Skillet mellom boligeiendom og fritidseiendom skal bygge på karakter/særtrekk ved eiendommen. Det er ikke avgjørende hvordan eiendommen faktisk brukes. Som fritidseiendom regnes typiske hytter, sommerhus og leilighetskompleks bygget utelukkende for fritidsformål. I utgangspunktet vil det fremgå av matrikkelen (landets offisielle register over fast eiendom) hva som er fritidsbygg og hva som er helårsbolig. Ved formuesverdsettelsen skal det tas utgangspunkt i bygningstypen som eiendommen står oppført med i matrikkelen. Når kommunen registrerer bygningstype skal dette skje innenfor rammen av hva bygningen er tillatt brukt til. En bygning som står oppført med bygningstype fritidseiendom i matrikkelen skal normalt formuesbeskattes etter reglene for fritidseiendommer, selv om den faktisk brukes som helårsbolig. En bygning registrert som bolig skal i utgangspunktet verdsettes etter reglene for boligeiendommer (sekundærbolig), selv om den brukes som fritidsbolig. En boligbygning som er godkjent og regulert brukt til helårsbolig, men som ikke lenger er egnet til bruk som helårsbolig og brukes som hytte, skal ikke formuesbeskattes etter reglene for boligeiendommer, men som fritidsbolig. Hvorvidt boligen skal anses å ikke lenger være egnet til bruk som helårsbolig må vurderes konkret. Manglende innlagt vann, strøm eller vannklosett er momenter i vurderingen som taler for at boligen ikke er egnet til helårsbruk. Andre momenter i vurderingen kan f.eks. være adkomstmuligheter til eiendommen, boligens standard og boligens egnethet for vinterbruk.