Dette gjelder også vigsler ved fremmede staters ambassader i Oslo med vigselsrett. Etter det som for tiden er kjent, har følgende lands ambassader vigselsrett i Norge: Belgia, Bosnia-Hercegovina, Brasil, Bulgaria, Egypt, Estland, Filippinene, Finland, Frankrike, Iran, Kina, Litauen, Marokko, Nederland, Polen, Portugal, Russland, Serbia, Slovakia, Spania, Tsjekkia og Tyrkia. Det samme gjelder Islandske menigheten og Den finske kirken, Oslo.

Generelt er det ikke et krav at norsk ekteskapsattest er utstedt i forbindelse med vigselen.

Krav til dokumentasjon fremgår av fregforskr. B. Registrering av vigsel inngått etter utenlandsk rett - §§ 8-4-10 – 8-4-12.

Når det gjelder dokumentasjon fra utenlandske statsborgere som ikke er fast bosatt i Norge, herunder krav om apostille eller legalisering, se rundskriv Q-18/2020.

El. § 18 a inneholder særlige regler om anerkjennelse av ekteskap inngått i utlandet.

Etter første ledd anerkjennes et ekteskap som er inngått i utlandet her i riket dersom ekteskapet er gyldig inngått i vigselslandet.

Etter andre ledd anerkjennes derimot ikke et ekteskap som er inngått i utlandet her i riket, dersom minst en av partene var norsk statsborger ​eller fast bosatt her i riket på vigselstidspunktet, og:

• ekteskapet er inngått uten at begge parter var til stede under vigselen,
• en av partene var under 18 år, eller
• en av partene allerede var gift

Det er Statsforvalteren som har myndighet til å gi etterfølgende godkjennelse etter bestemmelsen. Bestemmelsen gjelder kun for tilfeller der en av partene på vigselstidspunktet var norsk statsborger eller fast bosatt i Norge. Den gjelder kun ekteskap inngått etter lovendringens ikrafttredelse 1. juni 2007. Dersom vilkårene etter bestemmelsen ikke er oppfylt, henvises saken ikke til Statsforvalteren for anerkjennelse.

I tilfeller hvor ekteskapet ble inngått før 1. juni 2007 og/eller partene manglet tilknytning til Norge, vil det være el. § 18 a første ledd som kommer til anvendelse. Dette innebærer at dersom ekteskapet er gyldig inngått i utlandet, anerkjennes det også i Norge. Unntaket er hvis ekteskapet «åpenbart ville virke støtende på norsk rettsorden (ordre public)».

Et ekteskap anerkjennes ikke dersom dette strider mot våre grunnleggende retts- og verdinormer, såkalt ordre public. Se nærmere om ordre public i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets rundskriv 30/2021 «Ekteskapsloven del 1 Inngåelse og oppløsning av ekteskap» under el. § 18a.

Mindreåriges vigsel i utlandet og stedfortrederekteskap inngått etter 1. juni 2007 anerkjennes ikke i Norge dersom minst en av partene var norsk statsborger eller fast bosatt i Norge, jf. el. § 18a annet ledd. Mottas vigselsattest i slike tilfeller, skal registermyndigheten underrette partene om at ekteskapet ikke anerkjennes i Norge og derfor ikke kan registreres. I underretningen skal det også opplyses at statsforvalter etter el. § 18a siste ledd kan dispensere fra bestemmelsen i annet ledd dersom sterke grunner taler for det.

Partnerskap inngått i utlandet kan bare registreres dersom det er inngått i en stat som har partnerskapslovgivning tilsvarende den som tidligere gjaldt i Norge (partnerskapsloven av 30. april 1993). For partnerskap inngått i annen nordisk stat, godtas partnerskapsattest. For øvrige stater, unntatt gruppe 2-stater (se fregforskr. § 8-4-2. Gruppering av stater for registrering av faktiske og rettslige forhold som har funnet sted i utlandet), godtas partnerskapsattest dersom dokumentet er verifisert av norsk utenriksstasjon eller er påført apostille eller er legalisert, se Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets rundskriv 30/2021 «Ekteskapsloven del 1 Inngåelse og oppløsning av ekteskap».

Fra noen norske utenriksstasjoner mottar folkeregistermyndigheten melding om ekteskapsinngåelse for norske statsborgere bosatt i utlandet.

Skulle registermyndigheten få en vigselsmelding der ingen av partene lenger er registrert bosatt, registreres meldingen, forutsatt at vilkårene i fregforskr. kapittel 8 B. Registrering av vigsel inngått etter utenlandsk rett - §§ 8-4-10 – 8-4-12 er oppfylt. Dersom vilkårene her ikke er oppfylt, skal meldingen returneres med henvisning til aktuell paragraf i fregforskr. kapittel 8 B. Saken skal bare til Skattedirektoratet der det kan være aktuelt med dispensasjon etter fregforskr. § 8-4-21. Dispensasjon.