Suppleringsskatteloven gjelder for enheter (herunder faste driftssteder) som inngår i et konsern og felleskontrollert virksomhet med dens underenheter med tilknytning til et konsern, som har en årlig samlet inntekt på minst 750 millioner euro, jf. suppleringsskatteloven §§ 1‑1 og 1-2.

En enhet defineres i suppleringsskatteforskriften § 1‑5‑1 første ledd bokstav d, og omfatter enhver juridisk person, sammenslutning, innretning eller arrangement som utarbeider separat regnskap. Som enhet regnes ikke statlig, kommunal eller fylkeskommunal myndighet eller dens administrasjon eller byråer som utøver offentlige funksjoner. En konsernenhet er en enhet som inngår i et konsern, og fast driftssted som tilhører en slik enhet, jf. suppleringsskatteforskriften § 1‑5‑1 første ledd bokstav e. En unntatt enhet anses ikke som en konsernenhet. Om enheter som er unntatt fra suppleringsskatteloven, se pkt. S-22-1.7.

Et konsern er en gruppe enheter, som er knyttet sammen gjennom eierskap eller kontroll, slik at enhetenes eiendeler, gjeld, inntekter, kostnader og kontantstrømmer er inkludert i det øverste morselskapets konsernregnskap, jf. suppleringsskatteforskriften § 1‑5‑1 første ledd bokstav a nr. 1. Dette omfatter enheter som er konsolidert linje-for-linje i konsernregnskapet, jf. suppleringsskateforskriften § 1‑5‑1 første ledd bokstav n. Et konsern omfatter også en gruppe enheter som ville vært inkludert i konsernregnskapet dersom øverste morselskap hadde utarbeidet konsernregnskap etter et akseptert regnskapsspråk, jf. suppleringsskatteforskriften § 1‑5‑1 første ledd bokstav a nr. 1. Reglene i suppleringsskatteloven får anvendelse også på nasjonale konsern uten internasjonal aktivitet.

En enkelt enhet som ikke er del av et konsern, men som har et fast driftssted i en annen jurisdiksjon anses også som et «konsern» etter suppleringsskatteloven, jf. suppleringsskatteforskriften § 1‑5‑1 første ledd bokstav a nr. 2.

Suppleringsskatteloven gjelder for enheter som inngår i et konsern, som har en årlig samlet inntekt på minst 750 millioner euro. Om beregning av beløpsgrensen se pkt. S-22-1.4

Enheter som inngår i konsernet omfatter enheter som er knyttet sammen gjennom eierskap eller kontroll, slik at enhetenes eiendeler, gjeld, inntekter, kostnader og kontantstrømmer er inkludert i det øverste morselskapets konsernregnskap (linje-for-linje-konsolidering).

Enheter konsolidert etter egenkapitalmetoden anses ikke som konsernenheter, jf. suppleringsskatteforskriften § 1‑5‑1 første ledd bokstav a nr. 1. I praksis benyttes egenkapitalmetoden ofte av enheter som investoren har betydelig innflytelse i, men ikke kontroll over (se for eksempel IAS 28 om investering i tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet). Dette tilsier normalt 20 til 50 prosent eierinteresse, men i noen tilfeller kan eierinteressen være høyere eller lavere.

I enkelte tilfeller, hvor det øverste morsselskapet, direkte eller indirekte, har minst 50 prosent av eierinteressen i enheten, og enheten konsolideres inn i konsernregnskapet basert på egenkapitalmetoden, vil enheten være omfattet av suppleringskatteloven, jf. suppleringskatteloven § 6‑3 første ledd. Nærmere om felleskontrollert virksomhet, se pkt. S-22-1.6.

I tillegg til ordinær konsolidering linje-for-linje med minoritetsinteresser spesifisert på en egen linje, er pro rata eller proporsjonal konsolidering et eksempel på linje-for-linje-metoder for konsolidering. Regnskapsmessig behandling av felleskontrollerte driftsordninger etter IFRS 11 er et eksempel på tilfeller med pro rata konsolidering.

Vilkåret om konsolidering linje-for-linje vil også være oppfylt i tilfeller hvor enheten kun er konsolidert linje-for-linje deler av regnskapsåret, for eksempel hvor en enhet er solgt i løpet av regnskapsåret. Dette medfører at enheten kan være en del av både kjøper og selgers konsern i transaksjonsåret, forutsatt at den er konsolidert linje-for-linje deler av året i begge konsern, jf. suppleringsskatteloven § 6‑1, se pkt. S-22-8.1.

Enheter som holdes for salg eller utelates fra konsernregnskapet utelukkende av hensyn til størrelse eller vesentlighetsgrunner, skal også regnes som en del av konsernet, jf. suppleringskatteforskriften § 1‑5‑1 første ledd bokstav a nr. 1. Enheter holdt for salg inkluderer også enheter som er under avvikling.

Noen aksepterte regnskapsspråk har enkelte unntak fra konsolideringsplikt. For eksempel har IFRS unntak fra konsolideringsplikt for investeringsenheter som oppfyller vilkårene i IFRS 10. Disse skal medregne sine datterselskap til virkelig verdi i stedet for å konsolidere. Følgelig vil investeringsenhetene og deres datterselskaper ikke være et konsern etter regelverket når IFRS 10 benyttes. Det kan imidlertid være et konsern lenger ned i eierkjeden. Dette gjelder for eksempel dersom neste selskap i eierkjeden er et underliggende holdingsselskap som utarbeider eget konsernregnskap for seg og sine datterselskap. Da vil dette kunne være et konsern hvor øverste morselskap etter suppleringsskatteloven er det aktuelle underliggende holdingsselskapet, forutsatt at det ikke konsolideres linje-for-linje lenger opp i eierkjeden jf. definisjon av øverste morselskap og kontrollerende eierinteresser i suppleringsskatteforskriften § 1‑5‑1 første ledd bokstavene g og n.

Øverste morselskap er definert som en enhet som direkte eller indirekte har en kontrollerende eierinteresse i en annen enhet, og som ingen annen enhet, direkte eller indirekte, har en kontrollerende eierinteresse i, jf. suppleringsskatteforskriften § 1‑5‑1 første ledd bokstav g. Kontrollerende eierinteresse er definert som en eierinteresse i en annen enhet som gjør at den som har eierinteressen må konsolidere eiendeler, gjeld, inntekter, kostnader og kontantstrømmer tilhørende enheten linje-for-linje etter et akseptert regnskapsspråk, eller ville ha vært nødt til det dersom den utarbeidet konsernregnskap, jf. suppleringsskatteforskriften § 1‑5‑1 første ledd bokstav n. Krav til øverste morselskaps konsernregnskap er omtalt under pkt. S-22-1.8, og forutsetter i utgangspunktet at konsernregnskapet er utarbeidet etter et akseptert regnskapsspråk.

I tilfeller der konsernet består av en hovedenhet og ett eller flere faste driftssteder, anses hovedenheten som øverste morselskap, jf. suppleringsskatteforskriften § 1‑5‑1 første ledd bokstav a nr. 2 og bokstav g annet punktum, se pkt. S-22-2.5.

Øverste morselskap kan være en unntatt enhet, se pkt. S-22-1.7. Unntak gjelder for statlig investeringsfond som kvalifiserer som en offentlig enhet etter suppleringsskatteloven § 1‑3 første ledd. Slike statlige investeringsfond anses ikke som øverste morselskap i konsernet, jf. suppleringsskatteforskriften § 1‑5‑1 første ledd bokstav g.