U-23-10 Særlig om inntekt av undersøkelse og utvinning av mineralforekomster mv. på den norske kontinentalsokkelen

Etter sktl. § 2-3 første ledd bokstav k første punktum er utenlandske selskaper og innretninger fra og med inntektsåret 2024 skattepliktige til Norge for inntekt av undersøkelse og utvinning av mineralforekomster og dertil knyttet virksomhet på den norske kontinentalsokkelen, slik den er fastsatt i lov 18. juni 2021 nr. 89 om Norges kontinentalsokkel (kontinentalsokkelloven). Skatteplikten tar utgangspunkt i det saklige virkeområdet for havbunnsmineralloven, jf. havbunnsmineralloven § 1-2 og ordlyden i petroleumsskatteloven § 1, og gjelder enhver aktivitet med tilknytning til undersøkelse og utvinning av mineraler på kontinentalsokkelen for kommersielt formål. Med «undersøkelse» menes enhver leting etter og kartlegging av mineralforekomster for kommersielt formål. Dette omfatter geologiske, geofysiske, geokjemiske og geotekniske aktiviteter og drift og bruk av innretninger, i den utstrekning de brukes til undersøkelse.

Det er ikke noe krav om at det utenlandske selskapet selv innehar undersøkelsestillatelsen. Utenlandske selskap som leter etter mineralforekomster som kontraktører (tjenesteytere), omfattes også av skatteplikten. Det samme gjelder hvor selve utvinningen er satt bort til et utenlandsk selskap uten utvinningstillatelse. Det er ikke noe krav om et direkte kontraktsforhold. Også selskap i indirekte kontraktsforhold som underentreprenører omfattes av skatteplikten.

Skatteplikten omfatter også ulike former for hjelpevirksomhet med tilknytning til mineralutvinningen. Det kan være ulike former for transportvirksomhet, forsyningstjenester og utleie av formuesobjekter til bruk i virksomheten. Departementet kan i forskrift unnta visse typer skipstransport fra skatteplikten, se sktl. § 2-3 første ledd bokstav k annet punktum. Ifølge Prop. 1 LS (2023-2024) pkt. 5.8.4 s. 111 vil det i forskrift bli gitt unntak for transport av mineraler med skip til land.

Skatteplikten kan begrenses i skatteavtaler med utenlandske selskaps hjemstat.

U-23-11 Særlig om inntekt av undersøkelse og utnyttelse av fornybare energiressurser mv. i Norges økonomiske sone

Etter sktl. § 2-3 første ledd bokstav l første punktum er utenlandske selskaper og innretninger fra og med inntektsåret 2024 skattepliktige til Norge for inntekt av undersøkelse og utnyttelse av fornybare energiressurser og dertil knyttet virksomhet i 200-milssonene opprettet med hjemmel i lov 16. juni 2017 nr. 73 om Norges økonomiske soner (økonomiske soneloven).

Skatteplikten tar utgangspunkt i det saklige virkeområdet til lov 4. juni 2010 nr. 21 om fornybar energiproduksjon til havs (havenergilova), og gjelder fornybar energiproduksjon og omforming av elektrisk energi til havs. Dette omfatter produksjon av elektrisk energi ved utnyttelse av fornybare energiressurser som vind, bølger, tidevann og solenergi samt andre nåværende og fremtidige fornybare energikilder. Produksjon av elektrisk energi som utnyttes i fremstillingen av hydrogen omfattes av skatteplikten, men ikke selve hydrogenproduksjonen, se Prop.1 LS (2023-2024) pkt. 5.8.4 s. 112.

Skatteplikten omfatter også aktiviteter med tilknytning til utnyttelse av fornybare energiressurser. Dette kan f.eks. være forundersøkelser, som er regulert i havenergilova § 2-1, og som tar sikte på å gjøre mulig reguleringer av tekniske innretninger, som f.eks. vindmaster, og eventuelle undersøkelser av bunnforhold.

Det er ikke noe krav om at det utenlandske selskapet selv innehar undersøkelsestillatelsen. Utenlandske kontraktører (tjenesteytere) som gjennomfører forundersøkelser omfattes også av skatteplikten. Det samme gjelder dersom selve utnyttelsen er satt bort til et utenlandsk selskap uten konsesjon. Det er ikke noe krav om et direkte kontraktsforhold. Også selskap i indirekte kontraktsforhold som underentreprenører omfattes av skatteplikten.

Skatteplikten gjelder også ulike former for hjelpevirksomhet med tilknytning til utnyttelse av fornybare energiressurser i 200-milssonene. Det kan f.eks. gjelde selskap som bidrar ved installasjon eller vedlikehold av infrastruktur knyttet til fornybar energiproduksjon, som transmisjonskabler, samt ulike former for transportvirksomhet og forsyningstjenester.

Skatteplikten gjelder ikke utnyttelse av fornybare energiressurser som inngår i selve petroleumsutvinningsvirksomheten på kontinentalsokkelen. Der gjelder reglene i petroleumsskatteloven. Hvor fornybare energiressurser, f.eks. havvindmøller, skal forsyne strøm direkte til petroleumsinstallasjonene på kontinentalsokkelen, må det foretas en konkret vurdering av om aktiviteten er skattepliktig etter sktl. § 2-3 første ledd bokstav l første punktum eller etter særreglene i petroleumsskatteloven. Se Prop.1 LS (2023-2024) pkt. 5.8.4 s. 116.

Etter sktl. § 2-3 første ledd bokstav l annet punktum gjelder skatteplikten også omforming og overføring av elektrisk energi med kabler utenfor de økonomiske sonene, hvor kablene benyttes i tilknytning til utnyttelse av fornybare energiressurser i disse sonene. Dette gjelder først og fremst kabler som går til land i Norge. For kabler som er utenlandsk eid og går til tilknytningspunkt i utlandet, gjelder skatteplikten så langt som folkeretten rekker eller så langt det følger av særskilt avtale med fremmed stat.

Skatteplikten kan også begrenses i skatteavtaler med utenlandske selskaps hjemstat.

Etter sktl. § 2-3 første ledd bokstav l tredje punktum kan Kongen bestemme at skatteplikten for undersøkelse og utnyttelse av fornybare energiressurser også skal gjelde på norsk kontinentalsokkel. Slike bestemmelser kan bli aktuelle hvis det i fremtiden skulle oppstå virksomhet i tilknytning til fornybare energiressurser på kontinentalsokkelen, se Prop.1 LS (2023-2024) pkt. 5.8.4 s. 112.

U-23-12 Særlig om inntekt av undersøkelse og utøvelse av karbonhåndtering mv. i Norges økonomiske sone

Etter sktl. § 2-3 første ledd bokstav m første punktum er utenlandske selskaper mv. skattepliktige til Norge for inntekt av undersøkelse og utøvelse av karbonhåndtering og dertil knyttet virksomhet i 200-milssonene opprettet med hjemmel i lov 16. juni 2017 nr. 73 om Norges økonomiske soner (økonomiske soneloven) og på norsk kontinentalsokkel som fastsatt i kontinentalsokkelloven.

Skatteplikten tar utgangspunkt i det saklige virkeområdet i petroleumsforskriften og lagringsforskriften samt ordlyden i petroleumsskatteloven § 1. Med «karbonhåndtering» menes alle nåværende og fremtidige metoder for fangst, transport og lagring av CO2. Dette omfatter transport og lagring av CO2 i henhold til lagringsforskriften, herunder undersøkelse, leting og utnyttelse, samt fangst, transport og lagring av CO2 i medhold av petroleumsforskriften. Se Prop.1 LS (2023-2024) pkt. 5.8.4 s. 114.

Det er ikke noe krav om at det utenlandske selskapet selv innehar tillatelse til undersøkelse, leting eller utnyttelse. Utenlandske selskap som driver denne form for virksomhet som kontraktører (tjenesteytere), vil også være omfattet av skatteplikten. Det samme gjelder dersom selve utnyttelsen er satt bort til et utenlandsk selskap uten tillatelse. Det er ikke noe krav om et direkte kontraktsforhold. Også selskap i indirekte kontraktsforhold som underentreprenører omfattes av skatteplikten. Se Prop.1 LS (2023-2024) pkt. 5.8.4 s. 115.

Skatteplikten omfatter også ulike former for hjelpevirksomhet med tilknytning til utøvelse av karbonhåndtering. Det kan f.eks. være ulike former for transportvirksomhet og forsyningstjenester, se Prop.1 LS (2023-2024) pkt. 5.8.4 s. 115.

Etter sktl. § 2-3 første ledd bokstav m annet punktum gjelder skatteplikten også transport av CO2 og utnyttelse av undersjøiske reservoarer til lagring av CO2 utenfor norsk kontinentalsokkel når det følger av folkeretten eller av særskilt avtale med fremmed stat.

Skatteplikten etter sktl. § 2-3 første ledd bokstav m gjelder ikke karbonhåndtering som inngår i selve petroleumsutvinningsvirksomheten på kontinentalsokkelen. Der gjelder reglene i petroleumsskatteloven. Hvor karbonhåndtering skjer som ledd i utvinningsvirksomheten, må det foretas en konkret vurdering av om aktiviteten er skattepliktig etter sktl. § 2-3 første ledd bokstav m første punktum eller etter særreglene i petroleumsskatteloven, se Prop.1 LS (2023-2024) pkt. 5.8.4 s. 116.

Etter sktl. § 2-3 første ledd bokstav m tredje punktum kan departementet i forskrift unnta visse typer skipstransport fra skatteplikten. Slik forskrift var ikke gitt ved redaksjonens avslutning, men ifølge Prop.1 LS (2023-2024) pkt. 5.8.4 s. 115 vil transport av CO2 med skip bli unntatt fra skatteplikten.

Skatteplikten kan ellers begrenses i skatteavtaler med utenlandske selskaps hjemstat.