Suppleringsskatteloven gjelder for enheter (herunder faste driftssteder) som inngår i et konsern og felleskontrollert virksomhet og dens underenheter med tilknytning til et konsern, som har en årlig samlet inntekt på minst 750 millioner euro, jf. suppleringsskatteloven § 1‑2.

Inntektsvilkåret må være oppfylt i minst to av de fire foregående regnskapsårene. Dersom konsernet har regnskapsår tilsvarende kalenderår, vil man ved vurdering av om konsernet er omfattet av suppleringsskatteloven i 2025, gjøre testen på årene 2021 til 2024. Er regnskapsåret kortere eller lengre enn tolv måneder, justeres beløpsgrensen på 750 millioner euro forholdsmessig.

Ved beregning av inntektsvilkåret legges det øverste morselskapets konsernregnskap til grunn. Begrepet konsernregnskap er definert i suppleringsskatteforskriften § 1‑5‑1 annet ledd bokstav d. I utgangspunktet er det krav om at et akseptert regnskapsspråk benyttes til utarbeidelse av konsernregnskapet. Alternativt kan et autorisert regnskapsspråk benyttes, forutsatt at det har blitt justert for å forhindre vesentlig konkurransevridning. Dersom det ikke er utarbeidet et konsernregnskap verken etter et akseptert eller autorisert regnskapsspråk, må det likevel utarbeides et regnskap etter et slikt regnskapsspråk, jf. suppleringskatteforskriften §1-5-1 annet ledd bokstav d nr. 3 og 4, se pkt. S-22-1.8.

Dersom det øverste morselskapets konsernregnskap er presentert i en annen valuta enn euro, skal inntekten regnes om fra presentasjonsvalutaen til euro ved vurderingen av om beløpsgrensen på 750 millioner euro er nådd, jf. suppleringsskatteloven § 1‑4 annet ledd. Tilsvarende regel gjelder for omregning av valuta på andre beløpsgrenser i suppleringsskatteloven. Omregningen skal være basert på gjennomsnittlig valutakurs for desember måned i det foregående regnskapsåret, jf. suppleringsskatteloven § 1‑4 annet ledd. Valutakursen skal hentes fra Den europeiske sentralbanken, jf. suppleringsskatteloven § 1‑4 fjerde ledd. Dersom Den europeiske sentralbanken ikke publiserer omregningskurs for valutaen som brukes som presentasjonsvaluta i det øverste morselskapets konsernregnskap, brukes den omregningskursen som publiseres av sentralbanken, eller tilsvarende organ, i den jurisdiksjonen hvor det øverste morselskapet er lokalisert.

Om omregning til morselskapets presentasjonsvaluta, se pkt. S-22-2.1. Om omregning fra presentasjonsvaluta til betalbar skatt, se pkt. S-22-7.1.

Suppleringsskatteforskriften § 1‑2‑1 har nærmere regler om hva slags inntekter som skal inngå ved beregningen av konsernets samlede inntekt ved vurdering av beløpsgrensen. Inntektsbegrepet er vidt definert.

I samlet inntekt inngår alle økonomiske fordeler som knytter seg til levering eller produksjon av varer, tjenesteyting eller andre normale aktiviteter for konsernet. Inntekten skal være uten fradrag for varekostnader og andre driftskostnader.

Nettoinntekter fra investeringer som er inntatt i resultatregnskapet og inntekt eller gevinster som presenteres separat som ekstraordinære eller som engangsinntekter skal også inkluderes. For finansielle enheter som ikke regnskapsfører bruttoinntekter fra enkelte transaksjoner, skal nettoinntekten medregnes så langt det er i samsvar med rapporteringen etter det øverste morselskapets regnskapsspråk, jf. suppleringsskatteforskriften § 1‑2‑1 annet ledd.

Ved anvendelsen av beløpsgrensen skal også inntekt fra unntatte enheter etter suppleringsskatteloven § 1‑3, jf. pkt. S-22-1.7, tas med så langt disse er konsolidert linje-for-linje i konsernregnskapet, jf. suppleringsskatteforskriften § 1‑2‑1 tredje ledd. Det samme gjelder for enheter som ikke konsolideres fordi de er uvesentlige, og enheter som ikke er konsolidert linje for linje fordi de er holdt for salg.

Beløpsgrensen i suppleringsskatteloven § 1‑2 beregnes samlet for konsernet. Sammensetningen av et konsern kan endres, og dersom konsernenheter inngår i konsernet deler av året, eller tas inn eller ut av linje-for-linje-konsolideringen i konsernregnskapet, vil dette normalt reflekteres i beregningen av samlet inntekt, i tråd med det som er rapportert i konsernregnskapet.

Det at konsernstrukturen endres, vil i utgangspunktet ikke påvirke de reglene som gjelder for beregning av beløpsgrensen. Unntak fra dette gjelder ved sammenslåing og deling av konsern der det er inntatt egne regler i suppleringsskatteforskriften § 1‑2‑2 og § 1‑2‑3 som presiserer hvordan beregningen av beløpsgrensen skal gjennomføres ved slike vesentlige endringer i konsernstrukturen.

En sammenslåing kan gjennomføres på ulike måter. Dette er gruppert i to hovedkategorier i suppleringsskatteforskriften § 1‑2‑2 første ledd. Sammenslåing omfatter situasjoner der:

• alle eller tilnærmet alle enheter i to eller flere konsern blir underlagt felles kontroll på en slik måte at de tilhører samme konsern, eller
• en enhet som ikke inngår i et konsern, blir underlagt samme kontroll som en annen enhet eller et konsern, slik at disse tilhører samme konsern.

Bokstav a) gjelder en sammenslåing av to eller flere etablerte konsern og sammenslåingen medfører at konsernene blir underlagt felles kontroll. Hvordan den aktuelle sammenslåingen gjennomføres er uten betydning. Det er også uten betydning hvorvidt den aktuelle sammenslåingen har blitt gjennomført etter selskapsrettslige regler for fusjon eller på annen måte (f.eks. ved vanlig oppkjøp av eierinteresser).

Det sammenslåtte konsernet anses å ha oppfylt beløpsgrensen på minst 750 millioner euro i suppleringsskatteloven § 1‑2 dersom summen av samlet inntekt inkludert i hvert konserns konsernregnskap til sammen overskred beløpsgrensen i to av de fire foregående regnskapsårene, jf. suppleringsskatteforskriften § 1‑2‑2 annet ledd. Eventuelle transaksjoner mellom konsernene i de foregående regnskapsårene skal ikke justeres ut, selv om konserninterne transaksjoner vil bli eliminert i konsernregnskapet etter sammenslåingen. Dersom vilkåret er oppfylt for to av de fire årene forut for sammenslåingsåret er det sammenslåtte konsernet omfattet fra og med sammenslåingsåret. Dersom vilkåret ikke er oppfylt må samme test gjøres i året etter sammenslåingsåret. Det sammenslåtte konsernet vil være omfattet fra og med året etter sammenslåingsåret, dersom vilkåret er oppfylt i et av de tre årene forut for sammenslåingsåret og i sammenslåingsåret.

Sammenslåinger som faller inn under bokstav b) er alle varianter der én eller flere enkeltstående enheter (som ikke har inngått i et konsern) blir slått sammen med en annet enkeltstående enhet, eller med ett eller flere eksisterende konsern, slik at disse blir underlagt felles kontroll. Bestemmelsen gjelder også der, som en del av samme arrangement, to eller flere konsern slås sammen med en enkeltstående enhet, et konsern slås sammen med to eller flere enheter, eller to eller flere grupper slås sammen med to eller flere enkeltstående enheter.

Det sammenslåtte konsernet anses å ha oppfylt beløpsgrensen på minst 750 millioner euro i suppleringsskatteloven § 1‑2 dersom summen av samlet inntekt inkludert i de enkelte enhetenes regnskap (herunder ev. konsernets konsernregnskap) til sammen overstiger beløpsgrensen i to av de fire foregående regnskapsårene, jf. suppleringsskatteforskriften § 1‑2‑2 tredje ledd.

Ved ulike regnskapsår tas utgangspunkt i overtakende enhet/konsern sitt regnskapsår, og regnskap for overdragende enhet/konsern inkluderes fullt ut i det regnskapsår hvor avslutningsdato inngår.

Reglene om sammenslåing regulerer tilfellene hvor ingen av enhetene eller konsernene som er omfattet av sammenslåingen på selvstendig grunnlagt var omfattet av suppleringsskatteloven før sammenslåingen. Dersom enten overtakende enhet/konsern eller overdragende enhet/konsern er eller blir omfattet av suppleringsskatteloven § 1‑2 på selvstendig grunnlag i transaksjonsåret, uavhengig av sammenslåingen, er det ikke nødvendig å gjøre beregninger for det sammenslåtte konsernet.

Med deling av konsern menes situasjoner hvor et konsern blir delt i to eller flere konsern slik at enhetene i konsernet ikke lenger konsolideres av det samme øverste morselskapet, jf. suppleringsskatteforskriften § 1‑2‑3 første og annet ledd. Hvordan den aktuelle delingen gjennomføres er uten betydning. Det er også uten betydning hvorvidt den aktuelle delingen har blitt gjennomført, etter selskapsrettslige regler for fisjon eller på annen måte.

Generelt vil avhendelse av en enkelt konsernenhet ikke anses som en deling av konsernet. Unntak gjøres for avhendelse av konsernenhet med fast driftssted i utlandet hvor hovedenheten og det faste driftsstedet vil kunne danne et nytt konsern etter reglene i suppleringsskatteloven, jf. suppleringsskatteforskriften §1-5-1 første ledd bokstav a nr. 2.

Deling av konsern omfatter ikke situasjoner hvor et konsern selger en eller flere enheter til et annet konsern. I slike tilfeller medfører ikke salget at det opprettes et nytt konsern for suppleringsskatteformål.

Reglene i suppleringsskatteforskriften § 1‑2‑3 kommer kun til anvendelse der konsernet før deling var omfattet av suppleringsskattelovens regler.

Ved deling av et konsern i to eller flere konsern, skal det enkelte konsern anses for å ha møtt inntektsterskelen det første regnskapsåret som avsluttes etter delingen, dersom det har en inntekt på minst 750 millioner euro i delingsåret. Ved deling av konsern kan med andre ord vilkårene i suppleringsskatteloven § 1‑1 anses oppfylt allerede i delingsåret. For det andre til fjerde regnskapsåret som avsluttes etter delingsåret, anses det enkelte konsernet for å ha overskredet inntektsterskelen dersom det har en inntekt på minst 750 millioner euro i minst to av regnskapsårene etter delingen, inklusive delingsåret, jf. suppleringsskatteforskriften § 1‑2‑3 annet ledd.

Er vilkåret ikke oppfylt i delingsåret, vil det enkelte konsern etter delingen først anses å ha overskredet beløpsgrensen når det har en inntekt på minst 750 millioner euro i to av de fire siste regnskapsårene etter delingen. Vurderingen av beløpsgrensen og vilkårene i suppleringsskatteloven § 1‑1, jf. suppleringsskatteforskriften § 1‑2‑3, må vurderes separat for hvert av de nye konsernene etter delingen.