Hovedregelen om hvem som er norsk statsborger står i statsbrl. § 4 og bygger på ovennevnte nedstamningsprinsipp. Barn erverver automatisk norsk statsborgerskap ved fødselen dersom enten moren eller faren er norsk statsborger, uansett hvor fødselen finner sted. Det er reglene i barnelova som avgjør spørsmålet om hvem som er mor og hvem som er far eller medmor til barnet, og dermed hvem som får norsk statsborgerskap ved fødsel.

Den løsning som er valgt i statsbrl. § 4 når bare en av foreldrene er norsk, innebærer at barn ofte kan få dobbelt statsborgerskap, samtidig som statsløshet unngås.

I statsbrl. § 4 første ledd annet punktum er det en bestemmelse som regulerer det tilfelle hvor faren er død, men var norsk borger da han døde. På samme måte som om faren hadde vært i live (første punktum), får også barnet i dette tilfellet norsk statsborgerskap.