Det er gitt forskrift til utfylling og gjennomføring av bestemmelsen. Reglene gjennomgås nedenfor.

Etter fregforskr. § 5-1-1 skal kortvarige opphold under seks måneder ikke regnes som bosetting på oppholdsstedet. Bestemmelsen vil kunne gjelde der de faktiske forhold indikerer at oppholdet har karakter av å være tidsbegrenset. Unntak gjøres der vedkommende ikke har noen annen bostedsmessig tilknytning, men slike personer kan det også være aktuelt å registrere etter regelen i fregforskr. § 5-1-3. Sjøfolk med flere eller § 5-1-11 Tredje ledd.

Blir oppholdet lenger enn seks måneder, skal personen regnes som bosatt på oppholdsstedet. Det innebærer at enhver person som har oppholdt seg i kommunen i minst seks måneder, skal regnes som bosatt der. Denne regelen vil ikke gjelde for personer som har opprettet felles hjem med ektefelle og/eller barn, jf. fregl. § 5-2. Ektefeller og barn.

For å bli registrert i båter/mobile hjem må følgende vilkår være oppfylt:

1. Oppholdet må vare mer enn seks måneder,
2. Adressen må være gjenfinnbar i terrenget
   • For båter innebærer det at den er fortøyd ved et fortøyningspunkt som har et kommunalt tildelt adressenummer.
   • For mobile hjem må den være parkert på sted med offisiell adresse og grunneier må ha godkjent oppstillingsplassen.
3. Det må være sengeplass til antallet beboere, lys og oppvarming samt kjøkken og sanitærutstyr.

Dersom vilkårene ikke er oppfylt, må man vurdere å registrere personen iht. reglene i fregforskr. § 5-1-11. Særlige bostedstilfeller, med mindre vedkommende har tilknytning til annet bosted.

Denne bestemmelsen gjelder personer som på grunn av sitt yrke ikke kan ta døgnhvilen noe bestemt sted. Som oftest vil dette være sjøfolk, anleggsarbeidere, musikere osv. som reiser fra sted til sted på grunn av arbeid og derfor ikke kan ta døgnhvilen noe bestemt sted.

Er det andre årsaker enn yrket som er grunnen, kommer ikke denne bestemmelsen til anvendelse. Her kan fregforskr. § 5-1-11. Særlige bostedstilfeller komme til anvendelse.

For sjøfolk må regelen ses i sammenheng med fregforskr. § 4-4-2. Sjøfolk. Forskjellen på de to bestemmelsene er at fregforskr. § 5-1-3 avgjør hvor i Norge de skal regnes som bosatt, mens fregforskr. § 4-4-2 avgjør om vedkommende skal regnes som bosatt i Norge.

Bestemmelsen sier at registrering skal foretas der personen har sin familie. Med familie menes ikke bare ektefelle, men også andre familiemedlemmer som de er bostedsmessig knyttet til. For eksempel kan dette være foreldre eller fjernere slektninger som de bodde hos da de tok hyre, eller der det vil være naturlig å regne dem som bosatt. I de tilfeller hvor sjøfolk ikke lenger har tilknytning til noen adresse i kommunen, vedkommende ikke lenger har noe familie igjen og det er lenge siden vedkommende har vært der, skal vedkommende registreres uten kjent bosted dersom det ikke er skaffet sikre opplysninger om bosetting i en annen kommune eller utlandet. Dette må betraktes som en siste utvei når det gjelder registreringen av sjøfolk. Registrering uten kjent bosted bør derfor være unntaket.

Utgangspunktet i regelen er at studenter kan velge hvor de skal være bostedsregistrert. Regelen omfatter de som oppholder seg i en kommune for å få undervisning utover 10-årig grunnskole, herunder alle elever i den videregående skole. Dette innebærer at skattekontoret ikke kan treffe vedtak om å bostedsregistrere en student eller elev i den videregående skole, etter reglene om regelmessig eller skiftevis døgnhvile i fregl. § 5-1. Hovedregel om bosted. Studentbestemmelsen gjelder imidlertid ikke i tiden mellom ulike studier, f.eks. i periode mellom videregående skole og universitet.

Det er en forutsetning for at fregforskr. § 5-1-4 skal kunne anvendes at vedkommende er i en skolesituasjon og at utdanningen er hovedbeskjeftigelsen. Se mer om dette under fregforskr. § 5-3-1, Kravet til «inntektsgivende aktivitet». Stipendiater og lærlinger vil derfor normalt falle utenfor bestemmelsen. Hvilken type utdanning vedkommende tar og om den er lønnet har ingen betydning. Personer som har fast arbeid og studerer ved siden av faller utenfor denne bestemmelsen. Helgearbeid eller tilfeldig arbeid, for eksempel drosjesjåfør et par kvelder i uken, skal man imidlertid se bort fra.

Elever ved Forsvarets skoler vil også komme inn under fregforskr. § 5-1-4. Befalsskoleelever faller inn under fregforskr. § 5-1-4 for så vidt gjelder første året av etatsutdanningen som er en ren skolesituasjon. Da det andre året er plikttjeneste som lønnet befal, kommer imidlertid hovedregelen i fregl. § 5-1 til anvendelse.

For elever ved Politihøgskolen stiller det seg annerledes. Praksisår, f.eks. utplassering ved et politikammer/lensmannskontor anses som undervisning.

Studentregelen omfatter også gifte studenter og studenter med barn. Der bare den ene av ektefellene er student, vil ikke den andre ektefellen omfattes av bestemmelsen, dvs. at døgnhvilen vil være avgjørende for den andre. I utgangspunktet skal heller ikke barn av studenter omfattes av fregforskr. § 5-1-4, dvs. at døgnhvilen vil være avgjørende. I de tilfeller mor og far studerer og begge velger registrering på tidligere bosted, samtidig som den overveiende døgnhvile tas på studiestedet, vil dette få som konsekvens at barnet skal registreres alene på studiestedet etter fregl. § 5-1. Dette er en lite heldig løsning. Reelle hensyn tilsier her at barnet registreres sammen med en av foreldrene. Er bare den ene av foreldrene student, registreres barnet sammen med den som ikke er student.

Studenter som har felles hjem med ektefelle og/eller barn, vil uansett kunne velge å være registrert i det felles hjem. Videre kan gifte studenter fritt velge blant de alternativer som er listet opp i fregforskr. § 5-1-4 første ledd. De er ikke bundet til å måtte velge samme bosted.

Registreringen av personer som oppholder seg ved undervisningsinstitusjoner i land utenfor Norden for å få undervisning, skal avgjøres etter reglene i fregl. § 4-3. Utflytting.

Dersom det gjelder opphold ved undervisningsinstitusjoner i Norden, er det derimot innflyttingslandets regler som gjelder, jf. fregl. § 4-3 Fjerde ledd. Når det gjelder studenter som studerer i utlandet utenfor Norden, se fregforskr. § 4-4-8. Studenter.

Studenten må velge et av de alternativer som er listet opp i bestemmelsens første ledd. Det er i utgangspunktet ingen begrensning for hvor ofte studenten kan velge ny bostedsregistrering, men det må være et vilkår at det er oppstått en ny flyttesak.

For å velge bostedsregistrering på det bosted studenten allerede er registrert, er det tilstrekkelig for studenten å forholde seg passiv. I andre tilfeller må valget foretas ved at det meldes flytting til ny adresse. Dersom folkeregistermyndigheten får kjennskap til at flyttemelding gjelder en student som flytter til en adresse som ikke kommer inn under noen av alternativene, må flyttemeldingen avslås i skriftlig enkeltvedtak.

Er studenten fra før registrert på en adresse som ikke kommer inn under noen av de alternativer som kan velges, f.eks. et tidligere foreldrehjem (foreldrene har flyttet), må vedkommende bes om å foreta et valg. Dersom vedkommende ikke vil velge et nytt bosted, må det fattes vedtak om registrering på nytt bosted, dvs. at folkeregistermyndigheten foretar valget. Normalt vil dette måtte være der studenten tar døgnhvilen.

Bestemmelsen lister opp de ulike valgalternativene i bokstav a-e. Disse gjennomgås nedenfor.

Nytt bosted ved studiestedet må forstås som den bolig hvor studenten til daglig tar døgnhvilen under studiene.

Å opprettholde registreringen på samme sted som før utdanningen startet fordrer at studenten har boligmessig tilknytning til adressen i hjemkommunen. Hva slags tilknytning som er tilstrekkelig, går frem av fregforskr. § 5-1-4 Annet ledd.

Hva som er foreldrehjem, er omtalt i forbindelse med fregforskr. § 5-3-3 Fjerde ledd.

Hva som er felles hjem er omtalt under fregl. § 5-2. Ektefeller og barn.

Å registreres i en bolig som erstatter tidligere bosted er aktuelt når studenten bytter bolig på hjemstedet. Det er et krav at erstatningsboligen ligger i samme kommune. Gjør den ikke det, må studenten velge registrering et annet sted etter et av de øvrige alternativer.

Bestemmelsen må leses i sammenheng med fregforskr. § 5-1-4 første ledd Bokstav b) opprettholde registreringen på samme bosted som før utdanningen ble påbegynt (tidligere bosted) dersom de fortsatt har tilknytning til dette. Registrering på samme sted som før utdanningen tok til forutsetter at studenten har en viss minste tilknytning til dette bosted. I annet ledd er det listet opp flere eksempler på tilknytning. Som minste tilknytning godtas en leiet leilighet som er fremleiet. Det er derfor ikke nødvendig å ha disposisjonsrett til leiligheten for å kunne opprettholde registreringen på tidligere bosted. Dette innebærer at mer enn en husstand kan være registrert i samme bolig.

Regelen omfatter vernepliktige under førstegangstjeneste. Foruten vanlige menige soldater omfatter regelen også korporaler og personell som får befalsutdannelse under førstegangstjeneste (utskrevet befalskurs). Skillet går mellom de som under førstegangstjenesten har dagpenger og de som har lønn etter statens lønnsregulativ. Leger, tannleger, prester, veterinærer, psykologer og eventuelle andre som avtjener førstegangstjenesten som offiserer, faller derfor utenfor denne regelen. Deres bosted skal avgjøres etter reglene i fregl. § 5-1. Hovedregel om bosted, eventuelt fregl. § 5-3. Pendlere, dersom de pendler, eller fregl. § 5-2. Ektefeller og barn, dersom de er gift. Når det gjelder befalsskoleelever, se omtale av fregforskr. § 5-1-4. Studenter.

Man må skille mellom gifte, de som har barn, og ugifte som oppholder seg i en kommune for å avtjene verneplikten eller utføre siviltjeneste. De som er gifte og/eller har barn skal prinsipalt vurderes etter reglene i fregl. § 5-2. Ektefeller og barn og fregforskr. § 5-2-1. Ektefeller og barn. Enslige vernepliktige kommer alltid inn under fregforskr. § 5-1-5. Denne bestemmelse vil også bli anvendt for gifte/de som har barn når de ikke har felles hjem etter fregl. § 5-2. Ektefeller og barn.

Det er to unntak fra regelen om at den vernepliktige skal regnes som bosatt i den kommunen vedkommende var bosatt i da tjenesten ble påbegynt. Disse vil bli nærmere gjennomgått nedenfor, se Bostedsforholdene har endret seg og Ingen annen bostedsmessig tilknytning.

Forutsetningen for at dette unntaket skal komme til anvendelse er at den vernepliktige har to eller flere bostedsmessige tilknytninger. I slike tilfeller må boligene veies opp mot hverandre. Det avgjørende er hvilken bolig man har størst bostedsmessig tilknytning til.

Unntaket er særlig myntet på to typetilfeller:

• Situasjonen i foreldrehjemmet endrer seg
• Den vernepliktige etablerer eget hjem et annet sted

At situasjonen i foreldrehjemmet endrer seg vil typisk være at foreldrene skifter bosted i tjenestetiden. Her vil det være naturlig å registrere den vernepliktige på det nye stedet hvor foreldrene har bosatt seg, med mindre vedkommende har etablert et eget hjem, se nedenfor. Har foreldrene flyttet til hvert sitt sted, vil man i vurderingen måtte legge vekt på hvem av dem den vernepliktige har mest bostedsmessig tilknytning til.

Når den vernepliktige etablerer eget hjem et annet sted, vil det avgjørende i den vurdering som må foretas være om de disposisjoner vedkommende har foretatt, er av en slik art at de tilkjennegir at det reelt sett er opprettet et nytt hjem. Ved en konkret helhetsvurdering vil man blant annet legge vekt på følgende forhold:

• Eier den vernepliktige boligen eller har han eksklusiv leierett for minimum ett år.
• Er eiendelene flyttet ut av tidligere bolig og inn i ny bolig.
• Oppholder han seg i boligen ved tjenestefri.
• Er den bostedsmessige tilknytning til tidligere bolig opprettholdt.

Også andre varianter kan oppstå. Et eksempel er at den vernepliktige avtjener verneplikten i kommune A, men før tjenesten ble påbegynt arbeidet han i kommune B, mens foreldrene bor i kommune C. Dersom vedkommende her flytter fra kommune B, må man spørre seg om det nå vil være naturlig å regne vedkommende som bosatt i foreldrekommunen eller tjenestekommunen. Det avgjørende blir hvor vedkommende nå har mest bostedsmessig tilknytning. Denne avgjørelsen vil nødvendigvis måtte bli svært skjønnsmessig. Se Ingen annen bostedsmessig tilknytning.

Bestemmelsen kan også tenkes brukt der den vernepliktige før tjenesten ble påbegynt bodde og arbeidet i tjenestekommunen. Her kan registrering i foreldrekommunen være aktuelt dersom den vernepliktige fraflytter sitt tidligere bosted, flytter på hybel/kaserne og begynner å reise hjem til foreldrene ved tjenestefri.

Forutsetningen for å anvende unntaket i fregforskr. § 5-1-5 annet punktum er at den vernepliktige ikke har noen annen bostedsmessig tilknytning enn den militære forlegning. Bestemmelsen skal fange opp de unntakstilfeller som ikke kommer inn under det første unntaket (Bostedsforholdene har endret seg).

Vurderingen av hvorvidt den vernepliktige har brutt den bostedsmessige tilknytning til det bosted han hadde før tjenesten tok til, må nødvendigvis bli skjønnsmessig. Nedenfor skal vi komme nærmere inn på de momenter man i alminnelighet vil legge vekt på.

Unntaket vil særlig omfatte tre typetilfeller:

1. Den vernepliktige har brutt den bostedsmessige tilknytning til foreldrehjemmet.
2. Foreldrehjemmet er oppløst ved dødsfall.
3. Foreldrehjemmet er oppløst ved samlivsbrudd og den vernepliktige ikke har bostedsmessig kontakt med noen av foreldrenes nye bosteder.

Det sentrale er ikke å se på den bolig den vernepliktige har på tjenestestedet, men hvilken tilknytning han har til sitt tidligere bosted. En annen sak er at faktaopplysninger om den bolig vedkommende har på tjenestestedet kommer inn som et moment i vurderingen.

I vurderingen legges det i alminnelighet vekt på følgende forhold:

• Den vernepliktige må ha anskaffet seg selvstendig bolig med helårs leiekontrakt, eventuelt for det tidsrom tjenesten skal vare dersom tjenestetiden er på under ett år. Leiekontrakt må kreves fremlagt som dokumentasjon.
• Den vernepliktige er kun hjemme på korte besøk.
• Den vernepliktige er over 20 år og/eller er samboende.

Denne bestemmelsen har tilsvarende innhold som fregforskr. § 5-1-5. Vernepliktige. Er vedkommende gift eller har barn, må registreringsspørsmålet avgjøres etter fregl. § 5-2. Ektefeller og barn og fregforskr. § 5-2-1. Ektefeller og barn.

I praksis er det antatt at registrering i fengsler bare skal forekomme der vedkommende ellers ville ha blitt registrert uten fast bosted eller etter fregforskr. § 5-1-11. Særlige bostedstilfeller.

Første ledd gjelder personer som oppholder seg på institusjon knyttet til helse og omsorg. Dette vil omfatte somatiske/psykiatriske sykehus, barnehjem, aldershjem, sykehjem, pleiehjem og bo- og behandlingshjem. Denne bestemmelsen har samme materielle innhold som fregforskr. § 5-1-5. Vernepliktige. Er vedkommende gift eller har barn, skal registreringsspørsmålet avgjøres etter fregl. § 5-2. Ektefeller og barn og fregforskr. § 5-2-1. Ektefeller og barn.

Personer som oppholder seg på slike institusjoner, skal som hovedregel ikke regnes som bosatt på institusjonen selv om oppholdet viser seg å vare over 6 måneder. I praksis er det antatt at registrering på institusjon bare skal forekomme der vedkommende ellers ville ha blitt registrert uten kjent bosted eller etter regelen i § 5-1-11 Tredje ledd.

En person som oppholder seg på institusjon og som ikke har tilknytning til noe annet bosted, registreres som bosatt på institusjonen.

For fortsatt registrering i boligen på innleggelsestidspunktet er det en forutsetning at boligen fortsatt står til vedkommendes disposisjon. Boligen anses ikke å være til vedkommendes disposisjon dersom den leies ut over en lengere periode eller selges. Dersom vedkommendes pårørende er bosatt i denne bolig og flytter, skal personen registreres sammen med dem på det nye bostedet, slik første punktum forutsetter. Dersom dette ikke er praktisk gjennomførbart, vil man normalt bli registrert som bosatt på institusjonen.

Annet ledd gjelder personer som blir innlagt på alders- eller sykehjem i en annen kommune enn bostedskommunen som følge av interkommunalt samarbeid på dette området. Disse personer skal fortsatt regnes som bosatt i bostedskommunen på innleggelsestidspunktet, forutsatt at det er denne kommunen som skal ha det rettslige og økonomiske ansvar for å tilby vedkommende alders- eller sykehjemsplass. Har ikke den innlagte lenger bolig til disposisjon i bostedskommunen på innleggelsestidspunktet, skal vedkommende registreres uten kjent bosted i denne kommunen i henhold til fregforskr. § 5-1-11 Første ledd.

Regelen omfatter personer som oppholder seg på Svalbard, Jan Mayen, de norske bilandene Bouvetøya, Peter Is øy og Dronning Maud Land eller på kontinentalsokkelen og som ved utreisen var registrert som bosatt i en norsk kommune. Disse skal fortsatt bli stående registrert i samme kommune, med mindre de skal registreres som utflyttet etter fregl. § 4-3 Første ledd, jf. fregforskr. § 4-4-3. Personer på Svalbard, Jan Mayen og kontinentalsokkelen.

Registrering i en annen norsk kommune kan være aktuelt dersom bostedsforholdene i utreisekommunen forandrer seg. Det vil være tilfelle dersom ektefelle og barn flytter til en annen kommune. Man må altså passe på at den som er på Svalbard ikke blir «hengende» igjen i den gamle kommunen. Er vedkommende enslig og ikke lenger har noen tilknytning til et fast bosted i kommunen, er løsningen å registrere personen etter regelen i fregforskr. § 5-1-11 Første ledd.

Tredje ledd gjelder personer som kommer fra utlandet for å arbeide på kontinentalsokkelen. Dersom man etter fregl. § 4-2 Tredje ledd kommer til at de skal registreres som bosatt i Norge, er det bostedsbestemmelsene i fregl. Kapittel 5 Bosted og fregforskr. kapittel 5 som avgjør hvor i Norge de skal regnes som bosatt.

Bestemmelsen har sammenheng med fregforskr. § 4-4-4. Norske diplomater. De som etter denne regelen ikke skal registreres som utflyttet, skal fortsatt regnes som bosatt i den kommunen de hadde sitt bosted ved utreisen. Den nærmere tolkingen av bestemmelsen er det redegjort for i omtalen av fregforskr. § 4-4-4.

På samme måte som i fregforskr. § 5-1-8. Svalbard, Jan Mayen og kontinentalsokkelen, første ledd har man her også en bestemmelse om at vedkommende skal registreres som bosatt i en annen kommune dersom en forandring i bostedsforholdene gjør dette nødvendig.

Bestemmelsen har sammenheng med fregforskr. § 4-4-5. Norske militære. De som etter denne bestemmelsen ikke skal registreres som utvandret, skal fortsatt regnes som bosatt i den kommunen de hadde sitt bosted ved utreisen. Den nærmere tolkingen av bestemmelsene er det redegjort for i omtalen av fregforskr. § 4-4-5.

Fregforskr. § 5-1-10. Militære har også tilsvarende bestemmelse som fregforskr. § 5-1-8. Svalbard, Jan Mayen og kontinentalsokkelen, når bostedsforholdene i Norge forandrer seg under utenlandsoppholdet.

Denne bestemmelsen gjelder i hovedsak personer uten bosted (hjemløse) og andre som ikke er bostedsmessig tilknyttet noe bestemt bosted, men som likevel har mer bostedsmessig tilknytning til én kommune enn til en annen.

Bestemmelsen kan blant annet anvendes på personer som ikke kommer inn under fregforskr. § 5-1-2. Båter og mobile hjem.

Personer som ikke kan ta døgnhvilen noe bestemt sted på grunn av yrket, skal imidlertid registreres etter reglene i fregforskr. § 5-1-3. Sjøfolk med flere.

Etter fregforskr. § 5-1-11 annet ledd er vilkåret for registrering som forsvunnet at personen er blitt borte i forbindelse med ulykker, naturkatastrofer, forbrytelser o. l. eller kommet bort på sjøen, i fjellet e.l. Det vil normalt gjelde personer som antas å være døde, men hvor folkeregistermyndigheten ikke har mottatt dødsorskurd (kjennelse om dødsformodning), se nedenfor og fregl. § 7-1. Offentlige myndigheters og virksomheters meldeplikt jf. fregforskr. § 7-1-1 første ledd Bokstav i. En person som bare er forsvunnet uten at man har noen som helst mistanke om hva som er skjedd med vedkommende, skal registreres etter reglene i § 5-1-11 Første ledd eller Tredje ledd, eventuelt som utflyttet etter fregl. § 4-3 Tredje ledd.

Etter § 4 i lov om forsvunne personar skal melding om dette gis til tingretten. Meldingen gis av den forsvunnes ektefelle, slektninger eller av offentlig myndighet som kjenner til forsvinningen. Den skal gis til tingretten på det sted hvor den forsvunne sist hadde kjent bopel, eller hvor vedkommende sist oppholdt seg dersom noen bopel i riket ikke kan påvises.

Iht. fregforskr. § 7-1-1 første ledd Bokstav i skal tingretten sende melding om dødsfall (ordinær dødsmelding). Dersom en person er forsvunnet under slike omstendigheter at det ikke er rimelig grunn til å tvile på at vedkommende er død, kan tingretten ved kjennelse bestemme at dette uten videre skal legges til grunn (lov om forsvunne personar § 8). Når kjennelsen er avsagt, skal tingretten sende melding til folkeregistermyndigheten, som skal registrere dødsfallet i tråd med meldingen.

Dersom det etter lovens § 8 ikke uten videre kan legges til grunn at en forsvunnet person er død, kan sak om at den forsvunne formodes å være død, reises når det er gått ett år siden siste tidspunkt da man vet at han/hun var i live. Dette gjelder imidlertid ikke når det er overveiende sannsynlig at den forsvunne er død fordi han/hun forsvant i forbindelse med naturkatastrofe, annen stor ulykke, krigshandling eller annen ytre begivenhet som skapte stor livsfare (lovens § 9 annet ledd). Når kjennelse (dødsorskurd) er avsagt, skal tingretten sende melding til folkeregistermyndigheten. Dette skjer i ordinær dødsmelding.

Hvilken dag som skal regnes som dødsdag, vil fremgå av den melding tingretten sender til folkeregistermyndigheten. Etter lovens § 13 skal det være den dag det er sannsynlig at den forsvunne er død, dersom en slik dag kan fastsettes. Kan en slik dag ikke fastsettes, skal det være den siste dag i den måned da det tidligst kunne reises sak etter § 9.

For å forebygge at personer som formodes å være døde, blir stående i Folkeregisteret som bosatt, fordi saken ikke blir tatt opp med tingretten, bør folkeregistermyndigheten ta kontakt med politiet for å få brakt på det rene om det er eller vil bli gitt melding til tingretten. Fører ikke en slik henvendelse til noe, dvs. at tingretten avgir en kjennelse, må han/hun registreres som forsvunnet, jf. fregforskr. § 5-1-11 annet ledd.

Bestemmelsen omhandler registrering i Folkeregisteret av personer som er hjemmehørende i Norge, men som er uten påviselig bosted i noen kommune. På samme måte som fregforskr. § 5-1-11 Første ledd, gjelder denne regelen personer som ikke har noe kjent bosted. Forskjellen mellom første og tredje ledd er at det etter tredje ledd kreves at personen ikke lenger oppholder seg i en bestemt kommune, og heller ikke har tilknytning til noen annen bestemt norsk kommune. Bestemmelsen blir mest anvendt på omstreifere og andre farende personer.

Registreringen medfører at personen ikke lenger blir stående registrert i skattemanntallet og ikke automatisk kommer med i valgmanntallet.