Det er gitt forskrift til utfylling og gjennomføring av bestemmelsen. Reglene gjennomgås nedenfor.

Hvem som er pliktig til å melde fødsel følger av bl. § 1.

Lege eller jordmor som er til stede ved fødsel skal senest én uke etter fødselen sende melding om fødselen til folkeregistermyndigheten. Elektronisk fødselsmelding sendes til folkeregistermyndigheten. Det samme gjelder fødselsmeldinger gitt på papirblankett.

Når et barn er født uten at lege eller jordmor er til stede, skal moren selv gi fødselsmelding til folkeregistermyndigheten innen én måned jf. fregl. § 6-4 Første ledd og bl. § 1 annet ledd.

Hvis barnet blir født på vei til fødeklinikk/sykehus i ambulanse, skal fødeklinikken/sykehuset melde fødselen. Blir barnet født under privat transport, skal fødeklinikken/sykehuset melde fødselen, så fremt den private transporten har bragt mor og barn til fødeklinikken/sykehuset.

I utgangspunktet er det fødeklinikken/sykehuset som tar stilling til om den/det skal melde fødselen. Kommer fødeklinikken/sykehuset til at man ikke vil sende inn melding om fødsel, skal barnets mor gjøre dette selv.

Det er Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) som sender melding om innenlandsadopsjon og utenlandsadopsjon. Registreringen i Folkeregisteret skjer på grunnlag av disse meldingene, jf. fregl. § 8-2. Meldinger fra offentlige myndigheter og virksomheter. For mer informasjon om adopsjon, se temakapittel Familie.

Ved melding om hemmelig adopsjon eller der barnevernet har overtatt omsorgen for barnet, tar sykehuset kontakt med skattekontoret i Hammerfest pr. telefon og opplyser om dette. Begrunnelsen for dette er at barnet skal skjermes, og at meldingen skal behandles manuelt slik at foreldrene ikke skal motta henvendelse fra folkeregistermyndigheten om å foreta førstegangs navnevalg.

Når endelig avgjørelse i farskapssak foreligger, skal bidragsfogden (NAV) på morens bosted etter fregforskr. § 7-1-1 første ledd bokstav b, sende melding om dette til folkeregistermyndigheten. Endring av farskap ved dom eller frikjennelse for farskap ved dom skal meldes direkte fra domstolen. Av andre setning i bestemmelsen fremgår det at myndighet som er nevnt i bl. § 4 annet ledd bokstav a, c og d skal sende melding om erklæring av farskap til folkeregistermyndigheten. I praksis innebærer dette at farskapserklæring gitt til jordmor eller lege i forbindelse med svangerskapskontroll eller fødsel (bokstav a), erklæring gitt bidragsfogden, dommer eller arbeids- og velferdsetaten (bokstav c) eller utsendt utenrikstjenesteansatt dersom faren er i utlandet (bokstav d) skal sendes til folkeregistermyndigheten. Se nærmere om dette i temakapittel Familie.

Separasjon gis ved bevilling av statsforvalter eller ved dom avsagt av en domstol, og reguleres av reglene i ekteskapsloven. Det er den myndighet som har truffet avgjørelsen som sender melding om separasjonen til folkeregistermyndigheten når avgjørelsen er endelig (ikke kan påklages/påankes). For mer informasjon om separasjon, se temakapittel Sivilstand.

Skilsmisse gis ved bevilling av statsforvalter eller ved dom avsagt av en domstol, og reguleres av reglene i ekteskapsloven. Det er den myndighet som har truffet avgjørelsen som sender melding om skilsmissen til folkeregistermyndigheten når avgjørelse er endelig (ikke kan påankes). For mer informasjon om skilsmisse, se temakapittel Sivilstand.

Utlendingsmyndighetene skal sende melding om innflytting av utenlandske statsborgere som har fått innvilget oppholdstillatelse i Norge, samt deres oppholdsstatus. Regelen må ses i sammenheng med fregl. § 4-2. Innflytting og reglen i fregforskr. § 6-5-4. Unntak fra meldeplikt til skattekontoret ved innflytting om unntak fra meldeplikten til skattekontoret ved innflytting fra utlandet, jf. fregl. § 6-2. Melding om innflytting, der den utenlandske statsborgeren også har registreringsplikt eller meldeplikt til utlendingsmyndighetene.

Det er Utlendingsdirektoratet som i første instans er vedtaksmyndighet i saker om norsk statsborgerskap. Melding sendes folkeregistermyndigheten når personer har fått innvilget søknad om norsk statsborgerskap, eller dersom det norske statsborgerskapet er tilbakekalt. Se temakapittel Statsborgerskap.

Statsforvalteren eller Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) skal sende melding om andre navneendringer enn de skattekontoret selv avgjør. Dette vil dreie seg om statsforvalternes klagevedtak, jf. navnel. § 11 og for Bufetats vedkommende, etternavn ved adopsjon, jf. navnel. § 5.

Vergemål reguleres av vergemålsloven og det er statsforvalter eller en domstol som treffer avgjørelse om vergemål. Vergemål uten fratakelse av den rettslige handleevne besluttes av statsforvalter, mens vergemål med fratakelse av den rettslige handleevnen besluttes av tingretten. I henhold til vgml. § 25 tredje ledd skal den som oppnevner vergen gi folkeregistermyndigheten melding om hvem som er oppnevnt som verge. Dom om fratakelse av rettslig handleevne skal sendes Folkeregisteret, jf. vgml. § 77. Videre har vergemålsmyndigheten hjemmel til å sende Folkeregisteret opplysning om stadfestet fremtidsfullmakt etter vergemålsloven §§ 77 og 84, jf. vergemålsforskriften § 30 annet og tredje ledd. For mer informasjon om vergemål, se temakapittel Vergemål.

Dødsfall registreres på grunnlag av dødsmelding fra lege med meldeplikt etter helsepersonelloven § 36 eller tingretten/lensmannen. Dødsfall som har funnet sted i Norge registreres for bosatte, utvandrede, fødselsregistrerte og personer med status «ikke bosatt».

Tingretten eller lensmannen sender etter denne bestemmelsen ikke dødsmelding for personer som dør i utlandet. For dødsfall i utlandet, se fregforskr. kapittel 8 D. Registrering av dødsfall som har skjedd utenfor Norge - §§ 8-4-16 – 8-4-18.

Når en person er forsvunnet under slike omstendigheter at det ikke er rimelig grunn til å tvile på at vedkommende er død, kan tingretten ved kjennelse bestemme at dette uten videre skal legges til grunn. Tingretten skal da sende melding om dødsfall til folkeregistermyndigheten etter denne bestemmelsen. Se mer om dette under fregforskr. § 5-1-11 Annet ledd.

Offentlige myndigheter og virksomheter har plikt til å melde flytting for personer som etter offentlig tiltak blir satt i institusjon eller privat pleie. Dette gjelder eksempelvis barnevernsmyndighetene.

Tingretten skal melde fra om hvem som er mottaker av skifteattest.

Politiet/påtalemyndigheten skal melde falske identiteter etter de retningslinjer Riksadvokaten har gitt for slik rapportering.

Meldinger fra offentlige myndigheter og virksomheter skal sendes i henhold til de krav Skattedirektoratet fastsetter.