Safe Harbour-regler om forenklet beregningsmetode er inntatt i suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑20 og § 5‑7‑21. Den permanente Safe Harbour-regelen for forenklet beregningsmetode har som formål å legge til rette for forenklede etterlevelses- og rapporteringskrav. Reglene er generelt utformet slik at de speiler de generelle beregningsreglene og unntakene i suppleringsskatteloven.

Den rapporterende konsernenheten kan gjøre et ettårsvalg for å påberope seg forenklet beregningsmetode Safe Harbour-regelen, jf. suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑20. Hvorvidt vilkårene er oppfylt må vurderes for valgåret.

Ved anvendelsen av Safe Harbour-reglene for forenklet beregningsmetode settes suppleringsskatten for den testede jurisdiksjonen for det aktuelle regnskapsåret til null. Dette gjelder både for beregnet suppleringsskatt etter skatteinkluderingsregelen, skattefordelingsregelen og nasjonal suppleringsskatt i Norge. Regelen gjelder imidlertid ikke for eventuell etterberegnet suppleringsskatt.

Safe Harbour-regelen kan benyttes dersom vilkårene i en av de følgende alternative testene er oppfylt:

• Rutinemessige overskudd: Det justerte overskuddet i jurisdiksjonen er likt eller mindre enn det substansbaserte inntektsfradraget som beregnet etter suppleringsskatteloven § 5‑3, se pkt. S-22-5.4.3.
• Bagatellmessig inntekt og resultat: Gjennomsnittlig samlet inntekt i jurisdiksjonen er mindre enn 10 millioner euro og gjennomsnittlig samlet resultat er mindre enn 1 million euro som beregnet etter suppleringsskatteloven § 5‑5, se pkt. S-22-5.10, eller
• Forenklet beregning av effektiv skattesats: Den effektive skattesats som er beregnet etter suppleringsskatteloven § 5‑2 er minst 15 %, se pkt. S-22-5.2.

Forskjellen mellom disse Safe Harbour-reglene og de ordinære reglene i suppleringsskatteloven er at man ved vurderingen av om vilkårene er oppfylt kan bruke enkelte forenklede beregninger for såkalte uvesentlige konsernenheter, jf. suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑21.

Som uvesentlige konsernenheter regnes enheter, herunder faste driftssteder, som er en del av et konsern etter suppleringsskatteforskriften § 1‑5‑1 første ledd bokstav a nr. 1, men som er utelatt fra konsernregnskapet utelukkende på grunn av størrelse eller vesentlighetsgrunner, jf. suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑21 første ledd annet punktum. Et fast driftssted er uvesentlig kun dersom hovedenheten oppfyller vilkårene for en uvesentlig konsernenhet. Dette betyr at en hovedenhet som har et fast driftssted og som konsolideres i konsernregnskapet, ikke kan anvende de forenklede beregningsreglene på det faste driftsstedet, uavhengig av det faste driftsstedets størrelse eller vesentlighet. Videre oppstilles det krav om at konsernregnskapet må være gjenstand for ekstern revisjon, og oppfylle kravene i suppleringsskatteforskriften § 1‑5‑1 annet ledd bokstav d nr. 1 eller 3, se pkt. S-22-1.2. For enheter som har en samlet inntekt på mer enn 50 millioner euro, kreves det i tillegg at denne enhetens regnskap er utarbeidet etter et akseptert eller autorisert regnskapsspråk for at vilkåret om uvesentlig konsernenhet skal anses oppfylt.

De forenklede beregningene for uvesentlige konsernenheter innebærer en alternativ metode for å beregne justert overskudd, samlet inntekt, samlet resultat og justert skatt for slike konsernenheter. Dette betyr at aktuelle konsernenheter kan anvende beregninger fra land-for-land rapport regelverket for vurdering av om vilkårene i en eller flere av de tre alternative testene beskrevet ovenfor er oppfylt.

Henvisningen til land-for-land rapport regelverket skal forstås slik at det viser til relevant regelverk om land-for-land rapportering i jurisdiksjonen hvor øverste morselskap i konsernet er lokalisert, ev. regelverket i den jurisdiksjonen hvor konsernet har en sekundær rapporteringsplikt når øverste morselskap ikke leverer land-for-land-rapport der det er lokalisert. Dersom jurisdiksjonen hvor øverste morselskap er lokalisert ikke har regler om land-for-land-rapportering, og konsernet ikke har plikt til å levere slike opplysninger noe annet sted, skal reglene i den endelige rapporten om BEPS tiltak 13 med tilhørende veiledning legges til grunn, jf. suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑21 tredje ledd.

Den forenklede beregningen innebærer at de uvesentlige konsernenhetenes justerte overskudd, samlet inntekt og samlet resultat settes lik den totale inntekten beregnet i samsvar med det relevante land-for-land rapport regelverket, jf. suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑21 annet ledd. Justerte skatter settes lik påløpt inntektsskatt beregnet etter det samme regelverket.

Dersom konsernet har ordinære (ikke-uvesentlige) konsernenheter i samme jurisdiksjon, skal også disse inkluderes ved vurderingen av om vilkårene i suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑20 er oppfylt. Tallene fra ordinære konsernenheter skal imidlertid baseres på ordinære beregninger i henhold til suppleringsskatteloven kapittel 3 til 7. Dersom de samlede tallene for konsernets ordinære og uvesentlige konsernenheter i den aktuelle jurisdiksjonen ikke oppfyller vilkårene i suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑20, anses ikke vilkårene oppfylt og konsernet kan ikke anvende Safe Harbour-regelen for forenklet beregningsmetode for den aktuelle jurisdiksjonen.

Den rapporterende konsernenheten velger årlig om den forenklede beregningsmetoden skal anvendes (forutsatt at vilkårene for øvrig er oppfylt) og eventuelt for hvilke uvesentlige konsernenheter det ønsker å anvende de forenklede beregningsreglene for uvesentlige konsernenheter for, jf. suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑21 fjerde ledd.