Flere land kan etter sin interne rett ha anledning til å trekke en høyere kildeskatt enn skatteavtalen med Norge gir adgang til. I slike tilfeller er skattyteren henvist til selv å søke tilbakebetalt for mye trukket kildeskatt i utbetalingslandet. Mange land har egne blanketter for slike søknader. Når en person som er skattemessig bosatt i Norge søker om refusjon av for mye trukket kildeskatt i utbetalingslandet, skal søknaden normalt inneholde en bekreftelse fra norske skattemyndigheter på at aksjonæren er bosatt i Norge etter skatteavtalen med vedkommende land. I kreditberegningen ved fastsettingen her i landet, kan det bare kreves fradrag for skatt innenfor rammen av satsene i vedkommende skatteavtale. Kildeskattesatsen er vanligvis 15 %. I mange avtaler er satsen lavere når mottakeren er et selskap som eier en viss prosent av selskapets kapital. Kravet til eierandel varierer, men er vanligvis 25 %. I enkelte avtaler er kravet til eierandel begrenset til 10 %. Avtalene har som regel særskilte regler som medfører at avtalens kildeskattebestemmelser ikke gjelder når utbyttet mottas gjennom et fast driftssted i utbetalingslandet. Særlige spørsmål oppstår også i en del tilfelle der det dreier seg om utbetaling av utbytte fra et utenlandsk datterselskap til et norsk morselskap.

Når mottatt aksjeutbytte ikke skattlegges i Norge på grunn av fritaksmetoden, kan det ikke kreves kreditfradrag eller inntektsfradrag for kildeskatten som er betalt på utbyttet i utlandet. Det samme gjelder inntekt som skattlegges etter treprosentregelen i sktl. § 2‑38 sjette ledd, jf. sktl. § 16‑20 første ledd tredje punktum og sktl. § 16‑30 åttende ledd. Se Ot.prp. nr. 95 (2008–2009) kap. 7 og SKD 14. juni 2010 i Utv. 2010/1044. Nærmere om fritaksmetoden, se emnet Fritaksmetoden. Om kreditfradrag når skattyter har krav på fradrag for skjerming, se pkt. U-20-4.11.6.

For en oversikt over kildeskattesatsene i skatteavtalene som Norge har inngått, se Kildesatser – regjeringen.no.