Etter suppleringsskatteloven § 2‑20 skal det ilegges suppleringsskatt på konsernenheter, felleskontrollert virksomheter og dens underenheter, lokalisert i Norge, i de tilfeller konsernets effektive skattesats i Norge er lavere enn 15 %. Faller plikt til å svare nasjonal suppleringsskatt på en verdipapiriseringsenhet, og det er andre konsernenheter lokalisert i Norge, skal plikten i stedet legges på en slik annen konsernenhet. Er det ikke andre konsernenheter lokalisert i Norge, vil verdipapiriseringsenheten selv plikte å svare den nasjonale suppleringsskatten. 

Hvor en enhet skal anses lokalisert er regulert i suppleringsskatteforskriften § 1‑5‑2, se pkt. S-22-1.5

De norske reglene om nasjonal suppleringsskatt er å anse som kvalifisert av Inclusive Framework, jf. se pkt. S-22-5.7. Dette innebærer at beregnet nasjonal suppleringsskatt etter suppleringsskatteloven § 2‑20 skal komme til fradrag i beregnet suppleringsskatt etter skatteinkluderingsregelen, jf. suppleringsskatteloven § 5‑1 annet ledd, se pkt. S-22-5.7. Reglene om nasjonal suppleringsskatt er ment å sikre at ev. lavt beskattet inntekt for konsernenheter lokalisert i Norge, skal komme til beskatning i Norge, i stedet for i jurisdiksjonen hvor konsernets morselskap er lokalisert.

De norske reglene om nasjonal suppleringsskatt anses også kvalifiserte under nasjonal suppleringsskatt Safe Harbour reglene, se pkt. S-22-6.3. Konsern kan derfor velge å anvende kvalifisert nasjonal suppleringsskatt Safe Harbour for konsernenheter lokalisert i Norge. Anvendelse av denne regelen, fritar imidlertid ikke fra plikten til å beregne, eller eventuelt betale, effektiv skattesats og suppleringsskatt etter reglene om nasjonal suppleringsskatt i Norge. Ved anvendelse av denne Safe Harbour-regelen skal imidlertid eventuell suppleringsskatt etter skatteinkluderingsregelen og skattefordelingsregelen settes til null.

Beregnet nasjonal suppleringsskatt ilegges den enkelte konsernenhet, felleskontrollert virksomhet og dens underenheter som er lokalisert i Norge direkte, uavhengig av konsernets eierinteresse i den aktuelle konsernenheten eller den felleskontrollerte virksomheten. Skatteplikten utgjør konsernenhetens eller den felleskontrollerte virksomhetens andel av beregnet nasjonal suppleringsskatt.

Under reglene om nasjonal suppleringsskatt skal det ikke gjøres noen korreksjon av suppleringsskattebeløpet basert på konsernets eierinteresse i den lavt beskattede enheten. Dette til forskjell fra det som gjelder for beregning av suppleringsskattebeløpet under skatteinkluderingsregelen, se pkt. S-22-7.3.

Beregningen av nasjonal suppleringsskatt er tilnærmet lik som beregningen av den ordinære suppleringsskatten.

I modellreglene er det åpnet for at land skal ha en større fleksibilitet i utformingen av reglene om nasjonal suppleringsskatt. Disse mulighetene til å innføre lokale tilpasninger er i svært liten grad brukt i det norske regelverket.

Beregning av nasjonal suppleringsskatt etter norske regler gjøres på samme måte som suppleringsskatt etter skatteinkluderingsregelen, med unntak for at det ved beregningen av nasjonal suppleringsskatt ikke gis fradrag for kvalifisert nasjonal suppleringsskatt i Norge, jf. suppleringsskatteloven § 2‑20 annet ledd. Beregningsformelen er som følger: 

Suppleringsskatt for jurisdiksjonen =

(15 % - effektiv skattesats) 

× overskytende skattegrunnlag 

+ etterberegnet suppleringsskatt 

Nasjonal suppleringsskatt skal som nevnt i utgangspunktet beregnes på samme måte som suppleringsskatt etter skatteinkluderingsregelen, se pkt. S-22-5, herunder også beregningen av justert skatt, se pkt. S-22-3 og justert resultat, se pkt. S-22-2. Reglene i suppleringsskatteloven kapittel 3 og 4 gjelder tilsvarende for beregning av suppleringsskattesats og effektiv skattesats ved beregning nasjonal suppleringsskatt. Dette betyr blant annet at regnskapsspråket som skal brukes ved beregningen av justert resultat og justert skatt etter reglene om nasjonal suppleringsskatt, er de samme som gjelder under skatteinkluderingsregelen, altså det regnskapsspråket som er brukt til å utarbeide det øverste morselskapets konsernregnskap, se pkt. S-22-1.8.

Ved beregning av justert skatt, er det imidlertid gjort enkelte særskilte reguleringer. Ved beregning av konsernenhetens justerte skatt er imidlertid inntatt enkelte særreguleringer for nasjonal suppleringsskatt. Disse avvikende er i overenstemmelse med G20/OECDs modellregler. Etter særreglene i suppleringsskatteloven § 2‑20 tredje ledd skal følgende omfattede skatter ikke medregnes ved beregning av justert skatt:

• skatt betalt av konsernenhetens eier etter CFC-regler i eierens hjemstat for inntekt opptjent av CFC enheten
• skatt betalt av hovedenhet på inntekt opptjent av et fast driftssted.
• skatt betalt av konsernenhetens eier opptjent av hybride enheter eller omvendt hybrid enhet lokalisert i Norge
• skatt betalt av konsernenhetens eier på utdelinger fra andre konsernenheter (unntatt kildeskatter ilagt i Norge)

Bakgrunnen for disse særreglene for nasjonal suppleringsskatt er forenklingshensyn og å sikre at jurisdiksjonen som konsernenheten er lokalisert i, får førsteretten til å skattlegge inntekten, jf. Prop. 29 LS (2023-2024) pkt. 6.3.3.

Unntaket i skattefordelingsregelen for konsern i startfasen av internasjonal aktivitet, se pkt. S-22-7.4.5, gjelder ikke ved beregningen av nasjonal suppleringsskatt, jf. § 2‑20 annet ledd fjerde punktum.

Etter at nasjonal suppleringsskatt er beregnet for Norge som jurisdiksjon etter reglene omtalt over, skal beløpet fordeles på de aktuelle konsernenhetene lokalisert her. Det er kun konsernenheter med justert overskudd som blir tildelt nasjonal suppleringsskatt, jf. suppleringsskatteloven § 2‑20 fjerde ledd, jf. suppleringsskatteloven § 5‑1 tredje ledd, se pkt. S-22-5.8. Konsernenhetens andel av beregnet suppleringsskatt for Norge settes til:

Tilsvarende fordelingsregler gjelder for felleskontrollerte virksomheter og dens underenheter, jf. suppleringskatteloven § 2‑20 fjerde ledd.