Første ledd fastslår at enhver som behandler personopplysninger etter fregl. har taushetsplikt, dvs. plikt til å sørge for at slike opplysninger ikke kommer ut verken ved at det fortelles om dem eller ved at dokumenter eller notater overlates til uvedkommende.

Bestemmelsen skal forstås slik at taushetsplikten omfatter opplysninger som er regulert i folkeregisterloven § 3-1 med tilhørende forskrift, samt merknader til disse opplysningene som registreres i Folkeregisteret, med mindre annet følger av § 9-1 annet ledd. Videre må bestemmelsens anvendelsesområde avgrenses mot andre aktører eller personer som behandler folkeregisteropplysninger som de har fått utlevert etter reglene i folkeregisterloven kapittel 10.

Behovet for at befolkningen skal kunne ha tillit til hvordan opplysningene blir brukt og at opplysningene er beskyttet er viktige hensyn bak taushetspliktsreglene. Bestemmelsen har til formål å verne den enkelte registrerte person mot at opplysninger folkeregistermyndigheten og andre brukere av Folkeregisteret får om deres individuelle forhold blir kjent for uvedkommende. Bestemmelsen skal bidra til at tillitsforholdet mellom myndighetene og dem som er registrert i Folkeregisteret ivaretas.

Om forholdet til forvaltningslovens saksbehandlingsregler, både saksbehandling generelt og regler om taushetsplikt, se temakapittel Forvaltning.