T-9-4.2 Tradisjonelle transaksjonsmetoder
T-9-4.2.1 Generelt
Anvendelse av de tradisjonelle transaksjonsmetoder krever sammenligning med en intern eller ekstern sammenlignbar ukontrollert transaksjon for å finne en armlengde pris, herunder en armlengde bruttomargin eller et kost-pluss-påslag, jf. OECDs kap. II Del I, samt pkt. 3.24.
T-9-4.2.2 Sammenlignbar ukontrollert pris-metoden
En sammenlignbar ukontrollert pris-metode (SUP-metoden) sammenligner prisen på overførte varer, eiendeler eller tjenester i en kontrollert transaksjon med prisen på overførte varer, eiendeler og tjenester i en sammenlignbar ukontrollert transaksjon under sammenlignbare omstendigheter. Se OECDs retningslinjer pkt. 2.14 flg.
Om skattemyndighetenes bruk av opplysninger fra tredjepersoner som sammenligningsgrunnlag, se Skatteforvaltningshåndboken, omtalen av sktfvl. kapittel 3 og § 5‑4.
Se LRD 19. mars 2019 (LB‑2017‑202539) i Utv. 2019/363 og LRD 29. august 2022 (LB-2021-126759) i Utv. 2022/1092 for eksempel på anvendelse av SUP-metoden.
T-9-4.2.3 Videresalgsprismetoden
Videresalgsprismetoden tar utgangspunkt i den prisen som et produkt kjøpt fra et nærstående foretak videreselges for til et uavhengig foretak. Denne prisen (videresalgsprisen) reduseres så med en passende bruttomargin («videresalgsprismarginen»). Bruttomarginen skal dekke en videreforhandlers salgs- og øvrige driftskostnader og gi et passende overskudd i lys av hvilke funksjoner vedkommende har hatt, risiko og hvilke aktiva som er benyttet. Det som gjenstår etter at bruttomarginen er fratrukket kan, etter justering for andre kostnader forbundet med kjøp av produktet (f.eks. tollavgifter), betraktes som en armlengdepris for den opprinnelige overdragelsen mellom de nærstående foretak. Se OECDs retningslinjer pkt. 2.27 flg.
T-9-4.2.4 Kost-pluss-metoden
Kost-pluss-metoden tar utgangspunkt i kostnadene en leverandør av eiendeler (eller tjenester) pådrar seg i en kontrollert transaksjon for eiendeler overdratt eller tjenester ytet til en nærstående kjøper. Et kost-pluss-påslag blir så tillagt denne kostnaden, for å komme frem til et overskudd i lys av de funksjoner som er utøvet og markedsforholdene. Beløpet som fremkommer etter at kost-pluss-påslaget er tillagt ovennevnte kostnad kan betraktes som en armlengdepris for den opprinnelige kontrollerte transaksjonen. Se OECDs retningslinjer pkt. 2.45 flg.