Første ledd første punktum fastslår en generell varslingsrett til andre offentlige myndigheter og virksomheter og til finansforetak jf. finansforetaksloven § 1-3, om opplysninger disse kan ha bruk for i sitt arbeid med offentlig forvaltning eller finansvirksomhet. Det går frem av forarbeidene til bestemmelsen at § 10-5 er en videreføring og utvidelse av tidligere forskrift om folkeregistrering (2007) § 9-7 som var knyttet opp til barnelova. Bestemmelsen i § 10-5 er for eksempel blitt benyttet som hjemmel for å gi bidragsfogden komplette saksdokumenter i surrogatisaker der morskap eller farskap ikke er i overensstemmelse med barnelova, før det er foretatt registreringer i Folkeregisteret.

Annet punktum gjelder varsling når det er mistanke om at registrerte personopplysninger knytter seg til en falsk eller fiktiv identitet.

En fiktiv identitet er en identitet som ikke eksisterer, herunder en uriktig eller ikke-eksisterende identitet. Dette må ikke forveksles med fiktiv identitet etter politiloven kapittel II a jf. fregl. § 2-2 Tredje ledd og fregl. § 9-3. Endring etter beslutning om fiktiv identitet.

En falsk identitet er en betegnelse på misbruk av en annen persons identitet (imposture), eller bruk av falske identitetspapirer.

Med unntak av fiktiv identitet etter politiloven kapittel II a, registreres opplysning om falske og fiktive identiteter som merknader i Folkeregisteret. Folkeregistermyndigheten kan dele opplysninger om falsk og fiktiv identitet med offentlige myndigheter, dvs. inkludere falsk ID i rettighetspakke «offentlig uten hjemmel». Informasjonen om falsk og fiktiv identitet er også tilgjengelig for brukerne av Folkeregisteret som har hjemmel til taushetsbelagte opplysninger (deles i rettighetspakke «offentlig med hjemmel» og «finans»). Det gis i slike tilfeller alltid, også hvis bruker ikke har hjemmel til taushetsbelagte opplysninger, opplysning om at fødsels- eller d-nummeret er opphørt. I tillegg gis opplysninger om personens rette identitet dersom denne er kjent.

Det er folkeregistermyndigheten som beslutter om en identitet skal markeres som falsk. Det avgjørende i vurderingen er om det er sannsynlighetsovervekt for at det er gitt uriktige opplysninger om navn, fødselsdato eller statsborgerskap i forbindelse ved rekvirering av d-nummer eller tildeling av fødselsnummer. I slike tilfeller er ikke legitimasjonskravet i fregforskr. § 2-2-4 Annet ledd eller fregl. § 6-2. Melding om innflytting oppfylt og det aktuelle nummeret settes til «opphørt».

Følgende offentlige myndigheter kan gi melding til folkeregistermyndigheten om falsk eller fiktiv identitet:

• Skattekontorene
• Domstolene
• Utlendingsdirektoratet
• Utlendingsnemnda
• NAV-kontroll
• Utenriksdepartementet
• Påtalemyndigheten

Se nærmere i temakapittel Forholdet til straffeloven.