I de tilfellene barnets foreldre ikke er gift og barnet er født i utlandet mens mor er registrert bosatt i Norge, kan ikke en eventuell ikke-nordisk farskapsavgjørelse legges til grunn uten videre. Med mindre NAV avgjør at en utenlandsk farskapsavgjørelse skal legges til grunn i Norge etter bl. § 85 annet ledd, må den som hevder han er far til barnet, erklære farskapet i Norge.

I henhold til bl. § 81 første ledd kan far- og medmorskap fastsettes (og dermed erklæres) i Norge i følgende tilfeller:

• moren var bosatt i Norge da barnet ble født,
• barnet senere har fått vanlig bosted i Norge, eller
• den oppgitte far eller medmor har vanlig bosted i Norge.

Imidlertid følger det av bl. § 81 annet ledd at farskap ikke skal fastsettes i Norge dersom partene har nær tilknytning til en annen stat der de kan kreve fastsettelse av farskapet, og saken vil bli bedre opplyst og behandlet i denne staten.

Bl. § 81 annet ledd regulerer tilfeller der det foreligger konkurrerende jurisdiksjon, det vil si at farskap kan fastsettes både i Norge og i en eller flere andre stater, og innebærer en begrensning av norsk jurisdiksjon der partene har nær tilknytning til en annen stat. Bestemmelsen gjelder førstegangsfastsettelse av farskap. Den gjelder således ikke ved endring av farskap.

Bestemmelsen fastsetter at kompetent norsk myndighet ikke skal behandle en sak om fastsettelse av farskap når det er anledning til å få saken behandlet i en annen stat og hensynet til sakens opplysning tilsier at saken behandles der. Det er et vilkår i bestemmelsen at partene har nær tilknytning til en annen stat. Dette kan for eksempel gjelde tilfeller der farskap ønskes fastsatt etter norsk rett når barnet og moren har vanlig bosted i og/eller er statsborgere i en annen stat. Det er ikke nødvendig at alle partene har nær tilknytning til en annen stat. Det er for øvrig et vilkår at partene «kan krevje fastsetjing» av farskapet i den andre staten, og at «saka vil bli betre opplyst og handsama i denne staten». Når det gjelder spørsmål om hvor saken best kan opplyses og behandles, bør det ses hen til hvilket lands myndigheter som best kan ivareta barnets beste.

Dersom vilkårene i bl. § 81 annet ledd er oppfylt, skal ikke sak om fastsetting av farskap behandles i Norge. Dersom erklæring om farskap ikke tas imot grunnet manglende jurisdiksjon, er det antatt en slik avvisning må anses som et enkeltvedtak som kan påklages, se temakapittel Forvaltning.

For registrering av farskap der barn født i utlandet og mor er registrert bosatt i Norge, se fregforskr. kapittel 8, §§ 8-4-3 til 8-4-9. Se A. Registrering av barn og foreldreskap til barn som er født utenfor Norge - §§ 8-4-3 – 8-4-9.

Farskaps-/medmorskapsavgjørelse ved dom, rettsforlik eller på annen måte fra et av de andre nordiske land godtas i Norge, jf. bl. § 85 annet ledd og forskrift om anerkjennelse av nordiske farskapsavgjørelser.

I bl. § 85 første ledd er utgangspunktet at dersom farskapet eller medmorskapet følger direkte av utenlandsk lov, f.eks. pater est-regelen som gjelder i de fleste land, legges dette til grunn i Norge.

Er farskapet eller medmorskapet på annen måte fastsatt etter utenlandsk lov, kreves det anerkjennelse av Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV) for å være gyldig i Norge, jf. bl. § 85 annet ledd.

I henhold til en tolkningsuttalelse fra Justisdepartementets lovavdeling avgitt den 9. februar 2018 skal farskap som følger av ekteskap som er gyldig i inngåelseslandet, likevel anerkjennes etter bl. § 85 første ledd, selv om det dreier seg om et ekteskap som ikke ville ha blitt anerkjent i Norge. Dette vil typisk dreie seg om bigami.