Bestemmelsen inneholder informasjon om hvilke hovedopplysninger som kan registreres i tilknytning til et fødselsnummer eller et d-nummer. Bestemmelsen er en «kan»- bestemmelse, da ikke alle opplysningstyper er relevante for alle personer. Tilhørende forskriftsbestemmelse angir hvilke underkategorier og tilleggsopplysninger som kan registreres til den enkelte hovedopplysning. Nedenfor er det gitt utfyllende informasjon om enkelte av opplysningene som kan registreres.

Reglene om navn finnes i lov om personnavn av 7. juni 2002 nr. 19. Det vises til Justisdepartementets rundskriv om navneloven fra 2002. Loven gjelder for «alle som i Folkeregisteret er registrert som bosatt her i riket og har til hensikt å bli boende her varig».

Justisdepartementet har uttalt at samiske navn skrevet i overensstemmelse med den nye samiske rettskriving bør godtas. Det må imidlertid presiseres at en person bare kan være registrert med én skriveform i Folkeregisteret og at denne formen må brukes i offisielle sammenhenger.

Dersom det oppstår tvil i en sak om skriveformen av et navn er i overensstemmelse med den nye rettskrivningsformen, kan saken forelegges Giellagáldu – Nordisk fag- og ressurssenter for samiske språk til uttalelse.

I feltet for fullstendig navn skal prefiksene van, von, de, du, el, al, del, le, o.a. som en hovedregel skrives bak mellomnavnet hvis personen har mellomnavn, ellers bak fornavnet. Unntak gjøres dersom vedkommende ber om at prefikset skrives foran etternavnet.

Det skotske Mac eller Mc skal stå foran og i ett med etternavnet. Det irske O’ skal stå foran etternavnet.

Feltet for forkortet navn vil fylles ut for personer som har prefikser i navnet. Prefikset plasseres da foran etternavnet.

Folkeregisteret støtter de fleste tegn, slik at personnavn kan registreres med korrekt diakritisk tegn. Følgende tegn kan registreres i Folkeregisteret:

abcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøåABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅÁÀÄÇČĐÉÈÊÎÏÑŊÓÒÔÖŠŦÙÜŽáàäçčđéèêîïñŋóòôöšŧùüž-’’*.

Skrivemåten på norske adresser må samsvare med skrivemåten i matrikkelen. Ettersom antall tegn i matrikkelen er noe færre enn i Folkeregisteret, må skrivemåten forenkles i enkelte tilfeller. Ved registrering av utenlandske adresser tillates alle tegn som kan betegnes som latinske.

Det er gitt regler i fregforskr. § 3-1-1 første ledd bokstav a om adgangen til å registrere opprinnelig navn der dette er aktuelt i tillegg til det translittererte offisielle navn.

Det er bestemt i fregforskr. § 3-1-1 Annet ledd at folkeregistermyndigheten kan forkorte navn som er for lange til bruk i maskinelle utskrifter.

Det er i utgangspunktet kun personens faktiske fødselsdato som registreres i Folkeregisteret. Fødselsdato er en del av vedkommendes formelle identitet som blir etablert med tildeling av navn, fødselsdato og nasjonalitet. Fastsettelse av fødselsdato reguleres av fregl. § 3-3 Første ledd og Annet ledd første til tredje punktum, samt fregforskr. § 3-3-2. § 3-3-2. Registrering av fødselsdato. Endring av registrert fødselsdato reguleres av fregforskr. § 9-2-1. Endring av identitetsopplysninger. Avvikende informasjon om fødselsdato i identifikasjonsnummeret (fødselsnummer eller d-nummer) reguleres av fregforskr. § 3-3-1. Avvikende informasjon om fødselsdato i identifikasjonsnummeret og fregl. § 3-3 Annet ledd siste punktum.

Det er personens juridiske kjønn som registreres i Folkeregisteret. Reglene om endring av juridisk kjønn følger av lov om endring av juridisk kjønn av 17. juni 2016 nr. 46.

Kjønn registreres kun i to kategorier, kvinne eller mann, jf. fregforskr. § 3-1-1 første ledd bokstav c. I enkelte land benyttes også et tredje kjønn, men dette vil ikke kunne registreres i Folkeregisteret.

I tillegg fremgår kjønn indirekte av personnummeret; tredje siffer i personnummeret er partall for kvinner og oddetall for menn. Dette innebærer at personer som bytter kjønn også må få fastsatt nytt fødselsnummer.

Søknad om endring av juridisk kjønn behandles av skattekontoret, jf. lov om endring av juridisk kjønn § 5. Vedtaket kan påklages til statsforvalteren.

Folkeregistreringen i Norge er basert på en grunnleggende forutsetning om at hver bosatt person har én registrert bostedsadresse. Bakgrunnen er at denne adressen benyttes i en rekke sammenhenger, blant annet for kommunal planlegging, valgmanntall, skattemanntall, demografisk forskning og befolkningsstatistikk. Den nærmere reguleringen av hvilke adressetyper som skal kunne registreres (i tillegg til bostedsadresse) reguleres i fregforskr. § 3-1-1 første ledd bokstav d.

Bestemmelsen gir adgang til å registrere flere forskjellige adressetyper, som f.eks.:

• Bostedsadresse - adressen som man er registrert bosatt på.
• Postadresse - adressen som man får tilsendt fysisk post til fra offentlige myndigheter og enkelte andre brukere av Folkeregisteret. Dette er en frivillig opplysning basert på melding fra vedkommende.
• Postadresse utland - eventuell postadresse i utlandet.
• Oppholds-/kontaktadresse - adresse hvor man oppholder seg og vanligvis kan kontaktes.

Det er frivillig å registrere adresse for personer med d-nummer, jf. fregforskr. § 2-2-4 Annet ledd siste pkt. Det er for disse kun mulig å registrere de tre siste adressetypene.

Bestemmelsen gir adgang til å registrere «delt bosted» etter bl. § 36, som er synonymt med og også omtales som «delt fast bosted». Etter samlivsbrudd kan foreldrene avtale hvilken bostedsordning de skal ha for barna sine; fast bosted hos den ene eller delt (fast) bosted.

Barnet kan kun ha én bostedsadresse registrert i Folkeregisteret. Avtale om delt bosted må derfor registreres i Folkeregisteret for at eventuelle flyttemeldinger for barnet blir korrekt behandlet med hensyn til signaturkrav. Videre vil barnets bostedsadresse og opplysningen om delt bosted til sammen gjenspeile barnets faktiske bostedsforhold. For ytterligere informasjon om delt bosted, se Familie.

Det kan også registreres merknad om blant annet spesifisert registreringstype til adressen, jf. fregl. § 3-1 Annet ledd. De aktuelle spesifiserte registreringstypene er:

• Utenriks
• Militær
• Svalbard
• Klientadresse
• Ukjent bosted
• Sperret adresse, strengt fortrolig
• Sperret adresse, fortrolig
• Pendler

Klientadresse benyttes i de tilfeller adressen kan røpe et klientforhold som må regnes som personlig, jf. § 9-1 annet ledd.

Vedkommende må være bosatt på en institusjon samtidig som adressen kan røpe et klientforhold. Dette vil normalt gjelde fengsler, institusjoner under alkoholist- og narkomaniomsorgen, psykiatriske institusjoner, barnehjem og asylmottak.

Aldershjem, sykehus og syke-/pleiehjem faller utenfor.

Som elektronisk kontaktinformasjon regnes e-postadresse og mobilnummer. Dette registreres i Kontakt- og reservasjonsregisteret, jf. eForvaltningsforskriften kapittel 7, og opplysningene er tilgjengelige derfra for de som oppfyller kravene etter eForvaltningsforskriften § 29. Mobilnummer og e-postadresser vises i Folkeregisteret.

Tingretten sender automatisk informasjon om hvem som er mottaker av original skifteattest, slik at denne person blir registrert som kontaktperson for boet i Folkeregisteret. I hovedsak fremgår da attestmottakers navn og adresse som kontaktinformasjon.

I Folkeregisteret kan det registreres flere opplysninger om fødested. Dette omfatter fødested, som f.eks. sykehus/fødestue, og fødekommune/-land, jf. fregforskr. § 3-1-1 første ledd bokstav g.

Opplysningen i Folkeregisteret om hvor en person er født er statisk. Dette bygger på et prinsipp om at opplysningen skal gjenspeile det som gjaldt på fødselstidspunktet, og det som fremgår av den originale fødselsattesten. Dette innebærer at om en kommune endrer navn eller opphører som følge av kommunesammenslåing, skal ikke opplysningen om hvor vedkommende er født endres i Folkeregisteret. Det samme gjelder endring av navn på nasjonalstater. Videre skal fødeland angis historisk korrekt, f.eks. skal en person født i Russland i 1980 ha Sovjetunionen som fødeland.

Dersom en person har fått registrert feil opplysning om fødested i Folkeregisteret, har man etter folkeregisterloven og personopplysningsloven krav på å få rettet dette. Dersom en person ønsker å få rettet et historisk korrekt navn på fødested/-land/-kommune til nåværende navn på stedet/landet/kommunen, regnes imidlertid ikke dette som en feil vedkommende har krav på å få rettet.

I tilfeller hvor fødested er registrert etter opplysninger fra UDI, kan UDI senere endre opplysningen ved å sende en korrigert melding til Folkeregisteret, jf. fregforskr. § 9-2-1 Første ledd.

For utfyllende informasjon om vilkår for retting, se fregl. Kapittel 9 Saksbehandlingsregler, fregl. § 9-2. Retting av feil i registeret og fregforskr. § 9-2-1. Endring av identitetsopplysninger.

For personer født i Norge registreres fødested i dag i utgangspunktet med den kommune og det sykehus eller den fødeklinikk hvor personen er født. Personer født i Norge før 1960 vil i mange tilfeller ha fødested eller fødekommune angitt som morens bostedskommune ved barnets fødsel. For personer født i utlandet registreres landet og eventuelt fødestedet hvis det er deklarert i anledning innflyttingsmeldingen. Hvis fødestedet ikke opplyses i anledning innflytting og det heller ikke på et senere tidspunkt fremlegges dokumentasjon for fødestedet, blir opplysning om fødested stående blankt (fødeland vil alltid fremgå).

For de tilfeller der fødestedet ikke var undergitt noen stat som var anerkjent av Norge på fødselstidspunktet, kan det ikke registreres fødeland. Fødested kan fremdeles registreres. Tilsvarende må norske myndigheter ha anerkjent en stats suverenitet over det territoriet der fødestedet ligger, for at norske myndigheter skal kunne registrere den respektive staten som fødeland i norske pass m.m. og offentlige registre. Eksempelvis må en person som er født på Krim-halvøya, oppføres med Ukraina som fødeland ettersom Norge ikke har anerkjent russisk suverenitet over Krim-halvøya. Norske myndigheter må likevel legge til grunn det rettsstiftende elementet i dokumenter som er utstedt av myndighetene som har faktisk kontroll over et annektert territorium, selv om norske myndigheter ikke har anerkjent disse myndighetenes suvereniteten over territoriet. Eksempelvis vil en fødselsattest utstedt av russiske myndigheter for en person født på Krim-halvøya kunne aksepteres som dokumentasjon på selve fødselen, men fødestaten vil altså likevel være Ukraina.

Reglene om norsk statsborgerskap finnes i lov om norsk statsborgerskap av 10. juni 2005 nr. 51. For utfyllende informasjon om vilkår og registreringsgrunnlag, se temakapittel Statsborgerskap.

Det kan registreres gyldige statsborgerskap for stater anerkjent av kongeriket Norge. Videre kan det registreres flere statsborgerskap dersom personen har to eller flere statsborgerskap.

I Folkeregisteret registreres rettslig foreldreskap. Dette reguleres av barnelova, adopsjonsloven og forskrift om fastsetjing av medmorskap. For utfyllende informasjon om vilkår og registreringsgrunnlag etter norsk rett, se temakapittel Familie.

Opplysning om ektefelle eller registrert partner er betinget av registrering av sivilstand i bestemmelsens Bokstav k) sivilstand. For utfyllende informasjon om vilkår og registreringsgrunnlag, se temakapittel Sivilstand.

På enkelte utenlandske vigselsmeldinger er kun alder oppgitt, mens andre mangler opplysninger om fødselsdag og -måned. I disse tilfellene kan det registreres en fingert fødselsdato:

Alder er oppgitt: 0101 + antatt eller oppgitt fødselsår

Hverken fødselsdag/-måned/-år eller alder er oppgitt: 0101 + samme fødselsår som ektefellen

For utfyllende informasjon om vilkår og registreringsgrunnlag, se temakapittel Sivilstand. Fregforskr. § 3-1-1 første ledd bokstav k lister opp de ulike kategoriene av sivilstand som kan registreres i Folkeregisteret.

Det kan også registreres merknad om blant annet sted, myndighet og dato for sivilstand, jf. fregl. § 3-1 Annet ledd. Partnerskapsloven ble opphevet da ekteskapsloven ble endret til også å gjelde likekjønnede ekteskap, og det kan derfor ikke lenger inngås partnerskap i Norge.

Opplysning om barn reguleres på tilsvarende måte som foreldreskap (se Bokstav i) foreldre), jf. barnelova, adopsjonsloven og forskrift om fastsetjing av medmorskap.

Reglene om norsk foreldreansvar finnes i lov av 8. april 1981 om barn og foreldre (bl.). For utfyllende informasjon om vilkår og registreringsgrunnlag, se temakapittel Familie. Fregforskr. § 3-1-1 første ledd bokstav m lister opp kategoriene av foreldreansvar som kan registreres i Folkeregisteret.

Dersom andre har foreldreansvar, slik som fosterforeldre eller barnevernsnemnd, kan navn og fødselsnummer, organisasjonsnummer og eventuelt myndighetens navn registreres.

Det kan også registreres dato for endring av foreldreansvar og føres merknad om hjemmel (kilde), dvs. avtale eller dom. Historiske opplysninger om foreldreansvar bevares som historikk i registeret, jf. fregl. § 3-1 Annet ledd.

Foreligger det ikke opplysninger eller tilstrekkelig dokumentasjon om foreldreansvar, anses det som ukjent.

Det er Barne-, ungdoms- og familieetaten som sender melding om innenlands adopsjon og utenlandsadopsjon, jf. fregforskr. § 7-1-1 første ledd Bokstav a, og registreringen i Folkeregisteret skjer på grunnlag av disse meldingene, jf. fregl. § 8-2. Se § 8-2. Meldinger fra offentlige myndigheter og virksomheter.

For utfyllende informasjon om vilkår og registreringsgrunnlag, se temakapittel Familie.

Fregforskr. § 3-1-1 første ledd bokstav o har nærmere regler om hva som kan registreres.

Bestemmelsen gir adgang til å registrere at en person er innført i samemanntallet. Selve godkjenningen av nye velgere i samemanntallet foretas av Sametinget som så sender melding til folkeregistermyndigheten, se lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold § 2-6. Registrering i Folkeregisteret gjøres på grunnlag av disse meldingene.

Fregforskr. § 3-1-1 første ledd bokstav q gir adgang til å registrere de tre aktuelle samiske språkene lulesamisk, nordsamisk og sørsamisk i Folkeregisteret. Registreringen er basert på frivillig egeninnmelding til folkeregistermyndigheten fra den enkelte borger.

Reglene om vergemål finnes i lov om vergemål av 26. mars 2010 nr. 9. Reglene om representantordningen følger av utlendl. kapittel 11 A.

Fregforskr. § 3-1-1 første ledd bokstav r gir adgang til å registrere opplysninger om frivillig vergemål, begrensning i rettslig handleevne og oppnevnt representant for enslige mindreårig asylsøker. Dette omfatter blant annet opplysninger om navn og fødselsnummer til vergen eller representanten.

Videre er det for frivillig vergemål tilrettelagt for å registrere opplysninger om rammene for oppdraget, hvilket innebærer registrering av hvilken virksomhet / kategori av virksomhet vergen har legitimasjon til å utføre handlinger på vegne av vergehaver overfor, og konkret hva legitimasjonen omfatter. For utfyllende informasjon om vilkår og registreringsgrunnlag, se temakapittel Vergemål.

Bestemmelsen gir adgang til å registrere fremtidsfullmakter som er regulert av vergemålsloven. Fremtidsfullmakt er definert i vml. § 78. For utfyllende informasjon se temakapittel Vergemål.

Bestemmelsen gir adgang til å registrere status for lovlig opphold i Norge i tråd med det som følger av reglene i utlendingsloven.

Bestemmelsen gir adgang til å registrere forskjellige typer av utenlandsk identifikasjonsnummer. Dette kan f.eks. være nasjonalt ID-nummer, Tax Identification Number og Social Security Identification Number. Iht. fregforskr. § 3-1-1 første ledd bokstav u kan det registreres opplysninger om utenlandsk legitimasjonsdokument som f.eks. passnummer.

Bestemmelsen gir adgang til å registrere utlendingsmyndighetenes identifikasjonsnummer som omtales som DUF-nummer. Nummeret tildeles alle som søker om beskyttelse eller opphold i Norge.

Kategoriene av registreringsstatus er gitt i fregforskr. § 3-1-1 første ledd bokstav w.

For eksempel benyttes registreringsstatus forsvunnet når vilkårene i fregforskr. § 5-1-11 Annet ledd er oppfylt. En konsekvens av denne registreringen er at personen ikke lenger vil komme med i skatte- eller valgmanntallet.

Får folkeregistermyndigheten senere kjennskap til at personen er kommet tilbake til kommunen, flyttet til annen kommune, er utvandret eller er død, skal personen tilbakeføres som vanlig bosatt i kommunen igjen.

Det er personens faktiske dødsdato som registreres i Folkeregisteret. Dødsdato registreres i tråd med det som er fastsatt i melding om dødsfall, se fregforskr. § 7-1-1 første ledd Bokstav i.

Registrering av dødsfall som har skjedd i utenfor Norge reguleres av fregforskr. kapittel 8 D. Registrering av dødsfall som har skjedd utenfor Norge - §§ 8-4-16 – 8-4-18.