Fregl. § 9-2 annet ledd første punktum lovfester gjeldende forvaltningspraksis om at folkeregistermyndigheten retter registrerte opplysninger når det foreligger dokumentasjon, som gir sannsynlighetsovervekt for at de nye opplysningene er korrekte jf. Prop. 164L (2015-2016) kapittel 24. Dette innebærer i utgangspunktet at feil kan rettes etter bestemmelsen hvis feilen kan dokumenteres.

Etter forarbeidene i Prop. 164 L (2015-2016) punkt 13.3 er det tale om en alminnelig sannsynlighetsovervekt.

Typiske eksempler er feilregistrerte foreldreskap. Tilfeller har dukket opp i form av arvetvister der noen arvinger har hevdet at en medarving i realiteten ikke er arving, og at slektskapet som følger av Folkeregisteret ikke er korrekt, herunder ikke er i overenstemmelse med underliggende forhold og tidligere rett.

Et annet eksempel er person som har vært registrert på feil bostedsadresse, for eksempel gal bokstav eller galt bruksenhetsnummer. Slike saker kan få betydning i for eksempel skifteoppgjør knyttet til skilsmisse, hvor det kan være nødvendig å dokumentere historisk felles bosted med tidligere ektefelle.

Annet punktum presiserer at retting av opplysning meldt inn fra annen myndighet, først forelegges denne før retting eventuelt foretas, dersom rettingen har betydning for den myndighet som har meldt inn opplysningen, jf. Prop. 164L (2015-2016) kapittel 24. Der feilen er basert på en melding fra offentlig myndighet, tilsier uansett god forvaltningsskikk at saken alltid fremlegges vedkommende myndighet. Det er denne som er den nærmeste til å vurdere om feilen har rettslig betydning. Se Prop. 164L (2015-2016) punkt 13.3 siste avsnitt.

Ved retting av opplysning meldt inn fra annen myndighet, opptrer folkeregistermyndigheten bare som registreringsmyndighet, og registreringen vil måtte baseres på underliggende vedtak hos den aktuelle offentlige myndighet. Se Tredje ledd, som regulerer endringsmeldinger folkeregistermyndigheten mottar fra den som sendte meldingen, og som er grunnlaget for den aktuelle registrering.