De midlertidige Safe Harbour-reglene knyttet til land-for-land-rapportering, som er inntatt i suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑30 til § 5‑7‑38, er innført for å forenkle og redusere administrasjons- og etterlevelseskostnader for de berørte konsernene i en overgangsperiode.

Safe Harbour-regelen knyttet til land-for-land-rapportering gjelder for regnskapsår som begynner senest 31. desember 2026, men ikke for regnskapsår som slutter etter 30. juni 2028. Dermed vil den i praksis normalt kunne gjelde for tre regnskapsår (2024 til 2026 for konsern som bruker kalenderåret som regnskapsår).

Når det gjelder den midlertidige Safe Harbour-regelen knyttet til land-for-land-rapportering, kan denne, bortsett fra det første året konsernet omfattes av reglene i en jurisdiksjon, kun påberopes dersom den rapporterende konsernenheten har benyttet den for den aktuelle jurisdiksjonen eller undergruppen for det foregående regnskapsåret, jf. suppleringskatteforskriften § 5‑70‑30 annet ledd.

Konsernet kan ikke benytte denne Safe Harbour-regelen i en jurisdiksjon, dersom konsernet i et tidligere år ikke benyttet den for den aktuelle jurisdiksjonen eller undergruppen, jf. suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑37 bokstav d. Dette gjelder imidlertid ikke dersom konsernet ikke hadde konsernenheter lokalisert i jurisdiksjonen i de foregående regnskapsårene, jf. suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑37 bokstav d.

Hvor en enheter skal anses lokalisert er regulert i suppleringsskatteforskriften § 1‑5‑2, se pkt. S-22-1.5.

Dersom konsernet kvalifiserer for, og velger å bruke Safe Harbour-regelen knyttet til land-for-land-rapportering for en jurisdiksjon, settes suppleringsskatten, inkludert etterberegnet suppleringskatt, for den aktuelle jurisdiksjonen eller undergruppen, etter skatteinkluderingsregelen og skattefordelingsregelen, til null. Kvalifisert nasjonal suppleringsskatt i Norge settes også til null.

Safe Harbour-regelen baserer seg på inntekts- og resultatopplysninger fra konsernets kvalifiserte land-for-land-rapport og skattekostnaden fra konsernets kvalifiserte regnskap, jf. suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑30 første ledd.

Den midlertidig Safe Harbour-regelen knyttet til land-for-land rapportering oppstiller tre alternative tester, se pkt. S-22-6.2.2.

For at et konsern kan anvende de midlertidig Safe Harbour reglene oppstilles det også krav til at land-for-land rapporten og regnskapstallene skal anses kvalifiserte, se pkt. S-22-6.2.3.

Enkelte enheter er i noen tilfeller underlagt spesiell behandling eller er avskåret fra å anvende de midlertidige Safe Harbour-reglene knyttet til land-for-land rapportering, se, pkt. S-22-6.2.5, pkt. S-22-6.2.6 og pkt. S-22-6.2.7. I tillegg er det inntatt egne regler om hybride arbitrasjearrangementer, som er ment å hindre misbruk av de midlertidige Safe Harbour-reglene knyttet til land-for-land rapportering, og som i noen tilfeller medfører at konsernet ikke kan anvende reglene, se pkt. S-22-6.2.8.

Den midlertidige Safe Harbour-regelen knyttet til land-for-land rapportering gjelder også for felleskontrollert virksomhet og dens underenheter selv om disse ikke er inkludert i land-for-land rapporten. For slike gjelder det særlige regler i suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑33, se pkt. S-22-6.2.4.

De midlertidige Safe Harbour-reglene knyttet til land-for-land rapportering kan også anvendes for enheter holdt for salg, selv om disse ikke er inkludert i land-for-land-rapporten, se imidlertid enkelte presiseringer i pkt. S-22-6.2.2. Forutsetningen er at enheten som er holdt for salg er lokalisert i en jurisdiksjon hvor vilkårene for midlertid Safe Harbour knyttet til land-for-land regelverket er oppfylt, se pkt. S-22-6.2.2.

Dersom et konsern ikke har plikt til å levere land-for-land-rapport kan det likevel benytte seg av Safe Harbour-regelen ved å gi relevante opplysninger på samme vilkår i sin melding for suppleringsskatt. Med samme vilkår menes beløp som ville ha vært rapportert i en kvalifisert land-for-land rapport, etter kravene for land-for-land rapportering i det øverste morselskapets jurisdiksjon og øvrige vilkår for bruk av Safe Harbour-reglene oppfylles, jf. suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑38. Dersom det øverste morselskapets jurisdiksjon ikke har regler om land-for-land rapportering, skal beløpene beregnes basert på kravene som følger av den endelige rapporten om BEPS-handlingsplanens tiltak 13.

Ved bruk av de de midlertidige Safe Harbour-reglene knyttet til land-for-land rapportering forskyves reglene om utsatt skatt i overgangsår, se pkt. S-22-3.7.10, og valgadgang ved underskudd, se pkt. S-22-3.7.11, til første år konsernet ikke lenger kvalifiserer for eller påberoper seg Safe Harbour-regelen for jurisdiksjonen, eller den aktuelle undergruppen.

Vurderingen av om vilkårene for å anvende den midlertidige Safe Harbor-regelen er oppfylt skal skje på grunnlag av opplysninger fra alle enheter og faste driftssteder som er lokalisert i den testede jurisdiksjonen, jf. suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑30 femte ledd. I denne sammenhengen regnes alle konsernenheter, herunder minoritetseide konsernenheter, som er lokalisert i samme jurisdiksjon som en testet jurisdiksjon.

Dersom vilkårene under den midlertidig Safe Harbour-regelen knyttet til land-for-land rapportering ikke er oppfylt i den jurisdiksjonen enheten anses lokalisert i etter suppleringsskatteloven § 1‑5‑2, se pkt. S-22-1.5, kan konsernenheten ikke anvende den midlertidige Safe Harbour-regelen. Dette gjelder også i tilfeller der enheten ev. anses lokalisert i en annen jurisdiksjon etter land-for-land rapporteringsregelverket.

Safe Harbour-reglene kommer kun til anvendelse på konsernenheter lokalisert i en jurisdiksjon etter suppleringsskatteforskriften § 1‑5‑2 som oppfyller vilkårene nedenfor. Dersom en enhet er lokalisert i ulike jurisdiksjoner etter suppleringsskatteloven og land-for-land regelverket, skal lokalisering etter suppleringsskatteloven legges til grunn ved vurderingen av om land-for-land Safe Harbour kan benyttes.

For felleskontrollert virksomhet gjelder det egne regler om hva som utgjør en testet jurisdiksjon, jf. suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑30 femte ledd, se pkt. S-22-6.2.4.

For å kunne anvende reglene, må konsernet oppfylle en av følgende tre alternative tester etter suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑30 første ledd bokstav a til c. De alternative testene omtales ofte som

• bagatellmessig inntekt og resultat, jf. suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑30 første ledd bokstav a
• forenklet beregning av effektiv skattesats, jf. suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑30 første ledd bokstav b, og
• rutinemessig overskudd, jf. suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑30 første ledd bokstav c.

Hver av testene er nærmere omtalt nedenfor.

• a) Bagatellmessig inntekt og resultat:

Konsernets totale inntekt i jurisdiksjonen må være under 10 millioner euro og resultat før skattekostnad må være mindre enn en million euro for jurisdiksjonen, ifølge konsernets kvalifiserte land-for-land-rapport for regnskapsåret.

Total inntekt utgjør konsernets totale inntekt i en jurisdiksjon som rapportert i dets kvalifiserte land-for-land-rapport, jf. suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑30 tredje ledd bokstav f.

Resultat før skattekostnad er konsernets resultat før skattekostnad i en jurisdiksjon som rapportert i dets kvalifiserte land-for-land-rapport, jf. suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑30 tredje ledd bokstav g.

Dersom konsernet har enheter som er holdt for salg, jf. suppleringsskatteforskriften § 1‑5‑1 første ledd bokstav a nr. 1, kan ikke konsernet anvende denne testen i den aktuelle jurisdiksjonen dersom total inntekt fra land-for-land-rapporten og total inntekt fra enheten(e) som holdes for salg lokalisert i den aktuelle jurisdiksjonen, samlet tilsvarer eller er høyere enn 10 millioner euro.

• b) Forenklet beregning av effektiv skattesats:

Konsernet må ha en forenklet effektiv skattesats i jurisdiksjonen for regnskapsåret som er lik eller høyere enn 15 % for regnskapsår som begynner i 2023 og 2024, 16 % for 2025 og 17 % for 2026, jf. suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑30 første ledd bokstav b. Forenklet effektiv skattesats utgjør forenklede omfattede skatter i jurisdiksjonen delt på resultat før skattekostnad for jurisdiksjonen slik dette fremgår av konsernets kvalifiserte land-for-land-rapport, jf. suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑30 tredje ledd bokstav b.

Forenklede omfattede skatter beregnes som skattekostnaden i konsernets kvalifiserte regnskap justert for skatter som ikke er omfattede skatter og usikre skatteposisjoner, jf. suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑30 tredje ledd bokstav a.

Skattekostnad i den jurisdiksjonen der det faste driftsstedet er lokalisert, knyttet til det faste driftsstedets inntekt, kan bare inkluderes i den forenklede beregningen av effektiv skattesats i jurisdiksjoner der det faste driftsstedet er lokalisert. Skattekostnaden knyttet til et fast driftssteds inntekt skal ikke inkluderes i testen av effektiv skattesats i jurisdiksjonen hvor hovedenheten er lokalisert. Dersom et fast driftssted er lokalisert i en jurisdiksjon hvor de midlertidig Safe Harbour reglene knyttet til land-for-land rapportering ikke kommer til anvendelse må imidlertid konsernet beregne den effektive skattesatsen etter de ordinære reglene i suppleringsskatteloven § 5‑1. I slike tilfeller skal det gjøres en fordeling av hovedenhetens skatt til det faste driftsstedet i tråd med suppleringsskatteforskriften § 4‑1‑3, se pkt. S-22-3.3.2.

OECD har i januar 2025 utgitt en administrativ veiledning som strammer inn overgangsreglene for utsatte skatteposisjoner. For beregning av forenklede omfattede skatter innebærer reglene at det ikke kan tas med utsatte skattekostnader som skyldes reversering av utsatte skattefordeler som på nærmere vilkår oppstår på grunnlag av myndighetsarrangement eller lignende ordninger som valg og beslutninger eller innføring av nye selskapsskatteregler i jurisdiksjoner som ikke tidligere har hatt selskapsskattesystem, se pkt. S-22-3.7.10. Utsatte skattekostnader som skyldes reversering av utsatte skattefordeler som er omfattet av reglene om overgangsperiode kan likevel tas med ved beregningen av forenklede omfattede skatter. Slik forskrift forelå ikke ved avslutningen av redaksjonen for Skatte-ABC 2025/26.

• c) Rutinemessige overskudd:

Konsernets resultat før skattekostnad må være lik eller lavere enn det substansbaserte inntektsfradraget i jurisdiksjonen beregnet på samme måte som i suppleringsskatteloven § 5‑3, se pkt. S-22-5.4.3.

Resultat før skattekostnad er konsernets resultat før skattekostnad i en jurisdiksjon som rapportert i dets kvalifiserte land-for-land-rapport, jf. suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑30 tredje ledd bokstav g. Dersom resultat før skattekostnad i den kvalifiserte land-for-land-rapporten er null eller negativ, anses jurisdiksjonen å oppfylle vilkårene for rutinemessig overskudd. I en slik situasjon er det ikke behov for å beregne det substansbaserte inntektsfradraget for å oppfylle testen.

Ved beregningen av det substansbaserte inntektsfradraget skal det ikke tas hensyn til kvalifiserte lønnskostnader og kvalifiserte fysiske eiendeler til enheter som ikke er konsernenheter under land-for-land regelverket (f.eks. enheter som holdes for salg) eller under suppleringsskatteloven (f.eks. unntatte enheter etter suppleringsskatteloven § 1‑3). Dersom en konsernenhet er lokalisert i ulike jurisdiksjoner etter land-for-land regelverket og suppleringsskatteloven, skal dens kvalifiserte lønnskonstander og kvalifiserte fysiske eiendeler utelates fra beregningen av det substansbaserte inntektsfradraget ved beregningen av rutinemessig overskudd i begge jurisdiksjoner. Hvor en enhet skal anses lokalisert for suppleringsskatteformål er regulert i suppleringsskatteforskriften § 1‑5‑2, se pkt. S-22-1.5.

For at de midlertidige Safe Harbour-reglene knyttet til land-for-land-rapportering skal kunne benyttes, må land-for-land-rapporten være kvalifisert. Rapporten må være utarbeidet i samsvar med land-for-land regelverket i øverste morselskaps, eller den rapporterende enhetens jurisdiksjon. I tillegg stilles det krav om at beregningen av totale inntekter og resultat før skattekostnad i land-for-land rapporten må være utarbeidet på grunnlag av et kvalifisert regnskap, jf. suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑30 tredje ledd bokstav d. Dersom det øverste morselskapets jurisdiksjon ikke har regler om land-for-land rapportering, skal beløpene beregnes basert på kravene som følger av den endelige rapporten om BEPS -handlingsplanens tiltak 13, jf. suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑38. Tilsvarende krav til at grunnlaget for beregningene er basert på et kvalifisert regnskap må gjelde også i slike tilfeller.

Et regnskap anses som kvalifisert hvis det er basert på konsistente data og oppfyller ett av følgende vilkår, jf. suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑30 tredje ledd bokstav e:

• Regnskapet er brukt ved utarbeidelsen av det øverste morselskapets konsernregnskap, se pkt. S-22-1.8,
• Den enkelte konsernenhetens regnskap, når dette er utarbeidet i samsvar med et akseptert eller autorisert regnskapsspråk, og informasjonen der er pålitelig, jf. suppleringskatteforskriften § 1‑5‑1 annet ledd bokstav d nr. 3 og 4, se pkt. S-22-1.8,
• For konsernenheter som utelukkende på grunn av størrelse eller vesentlighet er utelatt fra det konsoliderte konsernregnskapet; det regnskap som benyttes av morselskapet i dets land-for-land-rapportering, eller
• For faste driftssteder hvor nødvendige opplysninger ikke kan hentes fra regnskap som nevnt i nr. 1 eller 2 over, et eventuelt regnskap utarbeidet av hovedenheten til bruk for finansiell rapportering, skatterapportering eller internkontroll. Eventuelt tap fra det faste driftsstedet som allerede er medtatt i hovedenhetens regnskap må ikke i tillegg regnes med for det faste driftsstedet.

Kravet til konsistente data innebærer at alle data brukt i beregningene må komme fra samme kvalifiserte regnskap. Unntak gjelder for utsatt skatt dersom dette kun finnes på konsolideringsnivå og ikke i enhetens egne regnskap. I slike tilfeller skal utsatt skatt hentes fra det konsoliderte regnskapet. Alle data for samme jurisdiksjon, unntatt for uvesentlige enheter og faste driftssteder, må komme fra samme type kilde. Typen kilde kan enten være regnskap brukt ved utarbeidelse av de øverste morselskapets konsernregnskap eller den enkelte konsernenhetens regnskap jf. suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑30 tredje ledd bokstav e henholdsvis nr. 1 og 2. For ikke-vesentlige konsernenheter og faste driftssteder kan data hentes fra kilder som definert i suppleringskatteforskriften § 5‑7‑30 tredje ledd bokstav e nr. 3 og 4.

Kravet til kvalifisert land-for-land rapport og kvalifisert regnskapsdata vurderes for den enkelte testede jurisdiksjonen, jf. pkt. S-22-6.2.1. Dersom kravet til konsistent data ikke er oppfylt, diskvalifiseres jurisdiksjonen fra de midlertidige Safe Harbour-reglene knyttet til land-for-land rapportering. Konsernet kan imidlertid anvende den midlertidige Safe Harbour-regelen knyttet til land-for-land rapportering for øvrige testede jurisdiksjoner, så lenge vilkårene der er oppfylt.

Selv om beregninger under denne Safe Harbour-regelen i noen tilfeller vil avvike fra det som ville blitt beregnet etter reglene i suppleringsskatteloven, skal regnskapene ikke justeres, med mindre dette følger av suppleringsskatteforskriften, jf. suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑30 fjerde ledd. Dette har bakgrunn i ønsket om klare og praktiske regler, og at det på generelt grunnlag kan forventes at avvik i én retning, vil oppveies av avvik i motsatt retning.

Effekter av oppkjøpsmetoden inngår ikke i ordinær beregning av suppleringsskatt, da disse effektene ofte vil resultere i balanser som avviker vesentlig fra skattemessig verdi. I de fleste tilfeller vil ikke slike effekter være inkludert i land-for-land rapporteringen. Men, dersom effekter av oppkjøpsmetoden er medregnet i det kvalifiserte regnskapet for en konsernenhet, er det gitt regler for hvordan dette skal justeres for i suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑31.

Resultat før skattekostnad skal justeres dersom konsernet har netto urealiserte tap basert på regnskapsføring til virkelig verdi, på over 50 millioner euro i en jurisdiksjon, jf. suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑36. Med netto urealisert tap basert på regnskapsføring til virkelig verdi menes summen av alle tap, redusert med eventuelle gevinster, som skyldes endringer i virkelig verdi av eierinteresser, med unntak for porteføljeinvesteringer, jf. suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑36. Slike tap vil anses som fritatte egenkapitalgevinster eller -tap, jf. suppleringsskatteforskriften § 3‑2‑1, og skal trekkes ut av de ordinære beregningene av justert resultat, jf. suppleringsskatteloven § 3‑2 første ledd bokstav c. Ved å unnta slike tap, dersom de er over en vesentlighetsterskel på 50 millioner euro, blir resultatet av anvendelsen av Safe Harbour-regelen bedre i samsvar med de ordinære reglene.

De midlertidige Safe Harbour-reglene knyttet til land-for-land rapportering gjelder også for felleskontrollerte virksomheter og deres underenheter. For felleskontrollerte virksomheter og dens eventuelle underenheter, skal Safe Harbour-reglene anvendes som om de var konsernenheter i et separat konsern, jf. suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑33.

Ved anvendelsen av de midlertidige Safe Harbour-reglene anses imidlertid den felleskontrollerte virksomheten som lokalisert i en egen testet jurisdiksjon. Har den felleskontrollerte virksomheten underenheter (felleskontrollert konsern), anses disse som en testet jurisdiksjon, forutsatt at de er lokalisert i samme jurisdiksjon. Er det flere felleskontrollerte virksomheter eller felleskontrollerte konsern i samme jurisdiksjon, skal disse behandles separat som lokalisert i forskjellige testede jurisdiksjoner, jf. suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑30 femte ledd, se pkt. S-22-6.2.2.

Felleskontrollerte virksomheter og deres underenheter er imidlertid normalt ikke inntatt i land-for-land rapporten. Ved beregningen av de tre alternative testene, se pkt. S-22-6.2.2 kan derfor ikke resultat før skattekonstand eller total inntekt fra slike enheter hentes fra land-for-land rapporten.

Etter suppleringsskatteloven § 5‑7‑33 skal derfor resultat før skattekostnad og total inntekt for slike enheter utgjør det som fremgår av deres kvalifiserte regnskap, se pkt. S-22-6.2.3.

Safe Harbour-regelen knyttet til land-for-land-rapportering gjelder som utgangspunkt ikke det øverste morselskapets jurisdiksjon dersom det øverste morselskapet er en enhet med deltakerfastsetting, jf. suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑34 første ledd. Safe Harbour-regelen kan imidlertid likevel benyttes dersom alle eierinteressene innehas av kvalifiserte eiere. I dette tilfellet skal det øverste morselskapets resultat før skattekostnad (og tilhørende skatter) reduseres med et beløp tilsvarende det som kan henføres til eller er utdelt til kvalifiserte eiere på grunnlag av deres eierinteresser. Der øverste morselskap er en enhet med deltakerfastsetting, omfatter kvalifiserte eiere de eiere som skattlegges, eller forventes å bli skattlagt, over 15 %, enkelte eiere som er fysiske personer uten nærmere vilkår til skattlegging, og enkelte typer enheter som vil anses som unntatte enheter etter suppleringsskatteloven § 1‑3, jf. suppleringsskatteloven § 7‑1 første ledd bokstav a-c, sepkt. S-22-9.2, jf. suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑34 tredje ledd bokstav a.

Safe Harbour-regelen knyttet til land-for-land-rapportering gjelder der øverste morselskap er omfattet av regler om fradrag for utbytte. For slike vil det øverste morselskapets resultat før skattekostnad (og tilhørende skatter) reduseres med et beløp tilsvarende det som kan henføres til eller er utdelt til kvalifiserte eiere på grunnlag av deres eierinteresser, jf. suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑34 annet ledd. Der øverste morselskap er omfattet av regler om utbytte, anses som kvalifiserte eiere de som fremgår av suppleringsskatteloven § 7‑2 første ledd a til e, sepkt. S-22-9.3, jf.  suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑34 tredje ledd bokstav b.

Investeringsenheter og forsikringsinvesteringsenheter som er hjemmehørende i en jurisdiksjon etter reglene om land-for-land rapportering, kan i utgangspunktet ikke benytte Safe Harbour-regelen knyttet til land-for-land-rapportering, men må gjøre fulle beregninger for suppleringsskatt i tråd med suppleringsskatteloven § 7‑4 til § 7‑6, se pkt. S-22-9. Konsernets øvrige enheter i jurisdiksjonen vil fortsatt kunne benytte Safe Harbour-regelen, men uten at investeringsenhetene blir inkludert i beregningen, jf. suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑35 første ledd.

Bakgrunnen for unntaket er at regelverket for land-for-land-rapportering ikke har særregler for behandlingen av investeringsenheter og forsikringsinvesteringsenheter som ikke er skattemessig transparente. Det kan gi et misvisende bilde av land-for-land-rapportens samlede resultat for en jurisdiksjon, for eksempel dersom eieren av en investeringsenhet inntektsfører urealisert verdistigning (mark-to-market) i en investeringsenhet i sitt eget resultat, samtidig som investeringsenheten selv reflekterer den samme avkastningen.

Investeringsenheten eller forsikringsinvesteringsenheten trenger likevel ikke gjøre fulle beregninger der de valgfrie reglene i suppleringsskatteloven §§ 7‑4 til 7-6 ikke er benyttet og investeringsenheten (forsikringsinvesteringsenheten) og alle dets eiende konsernenheter er hjemmehørende i samme jurisdiksjon etter reglene om land-for-land rapportering, jf. suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑35 annet ledd.

Ved anvendelse av den midlertidige Safe Harbour-regelen knyttet til land-for-land-rapportering i jurisdiksjonene der investeringsenheten og dets eiende konsernenheter er hjemmehørende, skal resultat før skattekostnad justeres slik at inntekt og tilknyttede skatter knyttet til investeringsenheten bare medregnes i jurisdiksjonen til den eiende konsernenheten utfra dens forholdsmessige eierinteresse.

Safe Harbour-regelen knyttet til land-for-land-rapportering gjelder ikke for følgende konsernenheter, konsern og jurisdiksjoner, jf. suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑37:

• Statsløse konsernenheter, jf. suppleringsskatteforskriften § 1‑5‑2 annet ledd annet punktum. For statsløse konsernenheter som er enheter med deltakerfastsetting, jf. suppleringsskatteloven § 3‑5, se pkt. S-22-2.6, og hvor hele inntekten fordeles til eierne, har unntaket ingen praktisk konsekvens.
• Sammensluttede konsern, jf. suppleringsskatteloven § 6‑4, se pkt. S-22-8.3. Slike konsern skal behandles som ett samlet konsern under de ordinære reglene i suppleringsskatteloven. Ifølge kommentaren til Safe Harbour-regelen knyttet til land-for-land-rapportering, forventes det at slike konsern leverer én land-for-land-rapport. I så fall kan slike konsern også anvende de midlertidige Safe Harbour-reglene knyttet til land-for-land rapportering. Unntaket gjelder bare hvor hver av de konsernene som utgjør det sammensluttede konsernet, har levert hver sin land-for-land-rapport som ikke omfatter informasjon for samtlige enheter som inngår i det sammensluttede konsernet.
• Jurisdiksjoner med konsernenheter som har valgt å være del av et anerkjent system med skatt ved utdeling, jf. suppleringsskatteloven § 7‑3, se pkt. S-22-9.4. Dersom enheten velger å ikke anvende reglene i suppleringsskatteloven § 7‑3 det første regnskapsåret kan de midlertidige Safe Harbour-reglene knyttet til land-for-land rapportering anvendes på samme vilkår som for øvrig.

Når den midlertidige virkningsperioden for denne Safe Harbour-regelen utløper, eller hvor den ikke lenger påberopes eller kan påberopes for den aktuelle jurisdiksjonen eller undergruppen, vil utsatt skatt beregnes som ellers i et overgangsår, jf. suppleringsskatteloven § 4‑3, se pkt. S-22-3.7.10.

Safe Harbour-regelen knyttet til land-for-land-rapportering kan ikke benyttes dersom vilkårene for å bruke denne ble oppfylt som følge av hybride arbitrasjearrangementer som beskrevet i suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑32 gjennomført etter 18. desember 2023. Denne datoen er satt på bakgrunn av at det var da denne regelen ble publisert i administrativ veiledning av Inclusive Framework.

Dersom effekten av det hybride arbitrasjearrangementer justeres ut slik at resultat før skattekostnad justeres for kostnad eller tap som følge av fradragsføring uten tilhørende inntektsføring eller for dobbelt fradrag, kan konsernet likevel anvende Safe Harbour-regelen. I tillegg må skattekostnaden justeres for skatt som er medregnet flere ganger.

Hybride arbitrasjearrangementer kjennetegnes ved at de:

• gir fradrag uten en tilhørende inntektsføring,
• gir dobbelt fradrag, eller
• medregner samme skattekostnad flere ganger.

Det gis nærmere beskrivelser av disse vilkårene i suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑32.