Barnets foreldre er ikke gift – erklæring av farskap og medmorskap

Generelt

Når barnets mor ikke er gift ved fødselen, eller hun er separert ved bevilling eller dom, må farskap/medmorskap erklæres. Medmorskap for barn født ved assistert befruktning kan etter reglene i bl. § 4 fjerde ledd erklæres etter de samme reglene som for erklæring av farskap. Prosedyrene for erklæring av farskap og medmorskap er noe ulike. Se Erklæring av farskap og Erklæring av (søknad om) medmorskap.

Barnelova § 4. Erklæring av farskap eller medmorskap

Når farskap ikkje følgjer av reglane i § 3, kan faren erklære farskap under svangerskapet eller etter at barnet er født.

Faren skal erklære farskapen skriftleg, anten digitalt til arbeids- og velferdsetaten eller ved personleg frammøte for

  • jordmor eller lækjar ved svangerskapskontroll eller fødsel,
  • folkeregistermyndigheita,
  • tilskotsfuten, dommaren eller arbeids- og velferdsetaten, eller
  • utsend utenrikstenestemann, dersom faren er i utlandet.

Farskap kan òg erklærast ved retur av skjema frå Arbeids- og velferdsdirektoratet, jf. § 11 andre ledd. Arbeids- og velferdsdirektoratet må sende skjema i rekommandert brev eller ved bruk av elektronisk kommunikasjon dersom det er nytta ein betryggande metode for å sikre at skjemaet er mottatt. Erklæringa gjeld berre når ho er gjeven av den som mora har gjeve opp som far, eller når mora skriftleg har godteke erklæringa. Ved digital erklæring må både mor og far identifisere seg elektronisk på ein sikker måte. Den digitale erklæringa er berre gyldig dersom barnet vert født i Noreg.

Er den som vil erklære farskapen under 18 år, må også dei som har foreldreansvaret for han, skrive under på erklæringa.

Er eit barn fødd etter assistert befruktning, kan moras kvinnelege sambuar erklære medmorskap etter reglane i paragrafen her. Den assisterte befruktninga må ha skjedd innafor godkjent helsestell, og moras kvinnelege sambuar må ha gjeve samtykke til befruktninga. Berre myndige personar kan gi slikt samtykke. Regelen i § 3 andre ledd andre punktum gjeld tilsvarande.

Er det naudsynt for å fastslå farskapen til eit barn født i utlandet, kan myndigheita be om ei eigna prøve til DNA-analyse for barnet og for han som vil erklære seg som far, dersom

  • barnet, mora eller han som vil erklære seg som far, ikkje kan godtgjere identiteten sin, eller
  • det er grunn til å tru at det for å få norsk statsborgarskap til barnet er gitt urette opplysningar om kven som er far.

Det er òg eit vilkår at opplysningane i saka elles ikkje gir grunnlag for med rimeleg sikkerheit å fastslå farskapen. Dersom DNA-analyse godtgjer at mannen ikkje kan vere far til barnet, kan han ikkje erklære farskap. Det same gjeld om han avslår ei oppmoding om DNA-analyse.

Departementet kan ved forskrift gje utfyllande reglar om gjennomføring av reglane i femte ledd.

Erklæring av farskap

Generelt

Etter bl. § 4 annet ledd bokstavene a - d skal erklæring av farskap skje skriftlig, enten digitalt (barn født i Norge, se Prop. 97 L (2019-2020)) til arbeids- og velferdsetaten, eller ved personlig fremmøte for

  • jordmor eller lege ved svangerskapskontroll eller fødsel,
  • folkeregistermyndigheten,
  • bidragsfogden, dommeren eller arbeids- og velferdsetaten, eller
  • utsendt utenrikstjenesteansatt, dersom faren er i utlandet.

I henhold til bokstav a), kan farskap erklæres hos jordmor eller lege i forbindelse med svangerskapskontroll eller fødsel.

Ved flerfødsler skal det foreligge én farskapserklæring for hvert barn. Det innebærer for eksempel at ved tvillingfødsler kreves to erklæringer når farskapet erklæres ved fødsel. Ved erklæring under svangerskapet er det imidlertid tilstrekkelig med én erklæring.

Farskapserklæring skal undertegnes av far. Dersom far er under 18 år, kreves også underskrift av den/dem som har foreldreansvar for far, eventuelt annen verge. Se temakapittel Vergemål. Videre er det et krav at moren skriftlig godkjenner farskapserklæringen, dersom hun ikke allerede har oppgitt vedkommende som far. Mor må legitimere seg.

Dersom farskapet ikke er erklært under svangerskapet, kan dette gjøres i forbindelse med fødselen, jf. bl. § 4 første ledd, fregl. § 7-1 og fregforskr. § 7-1-1. Se kapittel Kapittel 7 Meldeplikt for offentlige myndigheter og virksomheter.

Farskapserklæring under svangerskapet eller etter fødselen

Erklæring av farskap kan gjøres skriftlig før eller etter fødsel, enten digitalt til NAV, eller på fastsatt skjema utarbeidet av NAV. Ved erklæring overfor en av instansene som er nevnt i bl. § 4 annet ledd bokstavene a - d, f.eks. hos folkeregistermyndigheten, kreves det at far møter personlig og foreviser legitimasjon. Da det i andre tilfeller enn ved digital farskapserklæring til NAV forutsettes personlig fremmøte, er skjema for farskapserklæring ikke tilgjengelig på nett eller på andre måter for publikum. Erklæringen må fremsettes av den person som mor har oppgitt som far til barnet. Hvis mor ikke har oppgitt far, kreves det at mor skriftlig godtar farskapserklæringen. Ved digital løsning må mor oppgi far, og far må deretter erklære farskapet. Den digitale løsningen gjelder kun for barn født i Norge, kf. Prop. 97 L (2019-2020).

Iht. bl. § 4 femte ledd kan myndigheten be om DNA-test av barn og far som vil erklære farskap til barn født i utlandet dersom,

  • barnet, moren eller han som vil erklære seg som far, ikke kan godtgjøre identiteten sin, eller
  • det er grunn til å tro at det for å få norsk statsborgerskap til barnet er gitt uriktige opplysninger om hvem som er far.

Det er også et vilkår at opplysningene i saken ellers ikke gir grunnlag for med rimelig sikkerhet å fastslå farskapet. Dersom DNA-analyse viser at mannen ikke kan være far til barnet, kan han ikke ta på seg farskapet. Det samme gjelder dersom han avstår fra DNA-test.

Erklæring av (søknad om) medmorskap

Iht. bl. § 4 fjerde ledd kan mors samboer erklære medmorskap. Dette må gjøres overfor folkeregistermyndigheten, kf. forskrift om fastsetjing av medmorskap.

Forskrift om fastsetjing av medmorskap inneholder utfyllende bestemmelser om vilkår for fastsettelse av medmorskap, hva som skal regnes som godkjent helsestell (hvem som har kompetanse til å utføre assistert befruktning), samt prosedyrer for saksbehandlingen i slike saker. Forskriften forutsetter at særskilt søknad om medmorskap og samtykke til assistert befruktning som hovedregel må være gitt før den aktuelle behandlingen finner sted.

Søknaden avgjøres av folkeregistermyndigheten, noe som også kan skje før barnet blir født.

Søknad sendes på blankett «Søknad om medmorskap» (Q-0315).

Følgende dokumenter må vedlegges søknad:

  • Samtykke til assistert befruktning fra mors ektefelle eller samboer. Med mindre den assisterte befruktning har skjedd i utlandet, skal samtykke alltid være gitt før behandlingen skjer. Slik samtykke gis på blankett «Samtykke til assistert befruktning fra ektefelle/registrert partner» (Q-0314).
  • Dokumentasjon fra godkjent helsestell, jf. forskrift 15. desember 2008 om fastsetjing av medmorskap § 2. Dokumentasjonen skal bekrefte at befruktning har funnet sted.
  • Dokumentasjon som viser at barnet som er født ved assistert befruktning, ved fylte 18 år har rett til å få opplysninger om sædgivers identitet. Det må gå frem at det finnes prosedyrer eller registre som gjør at denne retten kan oppfylles.
  • Ved assistert befruktning i utlandet må søker selv dokumentere at helsestellet er godkjent av myndighetene i det land befruktningen har funnet sted og at sædgiver er omfattet av et donorregister. Det kan være aktuelt å be om oversettelse der dokumentasjonen er på et språk man ikke behersker i tilstrekkelig grad. Oversettelse av dokumenter på dansk, finsk, svensk eller islandsk kan uansett ikke kreves oversatt for innsenderes regning, jf. nordisk språkkonvensjon art. 3.
  • Dokumentene må være påført apostille eller være legalisert av vedkommende lands utenriksdepartement.

Dersom den moren er samboer med, ikke har samtykket til assistert befruktning, eller noen av de øvrige vilkår for medmorskap ikke er oppfylt, vil det være bidragsfogden (NAV) som har ansvaret for å fastsette medmorskap. Se Melding fra bidragsfogden (NAV) eller domstolen.

Det daværende Barne- og likestillingsdepartementets veiledning til medmorskapsforskriften finnes her.