Folkeregisteropplysninger deles i hovedsak elektronisk via tre delingstjenester som alle er tilgjengelig som APIer driftet av folkeregistermyndigheten. Application Programming Interface (API), eller programmeringsgrensesnitt, er i felles begrepskatalog definert som et programmeringsgrensesnitt i en programvare som gjør at spesifikke deler av denne kan aktiveres fra en annen programvare. API er derfor et uttrykk for de kravene som andre programmer må oppfylle for å kunne kommunisere med et datasystem eller dataprogram.

I tillegg er også tjenesten for oppslag tilgjengelig som brukergrensesnitt. Delingstjenestene tilgjengeliggjøres vederlagsfritt fra folkeregistermyndigheten.

Oppslag er søk på en enkeltperson for å se personens folkeregisteropplysninger. Oppslag gir konsumenter muligheten til å hente ut personopplysninger som for eksempel navn, adresse, relasjoner og historikk. Hvilke opplysninger man har tilgang til, er avhengig av hvilke rettigheter konsumenten har. Tjenesten kan brukes til å hente oppdaterte opplysninger om en person, eller til å starte en forretningsprosess, som å opprette en ny kunde, fakturere eller starte annen saksbehandling. Oppslag i Folkeregisteret vil kunne gjøres fra et fagsystem, ved maskin-til-maskin tilkobling (API), eller ved å benytte Folkeregisterets brukergrensesnitt for oppslag (menneske-til-maskin). Folkeregistermyndigheten har ett brukergrensesnitt for oppslag, som kan benyttes av virksomheter, online oppslag.

Online-oppslaget er et brukergrensesnitt som kan benyttes av virksomheter som har fått tilgang til Folkeregisteret i henhold til rettighetspakkene som omtalt nedenfor. Oppslaget gir tilgang til opplysninger i henhold til den aktuelle rettighetspakke, og tilgang til oppslagstjenesten kan delegeres til personer i virksomheten, som etter nødvendig delegering kan aksessere tjenesten gjennom ID-porten.

Hendelsesliste er løpende varsling om endringer i Folkeregisteret. Hendelsesliste gir konsumenter mulighet til å oppdatere opplysninger om personer i sitt kunderegister eller sin sakspopulasjon fortløpende. Det vil også være mulig for konsumentene å lage automatisert saksbehandling som initieres av hendelser fra Folkeregisteret, for eksempel avslutning av kundeforhold eller tjeneste ved hendelsen «melding om dødsfall». Med tjenesten hendelsesliste får konsumenter varsel hver gang noe endres i Folkeregisteret. Hendelseslisten vil alltid inneholde informasjon om hvem endringen gjelder, men kun konsumenter som mottar opplysninger i henhold til fregl. § 10-2 Første ledd vil motta informasjon om hva endringen består i via hendelseslisten. Konsumenten får tilgang til informasjon den har hjemmel til. Denne må selv avgjøre om hendelsen er relevant, og gjøre oppslag for å hente mer informasjon om endringen. Tjenesten leveres ved maskin-til-maskin tilkobling.

Uttrekk gir konsumentene mulighet til å hente ut opplysninger om et utvalg personer basert på ett eller flere kriterier, som for eksempel fødselsår, gatenavn, og kommune, uten å identifisere personene først. Uttrekk er basert på selvbetjening, der konsumenten selv setter opp kriteriene den ønsker for sitt uttrekk, og selv kan hente resultatet som fødsels- eller d-nummer (fra tilpasset uttrekk) eller som dokumentID (fra komplett uttrekk). Konsumenten kan så benytte ovennevnte (bulk)oppslagstjeneste for å hente personinformasjon om personene som er inkludert i uttrekkets resultat. Uttrekk kan brukes til å opprette eller supplere et kunderegister eller en sakspopulasjon, for eksempel alle seksåringer i en kommune, eller alle beboere i en gate. Tjenesten kan kun benyttes av konsumenter som ikke er underlagt krav om entydig identifisering av den enkelte person.

Folkeregistermyndighetens adgang til å dele folkeregisteropplysninger gjennom delingstjenestene er regulert i fregl. § 10-1 Første ledd og Annet ledd og § 10-2 Første ledd. Rettighetspakkene er utviklet for å sikre enkel og effektiv filtrering av opplysninger og funksjonalitet tilpasset det enkelte rettslige grunnlag for utlevering.

I henhold til fregl. § 10-2 Første ledd kan taushetsbelagte folkeregisteropplysninger deles med offentlige myndigheter og virksomheter samt private virksomheter, som har hjemmel i lov til å innhente opplysninger fra Folkeregisteret uten hinder av taushetsplikt.

Rettighetspakken gir tilgang til samtlige av taushetsbelagte og ikke-taushetsbelagte folkeregisteropplysninger, samt alle delingstjenestene, herunder hendelsesliste hvor konsumenter med denne rettighetspakken også kan se hva hendelsene består i. I tillegg gir rettighetspakken tilgang til adresser som er gradert FORTROLIG etter beskyttelsesinstruksen.

I henhold til fregl. § 10-1 Første ledd kan ikke-taushetsbelagte folkeregisteropplysninger utleveres til offentlige myndigheter og virksomheter.

Rettighetspakken gir tilgang til samtlige ikke-taushetsbelagte opplysninger og alle delingstjenestene. I tillegg gir rettighetspakken tilgang til adresser som er gradert FORTROLIG etter beskyttelsesinstruksen.

I henhold til fregl. § 10-1 Første ledd kan ikke-taushetsbelagte folkeregisteropplysninger utleveres til private virksomheter som utfører lovpålagte oppgaver eller oppgaver på vegne av det offentlige.

Rettighetspakken gir tilgang til samtlige ikke-taushetsbelagte opplysninger og alle delingstjenestene.

I henhold til fregl. § 10-1 Første ledd kan ikke-taushetsbelagte folkeregisteropplysninger utleveres til finansforetak. Videre følger av fregl. § 10-2 første ledd, jf. finansforetaksloven § 16-2 syvende ledd at folkeregistermyndigheten, uten hinder av taushetsplikt, kan utlevere opplysninger om ektefelle, barn, foreldre, foreldreansvar når opplysningene er nødvendige for utførelsen av finansforetakets plikter eller oppgaver hjemlet i finansforetaksloven. Kontaktopplysninger for dødsbo er ikke lenger en taushetsbelagt opplysning, jf. fregl. § 9-2 annet ledd.

Rettighetspakken gir kun tilgang til de taushetsbelagte opplysninger som er eksplisitt nevnt i finansforetaksloven § 16-2 syvende ledd og samtlige ikke-taushetsbelagte opplysninger samt alle delingstjenestene.

I henhold til fregl. § 10-1 Annet ledd kan private virksomheter og aktører få utlevert ikke-taushetsbelagte opplysninger om navngitte identifiserbare personer, med den begrensning at utlevering av opplysning om fødsels- og d-nummer fordrer angivelse av begrunnet behov.

Rettighetspakken gir, med forbehold om opplysning om fødsels- og d-nummer, tilgang til samtlige ikke-taushetsbelagte opplysninger i Folkeregisteret samt delingstjenestene «oppslag» og «hendelsesliste».

Lovens begrensning om at det kun kan utleveres opplysninger om navngitte identifiserbare personer innebærer at det i denne rettighetspakken ikke er mulig å gjøre oppslag kun på fødsels- eller d-nummer, slik man kan etter rettighetspakkene som dekkes av § 10-1 første ledd. Det gjelder således et krav om entydig søk. Sistnevnte innebærer at registrerte folkeregisteropplysninger kun blir tilgjengelige i delingstjenesten for oppslag dersom det oppnås treff på én av følgende fire søkekombinasjoner:

• Fødselsnummer og navn (fornavn og etternavn).
• Fødselsdato og navn (fornavn og etternavn).
• Navn (fornavn og etternavn) og adresse (gatenavnet, eller minst tre tegn fra begynnelsen av dette). Gatenavnet kombineres med husnummer og eventuelt bokstav, og teller som én uavhengig opplysning til sammen.
• Navn (fornavn og etternavn) og postnummer.

Videre gis i denne rettighetspakken kun tilgang til en såkalt «tynn versjon» av hendelseslisten, det vil si at kun fødsels- eller d-nummeret for personen det har skjedd en endring på synliggjøres. Dette for å ivareta begrensingen om at det kun er ikke-taushetsbelagte opplysninger om navngitte identifiserbare personer som er gjenstand for utlevering. Dersom konsumenten ønsker informasjon om hva endringen består i, må det gjennomføres oppsalg hvor kravet om entydig søk gjelder.

Da det er et krav om at vedkommende det utleveres opplysninger om skal være navngitt og identifiserbar, gis det ikke i denne rettighetspakken tilgang til uttrekk.

Virksomheter som omfattes av medieansvarsloven vil normalt ikke kunne påberope seg annet utleveringsgrunnlag enn fregl. § 10-1 Annet ledd, men ettersom innsynsretten som regulert i fregl. § 10-1 Tredje ledd ikke omfatter «søk foretatt av pressen» er konsumenter som omfattes av mediaansvarsloven skilt ut i en egen rettighetspakke.

Rettighetspakken tilsvarer således rettighetspakke privat, kun med den forskjell at uthenting av informasjon gjennom rettighetspakken for pressen ikke er gjenstand for logging med hensyn til innsynsrett etter fregl. § 10-1 Tredje ledd.

Rettighetspakken tilsvarer rettighetspakke privat, med det unntak at denne rettighetspakken ikke gir tilgang til opplysning om fødsels- og d-nummer.

Rettighetspakken benyttes hvor privat virksomhet som ønsker tilgang til Folkeregisteret ikke kan angi et begrunnet behov for tilgang til fødsels- og d-nummer.

Rettighetspakken tilsvarer rettighetspakke pressen, med det unntak at denne rettighetspakken ikke gir tilgang til opplysning om fødsels- og d-nummer.

Rettighetspakken benyttes hvor virksomhet som er omfattet av medieansvarsloven ikke kan angi et begrunnet behov for tilgang til fødsels- og d-nummer.

Etter fregl. § 1-3. Folkeregistermyndighet er Skattedirektoratet sentral folkeregistermyndighet og behandlingsansvarlig for Folkeregisteret. I henhold til personvernforordningen artikkel 4 nr. 7 er behandlingsansvarlig den som «bestemmer formålet med behandlingen av personopplysninger og hvilke midler som skal benyttes». Den behandlingsansvarlige har alltid det overordnede ansvar for etterlevelse av pliktene i personopplysningsloven.

Deling av folkeregisteropplysninger er omfattet av personopplysningsloven, og ved deling er folkeregistermyndigheten behandlingsansvarlig frem til opplysningene er utlevert. Konsumenten blir behandlingsansvarlig for opplysningene etter utlevering fra folkeregistermyndigheten.

Folkeregistermyndigheten kan ikke utlevere folkeregisteropplysninger med mindre konsumenten har hjemmel til å innhente disse fra folkeregistermyndigheten. Slik hjemmel vil være fregl. § 10-1. Utlevering av opplysninger som ikke er underlagt taushetsplikt og/eller § 10-2. Utlevering av taushetsbelagte opplysninger samt hjemlene i andre lover som gir adgang til innhenting av folkeregisteropplysninger uten hinder av taushetsplikt.

Folkeregistermyndigheten skal sikre at ikke flere opplysninger utleveres enn det som trengs for å oppnå formålet med utleveringen (minimering). Dette innebærer at personopplysningene skal være adekvate, relevante og begrenset til det som er nødvendig for formålet for behandlingen.

Folkeregistermyndigheten kan som behandlingsansvarlig sette ut behandling, herunder distribusjon, til en databehandler som opptrer på vegne av etaten.

Konsumenter som ønsker tilgang til opplysninger fra Folkeregisteret, må dokumentere at de har hjemmel til å få utlevert opplysninger fra folkeregistermyndigheten (behandlingsgrunnlag).

Konsumentene er ansvarlige for behandlingen som skjer ved og etter mottak av opplysningene, herunder at de kun bruker opplysninger de har behov for (minimering) og hjemmel til å benytte (behandlingsgrunnlag).

Konsumentene kan som behandlingsansvarlige sette ut behandling av data til en databehandler. Databehandlers grunnlag for tilgang til opplysninger betinges da av konsumentens behandlingsgrunnlag.

Konsumenten kan bare benytte tjenestene i det omfang som følger av rettslig grunnlag for utlevering og eget behandlingsgrunnlag. Dette innebærer at konsumenten ikke kan bruke egen tilgang når konsumenten opptrer som databehandler for annen virksomhet. Hvor konsumenten opptrer som databehandler for annen behandlingsansvarlig virksomhet skal i stedet tilgang delegert fra den behandlingsansvarlige benyttes.

Folkeregistermyndighetens ansvar for minimering er ivaretatt ved at deling av folkeregisteropplysninger skjer gjennom de ovennevnte rettighetspakker. For å lette konsumentens ivaretagelse av eget ansvar for minimering, gir folkeregistermyndigheten ved vedtak om tilgang til folkeregisteropplysninger, også eventuelt tilgang til rettighetspakker med færre opplysninger/tjenester.

Nedenfor behandles i hovedsak kun de føringer for konsumentenes bruk som kan utledes av folkeregisterlovgivningen. Da personopplysningsloven oppstiller krav om behandlingsgrunnlag for enhver behandling av personopplysninger, foreligger også annet regelverk/grunnlag som gir føringer for konsumentenes bruk av opplysninger fra Folkeregisteret.

Folkeregisterloven gir i utgangspunktet ingen føringer for konsumentenes bruk av de folkeregisteropplysninger som uthentes med hjemmel i fregl. § 10-1 Annet ledd.

Opplysning om fødsels- og d-nummer kan imidlertid kun utleveres der det angis et begrunnet behov, jf. fregforskr. § 10-1-1 Annet ledd.

Da søk foretatt av virksomheter omfattet av medieansvarsloven (pressen) er unntatt fra logging etter fregl. § 10-1 Tredje ledd, må det innfortolkes en føring om at opplysninger som innhentes ved hjelp av rettighetspakke «pressen», utelukkende kan benyttes til virksomhet som er omfattet av medieansvarsloven.

For offentlige myndigheter og virksomheter gir fregl. § 10-1 Første ledd føring om at rettighetspakken kun kan benyttes ved utøvelse av offentlig myndighetsoppgaver.

Videre gjelder at rettighetspakken kun kan benyttes hvor de nevnte oppgaver nødvendiggjør innhenting av folkeregisteropplysninger, uten at det kreves at personen det innhentes opplysninger om er navngitt og identifiserbar.

For private virksomheter gir fregl. § 10-1 Første ledd føring om at rettighetspakken kun kan benyttes ved utføring av lovpålagte oppgaver eller oppgaver som utføres på vegne av det offentlige.

Videre gjelder at rettighetspakken kun kan benyttes hvor de nevnte oppgaver nødvendiggjør innhenting av folkeregisteropplysninger, uten at det kreves at personen det innhentes opplysninger om er navngitt og identifiserbar.

For så vidt gjelder ikke-taushetsbelagte opplysninger som finansforetak kan innhente uten krav om at personen det innhentes opplysninger om er navngitt og identifiserbar, må det på bakgrunn av lovens fregl. § 10-1 Første ledd og fregforskr. § 10-1-1 Første ledd oppstilles føring om at rettighetspakken kun kan benyttes ved utøvelse av virksomhet som finansforetak. For så vidt gjelder de taushetsbelagte opplysningene finansforetak kan innhente med hjemmel i finansforetaksloven § 16-2 syvende ledd følger av nevnte bestemmelse i fregl. at disse opplysningene kun kan benyttes når det er nødvendig for utførelsen av finansforetakets plikter eller oppgaver fastsatt i finansforetaksloven. Kontaktopplysninger for dødsbo er ikke lenger en taushetsbelagt opplysning, jf. fregl. § 9-1 Annet ledd.

Hjemler i særlov gir som hovedregel hjemmelshaver en uspesifisert rett til å innhente taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret. Denne rettighetspakken inneholder følgelig samtlige taushetsbelagte opplysninger i Folkeregisteret. Den enkelte særlov kan imidlertid gi føringer for hvilke opplysninger som kan innhentes og til hvilke formål disse kan benyttes.