Er boenheten ikke utleid i inntektsåret eller er den delvis utleid, men utleieinntekt er helt eller delvis skattefri etter sktl. § 7‑2 (fritaksbehandling), gis det ikke fradrag for andelshaverens kostnader knyttet til boenheten, slik som andel av felleskostnader til boligselskapet, egne vedlikeholdskostnader, forsikring mv.

Hvis boenheten skal regnskapsbehandles, har andelshaveren på vanlig måte rett til fradrag for andel av kostnader som nevnt i sktl. § 7‑3 sjette ledd bokstav b, jf. pkt. 5.3. I tillegg har andelshaveren rett til fradrag for alle driftskostnader mv., som ikke omfattes av § 7‑3 sjette ledd bokstav b, se emnet B-18, pkt. 3. Dette gjelder kostnader som påhviler skattyteren selv, for eksempel vedlikehold av egen leilighet. I tillegg kan det kreves fradrag for andel av driftskostnader som pådras av boligselskapet og som inngår i felleskostnadene. Dette kan for eksempel være ytre vedlikehold, kommunale avgifter, bygningsforsikring, festeavgifter, eiendomsskatt, utgifter til kabel-tv mv. Det er bare den delen av felleskostnadene som omfatter fradragsberettigede kostnader som kan fradragsføres. Den delen av felleskostnadene som gjelder avdrag på fellesgjeld kan for eksempel ikke fradragsføres. Hvis skattyter selv bor i en del av boenheten, vil det bare være en forholdsmessig andel av kostnadene, regnet ut fra utleieverdien av de to delene, som er fradragsberettiget. Hvis boligdelen og ervervsdelen (hjemmekontoret mv.) må anses å være likeverdige og leieverdien av ervervsdelen er vanskelig å fastslå, kan kostnader som ikke kan henføres til spesielle deler av eiendommen fordeles forholdsmessig ut fra en arealfordeling mellom boligdelen og ervervsdelen. Om begrensninger i fradragsretten for vedlikeholdskostnader ved overgang til regnskapsbehandling, se emnet B-18, pkt. 3.11.

Dersom spesifiserte opplysninger om fradragsberettiget beløp ikke kan innhentes fra boligselskapet, må skattyter beregne fradraget skjønnsmessig.