Innsynsrett

Etter første alternativ i fvl. § 13 a nr. 1 kan opplysninger som er omfattet av taushetsplikt gjøres kjent for de personene som opplysningene direkte gjelder. Dette har sammenheng med partens rett til innsyn i egen sak etter fvl. § 18, og at det er klagerett på avslått partsinnsyn etter fvl. § 21.

Allmennhetens rett til innsyn i forvaltningen gjelder ikke taushetsbelagte opplysninger jf. offl. § 13. Det kan derfor ikke gis innsyn i opplysninger som er omfattet av taushetsplikt etter fregl. § 9-1. Taushetsplikt.

Det er videre inntatt en egen lovbestemmelse i offl. § 2 femte ledd om at offentleglova ikke kan brukes som hjemmelsgrunnlag for å kreve innsyn i opplysninger som i medhold av fregl. § 3-1. Hvilke opplysninger som kan registreres er registrerte om enkeltpersoner i Folkeregisteret. Bestemmelsen er tatt inn for å forhindre vanskelige og utilsiktede avgrensningsspørsmål mellom offentleglovas generelle innsynsregler og spesiallovgivningens regler om innsyn, herunder reglene i fregl. Kapittel 10 Utlevering av opplysninger fra registeret, se Prop. 164 L (2015-2016) punkt 5.5.

Se ellers «Rettleiar til offentleglova» om rett til innsyn i «saksdokumenter, journalar og liknande register» etter offentleglova.

Det ble fastsatt av Sivilombudet i sak 2022/1340 (Innsyn i saker om tilbakebetaling av studiestøtte – identifikasjonskravet, organbegrepet mv. - Sivilombudet) at skattekontorene og Skattedirektoratet er selvstendige forvaltningsorganer. Dette har blant annet betydning for spørsmålet om et dokument kan anses å være organinternt og dermed unntatt offentlighet jf. offentleglova § 14. I den ovennevnte saken var spørsmålet blant annet om dokumenter sendt fra Skattedirektoratet til daværende regionene og nåværende divisjonen Brukerdialog er organinterne. Sivilombudet konstaterte at Skattedirektoratet og hver av de tidligere regionene og de nåværende divisjonene er selvstendige organer, og at disse dokumentene derfor ikke er organinterne etter offentleglova § 14.