Suppleringsskatteloven § 5‑5 åpner for at suppleringsskatten for en jurisdiksjon kan settes til null dersom konsernets samlede inntekt og resultat i jurisdiksjonen er under visse terskler. Bakgrunnen for unntaket er administrative hensyn. Konsern skal ikke behøve å bruke ressurser på å beregne effektiv skattesats mv. i jurisdiksjoner hvor en eventuell suppleringsskatt uansett ville være ubetydelig.

Etter suppleringsskatteloven § 5‑5 kan rapporterende konsernenhet velge å sette suppleringsskatten til null for en jurisdiksjon dersom:

• gjennomsnittlig samlet inntekt i jurisdiksjonen er mindre enn 10 millioner euro, og
• gjennomsnittlig samlet resultat i jurisdiksjonen er mindre enn en million euro.

Beløpsgrensene i suppleringsskatteloven § 5‑5 er angitt i euro. Regler om omregning av presentasjonsvaluta til euro er inntatt i suppleringsskatteloven § 1‑2, se pkt. S-22-1.4.2.

Den rapporterende konsernenheten kan gjøre et ettårsvalg for å påberope seg unntaket for en jurisdiksjon. Hvorvidt vilkårene er oppfylt må vurderes for valgåret. Dersom vilkårene i suppleringsskatteloven § 5‑5, jf. suppleringsskatteforskriften § 5‑5‑1, er oppfylt for en jurisdiksjon, settes suppleringsskatt for den aktuelle jurisdiksjonen for regnskapsåret til null. Anvendelse av unntaket innebærer at konsernet ikke behøver å beregne effektiv skattesats og suppleringsskatt etter de alminnelige beregningsreglene i kapittel 5 ref. se pkt. S-22-5. Regelen gjelder imidlertid ikke for eventuell etterberegnet suppleringsskatt.

Hvor en enhet skal anses lokalisert er regulert i suppleringsskatteforskriften § 1‑5‑2, se pkt. S-22-1.5.

For en konsernenhet lokalisert i en jurisdiksjon der suppleringsskatteloven § 5‑5 anvendes det første året konsernet er underlagt suppleringsskattereglene, skal overgangsåret for konsernenheten utsettes til det første året unntaket ikke lenger anvendes for den aktuelle jurisdiksjonen, se også pkt. S-22-3.7.10.

Etter suppleringsskatteforskriften § 5‑5‑1 første ledd er samlet inntekt summen av regnskapsmessig inntekt som er lagt til grunn i konsernregnskapet for konsernenhetene i jurisdiksjonen i regnskapsåret, justert i samsvar med suppleringsskatteloven kapittel 3. Justeringene begrenses til det som har betydning for konsernenhetens inntekt. Dette inkluder alle justeringer etter suppleringsskatteloven § 3‑2 til § 3‑5 samt eventuelle justeringer etter kapittel 6 og 7 i den grad disse har påvirket konsernenhetens inntekt, og ikke bare kostnadene.

Samlet resultat utgjør summen av konsernenhetenes justerte overskudd for jurisdiksjonen, fratrukket summen av konsernenhetenes justerte underskudd.

Ved beregningen av samlet inntekt og samlet resultat inngår også inntekt og resultat fra minoritetseide konsernenheter og minoritetseide underkonsern lokalisert i jurisdiksjonen, jf. suppleringsskatteforskriften § 5‑5‑1 første ledd tredje punktum. Bakgrunnen er at det for unntakets del skal gjøres en gjennomsnittsberegning for alle konsernenheter i jurisdiksjonen. Minoritetseide konsernenheter og minoritetseide underkonsern lokalisert i jurisdiksjonen omfattes ettersom de er konsernenheter.

For beregning av gjennomsnittlig samlet inntekt og resultat inkluderes inneværende og to foregående regnskapsår, jf. suppleringsskatteloven § 5‑5 annet ledd. Dersom det ikke var noen konsernenheter med inntekt eller justert underskudd i jurisdiksjonen det første eller annet foregående regnskapsåret, skal disse årene holdes utenfor ved gjennomsnittsberegningen for den aktuelle jurisdiksjonen, jf. suppleringsskatteforskriften § 5‑5‑1 annet ledd. Dette betyr blant annet at regnskapsår hvor konsernet ikke har konsernenheter i en aktuell jurisdiksjon ikke skal inkluderes i gjennomsnittsberegningen. For regnskapsår før regelverket trådte i kraft vil ikke konsernet anses å ha konsernenheter med inntekt og resultat i noen jurisdiksjon. Beregningen av terskelverdier skal da kun gjøres basert på tall for det inneværende regnskapsåret.

Gjennomsnittsberegningen i § 5‑5 annet ledd bygger på en forutsetning om at regnskapsårene har lik lengde, jf. kommentaren til art. 5.5.2 (punkt 86). Suppleringsskatteforskriften § 5‑5‑1 tredje ledd angir at dersom ett av regnskapsårene som inngår ved gjennomsnittsberegningen etter suppleringsskatteloven § 5‑5 annet ledd er kortere enn tolv måneder, skal inntekt og justert resultat for dette regnskapsåret justeres forholdsmessig til å tilsvare tolv måneder.

Dersom inntekten eller resultatet for konsernenheter i jurisdiksjonen endres for et tidligere regnskapsår, slik at samlet inntekt eller samlet resultat reduseres, kan ikke unntaket påberopes for de tidligere regnskapsårene, jf. suppleringsskatteforskriften § 5‑5‑1 fjerde ledd første punktum. Unntaket faller bort for tidligere år dersom en slik endring øker samlet inntekt eller resultat, slik at disse størrelsene overstiger tersklene i tidligere regnskapsår. I slike tilfeller skal det beregnes en etterberegnet suppleringsskatt, jf. suppleringsskatteforskriften § 5‑5‑1 fjerde ledd annet punktum, se pkt. S-22-5.6.

Ved gjennomsnittsberegningen av samlet inntekt og samlet resultat skal det ikke justeres for perioder hvor konsernenheter ikke er en del av konsernet (dvs. kjøp og salg), utover det som fremgår av regnskapet.

Reglene gjelder ikke for statsløse konsernenheter og investeringsenheter, jf. suppleringsskatteloven § 5‑5 tredje ledd. Slike enheter får beregnet suppleringsskatt separat, og ikke samlet med øvrige konsernenheter i en jurisdiksjon. Fordi det uansett måtte gjøres egne beregninger for disse enhetene, ville unntaksbestemmelsen ikke gitt en slik forenkling som er formålet med bestemmelsen. Siden slike enheter ikke kan påberope seg unntaksbestemmelsen, skal inntekt og resultat for slike konsernenheter heller ikke medregnes ved beregningen av om terskelbeløpene er overskredet, jf. annet ledd.

Se også omtale av Safe Harbour-reglene pkt. S-22-6.4.