Det kan ikke gis nedsettelse av skatt på lønnsinntekten etter ettårsregelen når Norge etter en skatteavtale eller annen folkerettslig overenskomst har en eksklusiv beskatningsrett til lønnsinntekten. Dette vil blant annet omfatte

• lønn for norsk offentlig tjeneste, unntatt lønn for tjenester ved offentlig forretningsvirksomhet, se pkt. 3.7
• lønn fra privat arbeidsgiver i Norge når skattyters opphold i arbeidslandet ikke overstiger 183 dager, og arbeidsgiver ikke har fast driftssted i oppholdsstaten og det heller ikke foreligger arbeidsutleie til arbeidsgiver i arbeidslandet. Om 183-dagersregelen, se pkt. 1.4

En subsidiær beskatningsrett kan innebære at Norge har eksklusiv beskatningsrett til lønnsinntekt, se f.eks. NSA art. 26 nr. 2.

Skattyter kan likevel påberope seg ettårsregelen for annen lønnsinntekt i utlandet, men unntaket innebærer at en nedsettelse ikke kan omfatte skatten på lønnsinntekt som bare kan skattlegges i Norge. Dette har praktisk betydning fordi oppholdet utenfor riket kan medregnes ved beregningen av arbeidsoppholdets lengde, også når Norge har eksklusiv beskatningsrett til lønnsinntekten.

Etter skatteavtalene vil Norge normalt ha eksklusiv beskatningsrett til lønn fra den norske stat. Dette innebærer at nedsettelse av skatt etter ettårsregelen på lønn fra den norske stat bare er aktuelt i de tilfellene Norge ikke har inngått skatteavtale med oppholdsstaten.