Suppleringsskatteloven har tre forskjellige beskatningsregler. Disse reglene regulerer både hvem som er skattesubjekt og hva de er skattepliktig for (andelen av suppleringsskatt) etter suppleringsskatteloven.

To av disse beskatningsreglene, henholdsvis regelen om nasjonal suppleringsskatt i suppleringsskatteloven § 2‑20 og skatteinkluderingsregelen, jf. suppleringsskatteloven §§ 2‑1 til 2-5, ble innført med virkning for inntektsåret 2024. Den tredje beskatningsregelen, skattefordelingsregelen, ble innført med virkning for inntektsåret 2025, for regnskapsår som begynner etter 31. desember 2024, jf. suppleringsskatteloven §§ 2‑10 til 2-14.

Regelen om nasjonal suppleringsskatt gir hjemmel for å skattlegge konsernenheter og felleskontrollert virksomhet samt underenheter av slike, lokalisert i Norge, for underbeskattet inntekt i Norge, jf. suppleringsskatteloven § 2‑20, se pkt. S-22-7.2.

Skatteinkluderingsregelen ilegger skatteplikt på morselskap i konsernet lokalisert i Norge. Skatteplikten gjelder i utgangspunktet både for øverste morselskap i konsernet, mellomliggende morselskaper og deleide morselskap, jf suppleringsskatteloven § 2‑1 til § 2‑3. Skatteplikten omfatter både beregnet suppleringsskatt for underbeskattet konsernenhet som det aktuelle morselskapet har direkte eller indirekte eierinteresse i, og ev. suppleringsskatt beregnet for morselskapets egen lavt beskattede inntekt, jf. suppleringsskatteloven § 2‑1 til § 2‑5. Regelen medfører at morselskaper blir skattepliktige for beregnet suppleringsskatt for underbeskattede konsernenheter lokaliser i Norge og utlandet, se pkt. S-22-7.3. Nasjonal suppleringsskatt etter suppleringsskatteloven § 2‑20 eller kvalifisert nasjonal suppleringsskatt betalt i utlandet kommer til fradrag ved beregningen av suppleringsskattebeløpet under skatteinkluderingsregelen, se pkt. S-22-5.7.

Dersom suppleringsskatt beregnet for en underbeskattet konsernenhet ikke omfattes av en kvalifisert skatteinkluderingsregel, kommer skattefordelingsregelen til anvendelse. Suppleringsskatteloven § 2‑10 til § 2‑14 inneholder regler om fordeling av suppleringsskatt mellom Norge og andre land som har innført tilsvarende regler om skattefordeling.

Skattefordelingsregelen ilegger skatteplikt på konsernenheter lokalisert i Norge, jf. suppleringsskatteloven § 2‑10 annet ledd. Skatteplikten etter skattefordelingsregelen fordeles mellom jurisdiksjoner, og mellom konsernenheter lokalisert i Norge, basert på en substansbasert fordelingsnøkkel, uten hensyn til konsernets eierstruktur eller skattepliktiges eierinteresse i den underbeskattede konsernenheten, se pkt. S-22-7.4.

Suppleringsskatt skal betales i norske kroner, jf. suppleringsskatteloven § 1‑4 tredje ledd. Valutakurs for omregning av betalbar skatt hentes fra Norges Bank eller Den europeiske sentralbanken, jf. suppleringsskatteloven § 1‑4 fjerde ledd. Om omregning til morselskapets presentasjonsvaluta se pkt. S-22-2.1, og om omregning fra presentasjonsvaluta til euro for vurdering av beløpsgrense, se pkt. S-22-1.4.2.