Regler om kvalifisert nasjonal suppleringsskatt Safe Harbor er inntatt i suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑10. Reglene har som formål å forenkle rapporteringsbyrden for berørte konsern.

Begrepet kvalifisert nasjonal suppleringsskatt Safe Harbour er definert i suppleringsskatteforskriften § 1‑5‑1 tredje ledd bokstav f, som omfatter kvalifiserte regler om nasjonal suppleringsskatt vurdert og godkjent av Inclusive Framework, fordi de nasjonale reglene oppfyller regnskapskrav, konsistenskrav og administrative krav stilt av Inclusive Framework. De norske reglene om nasjonal suppleringsskatt har blitt evaluert av Inclusive Framework og anses å oppfylle kravene som kvalifisert nasjonal suppleringsskatt Safe Harbour, se pkt. S-22-7.2.

Den rapporterende konsernenheten kan gjøre et ettårsvalg for å påberope seg kvalifisert nasjonal suppleringsskatt Safe Harbour regelen. Hvorvidt vilkårene er oppfylt må vurderes for valgåret.

Valget om å benytte denne Safe Harbour-regelen kan gjøres for jurisdiksjonen og for eventuelle undergrupper eller enkeltstående konsernenheter som det skal gjøres separate beregninger av suppleringsskatt for, se pkt. S-22-5.1.

Dersom den nasjonale suppleringsskatten anses kvalifisert under Safe Harbour-regelen og konsernet velger å anvende denne Safe Harbour-regelen, settes suppleringsskatten etter skatteinkluderingsregelen og skattefordelingsregelen til null, slik at det ikke må beregnes suppleringsskatt etter disse reglene parallelt med den beregningen som må gjøres etter den aktuelle nasjonale suppleringsskatteregelen, jf. suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑10 første ledd. Konsernet må da kun beregne nasjonal suppleringsskatt etter nasjonale regler som gjelder i den aktuelle jurisdiksjonen.

Anvendelse av denne Safe Harbour-regelen begrenses av reglene i suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑10 annet til femte ledd.

Safe Harbour-regelen forutsetter at den kvalifiserte nasjonale suppleringsskatten for det aktuelle regnskapsåret er betalbar, jf. suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑10 annet ledd. Regelen kan derfor ikke anvendes hvis konsernet bestrider den kvalifiserte nasjonale suppleringsskatten i en rettslig eller administrativ prosess eller dersom skatteadministrasjonen er avskåret fra å fastsette eller innkreve skatten basert på konstitusjonelle skranker, annet lovverk med forrang eller avtale med myndighetene som begrenser skatteplikten.

Tilsvarende vil et konsern ikke kunne anvende denne Safe Harbour-regelen der den kvalifiserte nasjonale suppleringsskatten er underlagt særskilt unntak eller begrensninger i den aktuelle jurisdiksjonen, jf. suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑10 tredje og fjerde ledd. Disse unntakene, som omtales som «Switch-off Rules», innebærer at virkningen av Safe Harbour-regelen oppheves for alle eller en del av konsernenhetene i den aktuelle jurisdiksjonen. Regelen om kvalifisert nasjonal suppleringsskatt Safe Harbour gjelder ikke når:

• jurisdiksjonen ikke ilegger kvalifisert nasjonal suppleringsskatt på enheter med deltakerfastsetting (unntatt når slike enheter anses som statsløse) som er opprettet i jurisdiksjonen,
• jurisdiksjonen ikke ilegger kvalifisert nasjonal suppleringsskatt på verdipapiriseringsenhet, og dennes kvalifiserte nasjonale suppleringsskatt heller ikke er ilagt en annen konsernenhet i jurisdiksjonen, eller
• jurisdiksjonen ikke ilegger kvalifisert nasjonal suppleringsskatt på flernasjonale konsern i de første fem årene av det flernasjonale konsernets internasjonale aktivitet etter modellreglene artikkel 9.3, og denne artikkelen anvendes uten begrensning.

Kvalifisert nasjonal suppleringsskatt Safe Harbour kan heller ikke påberopes for en jurisdiksjon, undergruppe eller separat enhet, dersom den kvalifiserte nasjonale suppleringsskatten i den aktuelle jurisdiksjonen ikke omfatter suppleringsskatt for konsernet og har følgende enheter lokalisert i den aktuelle jurisdiksjonen:

• enheter med deltakerfastsetting som anses som statsløse enheter opprettet i jurisdiksjonen, jf suppleringsskatteforskriften § 1‑5‑2, se pkt. S-22-1.5
• investeringsenheter som omfattes av suppleringsskatteloven § 7‑4, § 7‑5 eller § 7‑6
• felleskontrollert virksomhet og dens underenheter, men hvor ansvaret for betaling (skatteplikten) legges på øvrige konsernenheter lokalisert i jurisdiksjonen, jf. suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑10 fjerde ledd.

OECD har i administrativ veiledning fra juni 2024 og januar 2025 gitt ytterligere regler for begrensning av nasjonal suppleringsskatt Safe Harbour. Ved implementering av veiledningen er det gjort endringer i suppleringsskatteloven § 4‑3, sepkt. S-22-3.7.10. Videre forutsetter veiledningen at det introduseres en ny «Switch-off rule» som angir at kvalifisert nasjonal suppleringsskatt Safe Harbour, i visse tilfeller ikke skal kunne påberopes av et konsern for en jurisdiksjon. Det gjelder der offentlig myndighet har lagt til rette for at utsatte skattefordeler kan oppstå som følge av myndighetsarrangement, valg og beslutninger, og utsatte skattefordeler og skatteforpliktelser som følge av innføring av nye selskapsskatteregler i en jurisdiksjon som ikke tidligere har hatt selskapsskattesystem, se pkt. S-22-3.7.10, og dersom den aktuelle jurisdiksjonen etter sine nasjonale regler ikke ekskluderer slike utsatte skattefordeler eller skatteforpliktelser ved beregning av effektiv skattesats etter suppleringsskatteloven § 4‑3 eller ved beregningen av forenklede omfattede skatter under midlertidig Safe Harbour knyttet til land-for-land rapportering.Slike regler er ved avslutningen av redaksjonen for Skatte-ABC 2025/26 ikke innarbeidet i suppleringsskatteforskriften.

Reglene om kvalifisert nasjonal suppleringsskatt Safe Harbour gjelder ikke for konsernenheter og felleskontrollert virksomhet og dens undergrupper lokalisert i Norge ved beregning av nasjonal suppleringsskatt i Norge, jf. suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑10 femte ledd, se pkt. S-22-7.2.

Dersom konsernet ikke velger å anvende reglene om kvalifisert nasjonal suppleringsskatt Safe Harbour, eller ikke oppfyller vilkårene ovenfor, vil eventuelt ilagt suppleringsskatt etter en kvalifisert nasjonal suppleringsskatteregel likevel kunne komme til fradrag i den beregnede suppleringsskatten som ellers ville blitt ilagt etter skatteinkluderingsregelen eller skattefordelingsregelen, jf. suppleringsskatteloven § 5‑1 annet ledd, se pkt. S-22-5.7.