Reglene om suppleringsskatt gjelder for enheter (herunder faste driftssteder) som inngår i et konsern og felleskontrollert virksomhet og dens underenheter med tilknytning til et konsern, jf. suppleringsskatteloven § 1‑2, slik konsern er definert i suppleringsskatteforskriften § 1‑5‑1 første ledd bokstav a, se pkt. S-22-1.3.

En konsernenhet er definert som en enhet som inngår i et konsern, og fast driftssted som tilhører en slik konsernenhet (hovedenheten), jf. suppleringsskatteforskriften § 1‑5‑1 første ledd bokstav e. Definisjon av enhet og hva som ligger i begrepet «inngår i konsern» er omtalt i pkt. S-22-1.3. Et fast driftssted som er en konsernenhet etter suppleringsskatteforskriften § 1‑5‑1 første ledd bokstav e, skal behandles separat fra hovedenheten og hovedenhetens andre faste driftssteder, se pkt. S-22-2.5.

Enheter holdt for salg og enheter som er utelatt fra øverste morselskaps konsernregnskap utelukkende av hensyn til størrelse eller vesentlighetsgrunner (uvesentlige enheter) anses også som konsernenheter, jf. suppleringsskatteforskriften § 1‑5‑1 første ledd bokstav a nr. 1, se pkt. S-22-1.3.

Enheter konsolidert etter egenkapitalmetoden anses ikke som konsernenheter. Slike enheter kan imidlertid, dersom de oppfyller vilkårene til å anses som såkalt «Felleskontrollert virksomhet» i suppleringsskatteloven § 6‑3, likevel omfattes av loven. Om felleskontrollert virksomhet, se pkt. S-22-1.6.

Unntatte enheter, jf. pkt. S-22-1.7, regnes ikke som konsernenheter, jf. suppleringsskatteforskriften § 1‑5‑1 første ledd bokstav e tredje punktum.

Suppleringsskattelovens formål er å sikre at konsern som omfattes av loven blir skattlagt med en effektiv skattesats på minst 15 % i alle jurisdiksjoner hvor konsernet driver virksomhet. En rekke av lovens regler er derfor i stor grad knyttet til hvor en enhet anses lokalisert. Dette gjelder blant annet reglene om beregning av effektiv skattesats og reglene om beregning av suppleringsskatt som angir at beregningene skal gjøres på jurisdiksjonsnivå, se pkt. S-22-5.

Hvor enheter skal anses lokalisert er regulert i suppleringsskatteforskriften § 1‑5‑2. Utgangspunktet er at en enhet skal anses lokalisert i den jurisdiksjonen der den etter internretten i det aktuelle landet anses skattemessig hjemmehørende. Der enheten ikke anses hjemmehørende etter internretten i noe land, skal enheten anses lokalisert i den jurisdiksjonen der den er opprettet, jf. suppleringsskatteforskriften § 1‑5‑2 første ledd. Dersom enheten etter disse reglene anses lokalisert i mer enn én jurisdiksjon, er det inntatt egne regler i suppleringsskatteforskriften § 1‑5‑2 fjerde ledd for å avgjøre hvor enheten skal anses lokalisert for suppleringsskatteformål. En enhet skal etter suppleringsskatteloven kun anses lokalisert i én jurisdiksjon.

En enhet med deltakerfastsetting, jf. suppleringsskatteforskriften § 3‑5‑1, anses som hovedregel som statsløs, jf. suppleringsskatteforskriften § 1‑5‑2 annet ledd, se pkt. S-22-2.6. Dersom enheten med deltakerfastsetting er det øverste morsselskapet eller et morselskap som er skattepliktig etter skatteinkluderingsregelen, jf. suppleringsskatteloven § 2‑1 til 2-3, anses imidlertid enheten for lokalisert i den jurisdiksjonen der den er opprettet.

Et fast driftssted, jf. suppleringsskatteforskriften § 1‑5‑1 første ledd bokstav l, anses i utgangspunktet for å være lokalisert i den jurisdiksjonen hvor virksomheten drives. Detaljerte regler for å bestemme hvor et fast driftssted er lokalisert, er inntatt i suppleringsskatteforskriften § 1‑5‑2 tredje ledd, se pkt. S-22-2.5.