Vigsel etter utenlandsk rett

Generelt

Dette gjelder også vigsler ved fremmede staters ambassader i Oslo med vigselsrett. Etter det som for tiden er kjent, har følgende lands ambassader vigselsrett i Norge: Belgia, Bosnia-Hercegovina, Brasil, Bulgaria, Egypt, Estland, Filippinene, Finland, Frankrike, Iran, Kina, Litauen, Marokko, Nederland, Polen, Portugal, Russland, Serbia, Slovakia, Spania, Tsjekkia og Tyrkia. Det samme gjelder Islandske menigheten og Den finske kirken, Oslo.

Generelt er det ikke et krav at norsk ekteskapsattest er utstedt i forbindelse med vigselen.

Krav til dokumentasjon fremgår av fregforskr. B. Registrering av vigsel inngått etter utenlandsk rett - §§ 8-4-10 – 8-4-12.

Når det gjelder dokumentasjon fra utenlandske statsborgere som ikke er fast bosatt i Norge, herunder krav om apostille eller legalisering, se rundskriv Q-18/2020.

Anerkjennelse av ekteskap inngått i utlandet

El. § 18 a inneholder særlige regler om anerkjennelse av ekteskap inngått i utlandet.

El. § 18 a. Anerkjennelse av ekteskap inngått i utlandet

Et ekteskap som er inngått i utlandet, anerkjennes her i riket dersom ekteskapet er gyldig inngått i vigselslandet. En regulert samlivsform i utlandet som i hovedsak har samme rettsvirkninger som ekteskap i inngåelseslandet, anerkjennes som et ekteskap her i landet, når begge parter skriftlig har samtykket til dette. Departementet kan ved forskrift gi nærmere regler om i hvilke tilfeller en regulert samlivsform i utlandet vurderes å ha samme rettsvirkninger som ekteskap i inngåelseslandet. Et ekteskap anerkjennes likevel ikke dersom dette åpenbart ville virke støtende på norsk rettsorden (ordre public).

Et ekteskap som er inngått i utlandet, anerkjennes ikke her i riket dersom minst en av partene var norsk statsborger eller fast bosatt her i riket på vigselstidspunktet, og:

  • ekteskapet er inngått uten at begge parter var til stede under vigselen,
  • en av partene var under 18 år, eller
  • en av partene allerede var gift.

Etter begjæring fra begge parter kan ekteskapet likevel anerkjennes dersom sterke grunner taler for det. Departementet fastsetter hvilke statsforvaltere som skal behandle slike begjæringer.

Etter første ledd anerkjennes et ekteskap som er inngått i utlandet her i riket dersom ekteskapet er gyldig inngått i vigselslandet.

Etter andre ledd anerkjennes derimot ikke et ekteskap som er inngått i utlandet her i riket, dersom minst en av partene var norsk statsborger ​eller fast bosatt her i riket på vigselstidspunktet, og:

  • ekteskapet er inngått uten at begge parter var til stede under vigselen,
  • en av partene var under 18 år, eller
  • en av partene allerede var gift

Det er Statsforvalteren som har myndighet til å gi etterfølgende godkjennelse etter bestemmelsen. Bestemmelsen gjelder kun for tilfeller der en av partene på vigselstidspunktet var norsk statsborger eller fast bosatt i Norge. Den gjelder kun ekteskap inngått etter lovendringens ikrafttredelse 1. juni 2007. Dersom vilkårene etter bestemmelsen ikke er oppfylt, henvises saken ikke til Statsforvalteren for anerkjennelse.

I tilfeller hvor ekteskapet ble inngått før 1. juni 2007 og/eller partene manglet tilknytning til Norge, vil det være el. § 18 a første ledd som kommer til anvendelse. Dette innebærer at dersom ekteskapet er gyldig inngått i utlandet, anerkjennes det også i Norge. Unntaket er hvis ekteskapet «åpenbart ville virke støtende på norsk rettsorden (ordre public)».

Mindreåriges vigsel i utlandet

Et ekteskap anerkjennes ikke dersom dette strider mot våre grunnleggende retts- og verdinormer, såkalt ordre public. Se nærmere om ordre public i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets rundskriv 30/2021 «Ekteskapsloven del 1 Inngåelse og oppløsning av ekteskap» under el. § 18a.

Mindreåriges vigsel i utlandet og stedfortrederekteskap inngått etter 1. juni 2007 anerkjennes ikke i Norge dersom minst en av partene var norsk statsborger eller fast bosatt i Norge, jf. el. § 18a annet ledd. Mottas vigselsattest i slike tilfeller, skal registermyndigheten underrette partene om at ekteskapet ikke anerkjennes i Norge og derfor ikke kan registreres. I underretningen skal det også opplyses at statsforvalter etter el. § 18a siste ledd kan dispensere fra bestemmelsen i annet ledd dersom sterke grunner taler for det.

Partnerskap i utlandet

Partnerskap inngått i utlandet kan bare registreres dersom det er inngått i en stat som har partnerskapslovgivning tilsvarende den som tidligere gjaldt i Norge (partnerskapsloven av 30. april 1993). For partnerskap inngått i annen nordisk stat, godtas partnerskapsattest. For øvrige stater, unntatt gruppe 2-stater (se fregforskr. § 8-4-2. Gruppering av stater for registrering av faktiske og rettslige forhold som har funnet sted i utlandet), godtas partnerskapsattest dersom dokumentet er verifisert av norsk utenriksstasjon eller er påført apostille eller er legalisert, se Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets rundskriv 30/2021 «Ekteskapsloven del 1 Inngåelse og oppløsning av ekteskap».

Vigsler for norske statsborgere bosatt i utlandet og utvandrede utenlandske statsborgere

Fra noen norske utenriksstasjoner mottar folkeregistermyndigheten melding om ekteskapsinngåelse for norske statsborgere bosatt i utlandet.

Skulle registermyndigheten få en vigselsmelding der ingen av partene lenger er registrert bosatt, registreres meldingen, forutsatt at vilkårene i fregforskr. kapittel 8 B. Registrering av vigsel inngått etter utenlandsk rett - §§ 8-4-10 – 8-4-12 er oppfylt. Dersom vilkårene her ikke er oppfylt, skal meldingen returneres med henvisning til aktuell paragraf i fregforskr. kapittel 8 B. Saken skal bare til Skattedirektoratet der det kan være aktuelt med dispensasjon etter fregforskr. § 8-4-21. Dispensasjon.