Det avgjørende i vurderingen av om en person anses utflyttet, er om det har skjedd en bostedsforrykning, dvs. at tidligere bolig er fraflyttet samtidig som ny bolig i utlandet er anskaffet. I fregl. § 4-3 første ledd er det listet opp momenter som inngår i den vurdering som skal foretas. Disse momentene er ikke uttømmende, men vil inngå i den helhetsvurdering som skal foretas med hensyn til om utflyttingen har karakter av bosetting. Se nærmere om de ulike momentene nedenfor.

Når det gjelder vektingen av de ulike momentene, følger det av kravet til bostedsforrykning at det som et utgangspunkt legges særlig tung vekt på momentene i fregl. § 4-3 første ledd bokstav a og b, hvor særlig fregl. § 4-3 første ledd bokstav b i mange tilfeller er helt avgjørende. Se Bokstav a: «har egen selvstendig bolig i vedkommende innflyttingsland» og Bokstav b: «ikke lenger disponerer fast bolig i norsk kommune».

Det er gitt spesialbestemmelser i forskrift for enkelte persongrupper. Se fregforskr. § 4-4-2. Sjøfolk, § 4-4-3. Personer på Svalbard, Jan Mayen og kontinentalsokkelen, § 4-4-4. Norske diplomater, § 4-4-5. Norske militære og § 4-4-8. Studenter.

Definisjon av selvstendig bolig følger av fregforskr. § 5-3-4. Selvstendig og uselvstendig bolig. I og med at flytteren normalt har bevisbyrden for utflyttingen, må dette dokumenteres med leiekontrakt, skjøte eller lignende.

I utgangspunktet kreves det at vedkommendes faste bolig(er) i Norge er solgt, slik at personen som har meldt utflytting, ikke lenger kan anses å disponere boligen(e). Dette dokumenteres typisk gjennom oppslag i skatteetatens eiendomsregister. Alternativt kan salget dokumenteres med salgskontrakt.

Er det åpenbart at salg eller annen overføring av eiendomsrett til fast bolig er pro forma, anses vedkommende likevel å disponere fast bolig i norsk kommune. Dette kan være særlig aktuelt ved overføring til barn eller foreldre, eller til et selskap vedkommende kontrollerer.

Overføring av eiendomsrett fra én ektefelle til den annen godtas i regelen ikke. Dette begrunnes med ektefellers gjensidige underholdsplikt som følger av ekteskapsloven § 38.

Eies en fast bolig og denne stilles til disposisjon for nærstående personer som barn eller foreldre, samtidig som det tinglyses en urådighetserklæring for eieren, eller det tinglyses en føderådskontrakt til fordel for eierens foreldre, vil man normalt måtte godta dette på lik linje med salg, forutsatt at den/de begunstigede reelt har tilflyttet den aktuelle bolig.

At boligen er avertert til salgs, eller at eieren har inngått avtale med eiendomsmegler om bistand til salg, er i utgangspunktet ikke tilstrekkelig.

Bolig som etter sin art og opprinnelige bruk er fritidsbolig, regnes ikke som fast bolig i norsk kommune. Dette vil typisk gjelde hytter og landsteder, mens leiligheter i byer og tettsteder vanligvis må regnes som fast bolig. Kategorisering i skatteetatens eiendomsregister som fritidsbolig kan benyttes som et veiledende utgangspunkt.

I visse tilfeller kan, etter en konkret vurdering, utleie sidestilles med salg. Skal utleie godtas, kreves det som et utgangspunkt at hele boligen er utleid fast over den tid vedkommende har til hensikt å være i utlandet. Er boligen leiet ut, må det kunne aksepteres at det foreligger alminnelige oppsigelsesklausuler i avtalen. Oppsigelsesklausuler som avviker fra det alminnelige, f.eks. kortere frister enn standard, vil være et moment som normalt taler imot at utleie kan sidestilles med salg. Utleieforholdet må være reelt. Pro forma utleie til f.eks. nærstående personer godtas ikke.

Dersom utflytterens bolig i norsk kommune er en leiebolig, må leieforholdet ha opphørt og boligen være fraflyttet og stilt til disposisjon for eieren.

Er vedkommende registrert bosatt i foreldrehjem ved utflyttingen, kreves det at tilknytningen til foreldrehjemmet er brutt. Foruten at vedkommende har flyttet ut av foreldrehjemmet vil blant annet oppholdets lengde og om vedkommende har etablert et eget hjem i selvstendig bolig i tilflyttingslandet være avgjørende faktorer.

Næringsvirksomhet må sidestilles med arbeidsmessig tilknytning.

Har vedkommende norsk arbeidsgiver, men fast arbeidssted i utlandet, regnes dette i utgangspunktet ikke som arbeidsmessig tilknytning til norsk kommune. Det avgjørende er hvor arbeidet faktisk utføres.

Loven har ikke noe kriterium om at arbeidsmessig tilknytning må være etablert i utlandet. Dersom vedkommende hverken kan dokumentere arbeid eller næringsvirksomhet i tilflyttingslandet, kan det imidlertid være en indikasjon på at utflyttingen ikke er permanent. Dette kan derfor vektlegges i en helhetsvurdering.

Dersom man har ektefelle og/eller barn bosatt i norsk kommune, indikerer det at man fortsatt har tilknytning til Norge.

Med barn menes mindreårige barn. Betydningen av om man har mindreårige barn som er bosatt i Norge, vil bero på om man tar del i omsorgen for barna eller ikke.

I dette momentet ligger at man skal se bort fra tilfeldige og kortvarige opphold som ikke indikerer bostedsmessig tilknytning til Norge. Feriebesøk av normal lengde for arbeidstagere (4-5 uker) godtas. Videre godtas kortvarige og ikke planlagte opphold i forbindelse med familiebegivenheter, sykdom i nær familie bosatt i Norge eller dødsfall/begravelse.

Bestemmelsen er som nevnt ikke uttømmende, og det skal derfor foretas en konkret helhetsvurdering i hvert enkelt tilfelle hvor også andre momenter kan være relevante. Øvrige momenter som kan inngå i en slik helhetsvurdering kan f.eks. være

• oppholdets varighet,
• om vedkommende har påkrevet oppholdstillatelse i tilflyttingslandet,
• historisk tilknytning til tilflyttingslandet.

For mindreårige barn vil barnehage og skolegang i utlandet tale for utflytting.

Tidsbegrensede opphold vil tale mot at vedkommende har bosatt seg i utlandet, men dette momentet kan ikke tillegges avgjørende vekt i forhold til de andre momentene, med mindre oppholdet er så kortvarig at det ikke omfattes av meldeplikten i fregl. § 6-3 Første ledd.

Det er gitt regler i fregforskr. § 4-4-2 om bosted for norske sjøfolk.

Sjøfolk som har norsk statsborgerskap, skal regnes som bosatt i Norge (en norsk kommune), med mindre de skal regnes som utflyttet etter fregl. § 4-3 Første ledd. Bestemmelsen slår fast at opphold på norske eller utenlandske skip i seg selv ikke er tilstrekkelig for å bli ansett som utflyttet.

I hvilken norsk kommune sjøfolk skal regnes som bosatt, må avgjøres etter fregforskr. § 5-1-3. Sjøfolk med flere eller § 5-2-1. Ektefeller og barn, jf. fregl. § 5-1. Hovedregel om bosted dersom de er gift og/eller har barn.

Det er gitt regler i fregforskr. § 4-4-3 om bosted for personer som oppholder seg på Svalbard, Jan Mayen eller kontinentalsokkelen.

Personer som oppholder seg på Svalbard (inkludert Bjørnøya) Jan Mayen og de norske bilandene Bouvetøya, Peter Is øy samt Dronning Maud Land og som ved utreisen var bostedsregistrert i Folkeregisteret, skal fortsatt skal regnes som bosatt i en norsk kommune, med mindre de skal regnes som utflyttet etter fregl. § 4-3. Utflytting. Det samme gjelder personer som oppholder seg på den norske kontinentalsokkelen.

Arbeid og opphold på Svalbard, bilandene eller kontinentalsokkelen kan alene ikke danne grunnlag for utflytting.

Regelen gjelder kun personer som ved utreisen var registrert som bosatt i en norsk kommune. Utenlandske personer som har skiftevis opphold i en norsk kommune i forbindelse med reise til og fra arbeid på Svalbard, men som ikke er bosatt i en norsk kommune ved utreisen, vil ikke komme inn under denne regelen. En utlending som bare er registrert i skattemanntallet, vil heller ikke komme inn under denne regelen om vedkommende tar arbeid på Svalbard.

I hvilken norsk kommune personer som oppholder seg på Svalbard skal regnes som bosatt, avgjøres etter fregforskr. § 5-1-8. Svalbard, Jan Mayen og kontinentalsokkelen, jf. fregl. § 5-1. Hovedregel om bosted.

Bestemmelsen om at ingen kan registreres som bosatt på Svalbard, har sin årsak i at folkeregisterloven ikke er gjort gjeldende for Svalbard, jf. svalbardloven § 2 annet ledd.

Befolkningen på Svalbard er for øvrig samlet i et eget register som føres av skattekontoret på Svalbard.

Dersom en person som oppholder seg på Svalbard, de norske biland eller kontinentalsokkelen melder utflytting til land utenfor Norden, skal ikke opphold i disse områder vurderes som tilknytning til Norge. Dette har sammenheng med at opphold på Svalbard ikke er omfattet av innflyttingsregelen i fregl. § 4-2 Første ledd. Dette innebærer at dersom man etter fregl. § 4-3 Første ledd kommer til at vedkommende skal regnes som bosatt i et annet land, skal vedkommende registreres som utflyttet.

Fast arbeid på Svalbard vil vanskelig være forenlig med bosetting i land utenfor Norden da reiseavstand og feriedager vil sette sine naturlige begrensninger for hvor mye man kan oppholde seg i vedkommende land. Av samme grunn vil fast arbeid i Dronning Maud Land (Antarktis) heller ikke være forenlig med bosetting utenlands.

Saken vil stille seg annerledes for personer med arbeid på kontinentalsokkelen da disse alltid vil arbeide turnus og har kortere reiseavstand til land utenfor Norden. Sokkelarbeidere vil derfor kunne regnes som utflyttet dersom de ikke oppholder seg i Norge i friperiodene (utenom vanlig ferie) og for øvrig etter en samlet vurdering av de øvrige momenter i fregl. § 4-3 Første ledd skal regnes som utflyttet.

Det er gitt regler i fregforskr. § 4-4-4 om bosted for norske diplomater på tjeneste i utlandet, og deres familie.

I fregforskr. § 5-1-9, jf. fregl. § 5-1 Tredje ledd finner man reglene for hvor i Norge diplomater skal regnes som bosatt. Se § 5-1-9. Diplomater med flere.

Norsk utsendt personale ved norske diplomatiske og konsulære stasjoner i utlandet (også Norden) regnes som bosatt i Norge. Det har ingen betydning hvor langt tidsrom utenlandsoppholdet vil strekke seg over. Bestemmelsen har sammenheng med Wien-konvensjonen om diplomatisk samkvem som fritar personer med diplomatstatus for registrering i mottakerlandet (det landet de tjenestegjør i). Det samme gjelder for husstandsmedlemmer og private tjenere.

Bestemmelsen lister opp en del vilkår som må være oppfylt for at en person skal komme inn under denne regelen:

• Norsk personale
• Diplomatiske og konsulære stasjoner
• Utsendt til stillingen av norske utenriksmyndigheter i henhold til beordring eller tidsbegrenset tjenesteavtale

Disse gjennomgås nedenfor. Diplomater som går over til å bli stedlig ansatt, skal vurderes registrert som utflyttet til det landet de skal bosette seg i, jf. fregl. § 4-3. Utflytting. Det samme gjelder for diplomater som slutter i tjenesten mens de er i utlandet og blir boende utenlands.

Når det gjelder personer som er registrert utflyttet, men som i utflyttingsperioden blir utsendt til tjeneste ved norske diplomatiske og konsulære stasjoner, regnes de og deres husstandsmedlemmer som bosatt i Norge fra utsendelsesdatoen.

Det er ikke noe ubetinget vilkår at vedkommende er norsk statsborger. Med norsk personale forstås personer som er i norsk tjeneste. Betegnelsen personale omfatter i prinsippet alt fra ambassadør til sjåfør.

Tjenestegjøringen må skje ved en slik stasjon. Man må merke seg at for konsulære stasjoner, gjelder det i utgangspunktet de som er lønnede. Det kan imidlertid ikke utelukkes at norsk personell også kan bli utsendt for å tjenestegjøre ved ulønnede (honorære) konsulater. I så fall er disse omfattet.

I dette ligger om vedkommende er utsendt fra Norge og ikke ansatt på stedet (stedlig ansatt). Det vil si at bestemmelsen bare omfatter norsk personell som er utsendt fra Norge. Skulle det oppstå tvil, kan man kontakte Utenriksdepartementet.

Personer som tjenestegjør i NORAD eller andre hjelpeorganisasjoner er normalt ikke utsendt av norske utenriksmyndigheter. Det samme må også gjelde personer som tjenestegjør i FN og ikke har diplomatstatus. De skal følgelig behandles på samme måte som enhver annen person som reiser til utlandet. I visse tilfeller kan dog en person i NORAD eller i FN formelt sett ha diplomatstatus, og vedkommende skal da fortsatt være registrert som bosatt i Norge.

Dersom en person fyller vilkårene for diplomatregistrering, skal heller ikke husstandsmedlemmer og private tjenere registreres som utflyttet. Dette gjelder uavhengig av om en eventuell oppholdstillatelse er gått ut. Med husstandsmedlemmer forstås ektefelle/partner/samboer, barn, pleiebarn og andre slektninger som bor sammen med diplomaten på utenriksstasjonen.

Dette gjelder også de som opptas i husstanden under utenlandsoppholdet, f.eks. ektefelle/barn. Barn som oppholder seg annet sted for å få undervisning regnes også som husstandsmedlem så lenge de ikke skal regnes som bosatt på studiestedet i norsk kommune i henhold til fregforskr. § 5-1-4. Studenter, jf. fregl. § 5-1 Tredje ledd. Som private tjenere regnes hushjelper og barnepiker som familien har med seg fra Norge til utlandet. Tjenere som fra før er bosatt i vedkommende land, skal ikke registreres som bosatt i Norge, selv om han/hun er norsk statsborger.

Husstandsmedlemmer som fra før ikke har vært bostedsregistrert i Norge, kan registreres som innflyttet. I slike tilfeller er det ikke krav om oppholdstillatelse så lenge hovedpersonen opprettholder sin status som utsendt norsk diplomat.

Når det gjelder husstandsmedlemmer og private tjenere, er det et vilkår for fortsatt registrering i Norge at de ikke er statsborgere i mottakerlandet. En britisk statsborger som er gift med en norsk diplomat som tjenestegjør i London, kan vurderes registrert som utflyttet dersom vedkommende blir med dit. Men dette vil ikke være tilfelle dersom tjenestegjøringen hadde foregått i et annet land.

Som nevnt regnes personer og deres husstandsmedlemmer som er registrert utflyttet, men som i utflyttingsperioden blir utsendt til tjeneste ved norske diplomatiske og konsulære stasjoner, som bosatt i Norge fra utsendelsesdatoen. Det samme gjelder de som opptas i husstanden under utenlandsoppholdet f.eks. ektefelle/barn for så vidt de ikke er borgere av mottakerlandet.

Det er gitt regler i fregforskr. § 4-4-5 om bosted for norske militære.

Norsk militært personell som er beordret til tjeneste i utlandet, skal fortsatt regnes som bosatt i Norge. Med beordring til tjeneste i utlandet forstås enhver tjenestegjøring, herunder militær skolegang.

I fregforskr. § 5-1-10. Militære, jf. fregl. § 5-1. Hovedregel om bosted finner vi reglene for hvor i Norge vedkommende skal regnes som bosatt.

Husstandsmedlemmer (ektefeller/partner, barn, pleiebarn, andre slektninger og samboende) skal fortsatt regnes som bosatt i Norge, forutsatt at de ikke er statsborgere i vedkommende fremmede land.

Det er gitt regler i fregforskr. § 4-4-8 om bosted for studenter som studerer i utlandet.

For at norske studenter i utlandet skal regnes som utflyttet etter fregl. § 4-3 første ledd (lenke), må det i den totale vurdering også ses hen til om vedkommende i studiestaten har selvstendig bolig med helårs leiekontrakt. Det kan også være et moment om vedkommende har til hensikt å forbli i studiestaten etter fullførte studier.

Personer som studerer i utlandet og som ikke skal regnes som utflyttet etter fregl. § 4-3 første ledd, regnes fortsatt som bosatt i Norge dersom de overfor folkeregistermyndigheten, senest i forbindelse med sak som er reist etter fregl. § 4-3 Tredje ledd, dokumenterer at de er utenlandsstuderende og har beholdt tilknytningen til tidligere bosted i Norge. Formålet med regelen er å hindre utflytting etter § 4-3 tredje ledd.

Dersom folkeregistermyndigheten etter en vurdering av reglene i fregl. § 4-3. Utflytting kommer frem til at vedkommende ikke skal registreres som utflyttet, skal folkeregistermyndigheten registrere postadresse i utlandet dersom vedkommende ønsker det. Vedkommende må gjøres oppmerksom på at han/hun selv må melde fra til registermyndigheten og legitimere seg for å få endret/slettet denne postadressen.