeren (den forpliktede), hvis de øvrige vilkårene er oppfylt. Dette gjelder f.eks. hvor ytelsen anses som en skattefri gave.

Kostnaden anses også oppofret hvis mottaker av ytelsen (den forpliktede) i utgangspunktet har tilbakebetalingsplikt, men tilbakebetalingsplikten ettergis som følge av manglende betalingsevne.

Om fradrag for bruk av lånt bil til yrkeskjøring, se emnet «Bil – fradrag for bilkostnader», pkt. 3.7.2.

Dekkes en kostnad av andre uten at dette kan karakteriseres som gave og mottakelsen av midlene ikke medfører tilbakebetalingsplikt og heller ikke skatteplikt for mottakeren (den forpliktede), må det vurderes om det foreligger noe annet grunnlag som gjør at den forpliktede anses å ha oppofret kostanden.

Kostnader som skattyter får dekket av forsikringsselskap anses ikke som oppofret, og vil dermed ikke være fradragsberettiget.

Om særfradrag for sykdomskostnader hvor skattyteren har fått erstatning fra forsikringsselskap eller skadevolder, se emnet «Særfradrag – sykdom eller svakhet», pkt. 9.3.5.

Om vurdering av fradragsrett der kostnadene er dekket ved diverse tilskudd fra det offentlige, se emnet «Tilskudd – offentlige tilskudd».

Er kostnaden dekket av arbeidsgiver i tilfelle hvor det foreligger skattefritak, f.eks. etter FSFIN § 5‑15, vil det ikke være fradragsrett for kostnaden hos arbeidstakeren.

Eieren av driftsmiddel har ikke rett til fradrag for avskrivning når vedkommende ikke har risiko for verdireduksjonen på driftsmidlet, se nærmere emnet «Driftsmiddel – allment om fradrag for inngangsverdi», pkt. 4.1.2.

Det er ikke fradragsrett for kostnaden som sådan hos en annen enn den som har pådratt seg kostnaden og som skal tilordnes kostnadsfradraget. Dette gjelder selv om den andre betaler/dekker kostnaden. Yter f.eks. en aksjonær midler til aksjeselskapet til dekning av kostnad som er påløpt i selskapet, vil aksjonæren ikke ha fradragsrett for kostnaden som sådan. Se også SKNS1-2022-95 (Et norsk selskap fikk ikke fradrag for kostnader oppstått i forbindelse med nedleggelse av FoU-avdeling i et utenlandsk søsterselskap. Det norske selskapet var ikke privatrettslig forpliktet til å pådra seg nedleggelseskostnadene, og nedleggelseskostnadene var heller ikke kostnader som det ville vært naturlig for det norske selskapet å påta seg i relasjon til det kundeforholdet det hadde hos søsterselskapet).

Om når en kausjonist får fradrag for påløpte renter, se emnet «Renter av gjeld», pkt. 6.15.