S-22-1.8 Regnskapsspråk som skal benyttes ved beregning av skattegrunnlaget

Ved beregning av konsernenheters justerte resultat og justerte skatter skal som hovedregel det regnskapsspråket som benyttes ved utarbeidelsen av det øverste morselskapets konsernregnskap legges til grunn, jf. suppleringsskatteloven § 3‑1 første ledd, jf. suppleringsskatteforskriften § 1‑5‑1 annet ledd bokstav i. Konsernenhetens regnskapsmessige resultat, som er utgangspunktet for beregning av justert resultat og justerte skatter, må omregnes til øverste morselskaps presentasjonsvaluta dersom det er beregnet i en annen valuta, jf. suppleringsskatteloven § 1‑4 første ledd, og pkt. S-22-2.1.

Konsernregnskap er i utgangspunktet definert som regnskap utarbeidet av en enhet i samsvar med et akseptert regnskapsspråk, som viser eiendeler, gjeld, inntekter, kostnader og kontantstrømmer til den enheten og alle enhetene som den har kontrollerende eierinteresse i, som om de var én økonomisk enhet, jf. suppleringsskatteforskriften § 1‑5‑1 annet ledd bokstav d nr. 1. Tilsvarende for en hovedenhet og dets faste driftssted, som etter suppleringsskatteforskriften § 1‑5‑1 første ledd bokstav a nr. 1 også er definert som et konsern, jf. suppleringsskatteforskriften § 1‑5‑1 annet ledd bokstav d nr. 2.

Aksepterte regnskapsspråk er definert i en uttømmende liste i suppleringsskatteforskriften § 1‑5‑1 annet ledd bokstav a. Detter omfatter International Financial Reporting Standards (IFRS) og et sett av generelt aksepterte regnskapsprinsipper i:

  • Australia,
  • Brasil,
  • Canada,
  • EU,
  • EØS,
  • Hong Kong (Kina),
  • Japan,
  • Mexico,
  • New Zealand,
  • Kina,
  • India,
  • Sør-Korea,
  • Russland,
  • Singapore,
  • Sveits,
  • Storbritannia, og
  • USA.

Dersom konsernregnskapet ikke er utarbeidet i samsvar med et akseptert regnskapsspråk kan det benyttes et autorisert regnskapsspråk, men da må regnskapet justeres for å forhindre vesentlig konkurransevridning, jf. suppleringsskatteloven § 3‑1 tredje ledd og suppleringsskatteforskriften § 1‑5‑1 annet ledd bokstav d nr. 3. Vesentlig konkurransevridning er definert som avvik på mer enn 75 millioner euro i et regnskapsår, sammenlignet med anvendelse av IFRS, jf. suppleringsskatteforskriften § 1‑5‑1 annet ledd bokstav e. En slik vesentlig konkurransevridning skal justeres slik at behandlingen blir i samsvar med behandlingen etter IFRS, jf. suppleringsskatteloven § 3‑1 femte ledd.

Autorisert regnskapsspråk er definert som et regnskapsspråk som er tillatt benyttet av et autorisert standardsettende organ i den jurisdiksjon hvor konsernenheten er lokalisert, jf. suppleringsskatteforskriften § 1‑5‑1 annet ledd bokstav b. Med autorisert standardsettende organ menes organ som kan foreskrive, etablere eller akseptere regnskapsspråk til bruk for finansiell rapportering i jurisdiksjonen, jf. suppleringsskatteforskriften § 1‑5‑1 annet ledd bokstav h.

Dersom det øverste morselskapet ikke utarbeider konsernregnskap etter et akseptert eller et autorisert regnskapsspråk som beskrevet ovenfor, er konsernregnskapet det regnskapet som ville ha blitt utarbeidet dersom det øverste morselskapet var forpliktet til å utarbeide slikt regnskap i samsvar med et akseptert regnskapsspråk, eller eventuelt et annet regnskapsspråk som har blitt justert for å forhindre vesentlig konkurransevridning, jf. suppleringsskatteloven § 3‑1 fjerde ledd og suppleringsskatteforskriften § 1‑5‑1 fjerde ledd. Dette innebærer imidlertid ikke at det må utarbeides konsernregnskap dersom det øverste morselskapet i samsvar med et akseptert regnskapsspråk ikke har foretatt konsolidering linje for linje, (for eksempel i tilfeller hvor konsolideringsunntaket for investeringsenheter etter IFRS 10 anvendes), jf. suppleringsskatteforskriften § 1‑5‑1 femte ledd.

Som et unntak for tilfeller hvor det ikke er praktisk mulig å beregne konsernenhetens regnskapsmessige resultat på grunnlag av det øverste morselskapets regnskapsspråk, kan et annet akseptert eller autorisert regnskapsspråk benyttes jf. suppleringsskatteloven § 3‑1 annet ledd. Følgende vilkår må være oppfylt:

  • konsernenhetens regnskap er ført i samsvar med dette regnskapsspråket,
  • informasjonen i regnskapet er pålitelig, og
  • regnskapsmessig resultat blir justert i samsvar med det regnskapsspråket som benyttes ved utarbeidelsen av konsernregnskapet, dersom anvendelse av et annet prinsipp eller regnskapsspråk på inntektsposter, kostnadsposter eller transaksjoner gir permanente avvik som overstiger 1 million euro,
  • ved bruk av et autorisert regnskapsspråk, skal det justeres for vesentlig konkurransevridning.

Dersom det er benyttet et regnskapsspråk som verken er akseptert eller autorisert vil det første vilkåret ikke være oppfylt. Konsernenhetens regnskapsmessige resultat må omregnes til øverste morselskaps presentasjonsvaluta dersom det er beregnet i en annen valuta, jf. suppleringsskatteloven 1-4 første ledd, og pkt. S-22-2.1.

Kravet til at regnskapet er pålitelig forutsetter at det er etablert internkontroll som sikrer at alle transaksjoner blir korrekt registrert i regnskapet.

Det må foretas justeringer i to tilfeller. Regnskapsmessig resultat må justeres i samsvar med det regnskapsspråket som benyttes ved utarbeidelsen av konsernregnskapet, dersom anvendelse av et annet prinsipp eller regnskapsspråk på inntektsposter, kostnadsposter eller transaksjoner gir permanente avvik som overstiger 1 million euro. Dersom regnskapet som benyttes er utarbeidet i samsvar med et regnskapsspråk som ikke er et akseptert regnskapsspråk, må i tillegg regnskapsmessig resultat justeres for å forhindre vesentlig konkurransevridning, jf. suppleringsskatteforskriften § 1‑5‑1 annet ledd bokstav e.

Konsekvensen av at vilkårene ovenfor ikke er oppfylt, er at konsernenhetens regnskapsmessige resultat likevel må beregnes på grunnlag av øverste morselskaps regnskapsspråk.

Dette unntaket forventes ikke å komme til anvendelse ofte. Dette fordi et konsern normalt sørger for å konvertere regnskapet for alle konsernenheter til øverste morselskap sitt regnskapsspråk som ledd i sin konsolideringsprosess. Bestemmelsen vil imidlertid kunne komme til anvendelse i noen tilfeller, f.eks. i forbindelse med nylig foretatte oppkjøp hvor slik konvertering enda ikke har skjedd.