En som er misfornøyd med et enkeltvedtak har, utover klageretten, den muligheten at vedkommende kan henvende seg til det organ som har truffet vedtaket med anmodning om at det tar saken opp til ny vurdering. I motsetning til klage, står myndighetene fritt med hensyn til om man vil ta en endelig avgjørelse opp til ny overveielse. Men spørsmålet om å omgjøre kan også komme opp uten at noen part ber om det, f.eks. ved at myndighetene på eget initiativ tar saken opp til ny overveielse. Også klageinstansen og andre overordnede organer har adgang til å omgjøre underordnede organers vedtak. Et underordnet organ kan imidlertid ikke omgjøre et overordnet organs avgjørelse.

Etter fvl. § 35 kan folkeregistermyndigheten av eget tiltak omgjøre sine vedtak. Etter bestemmelsens første ledd kan et forvaltningsorgan omgjøre sitt vedtak uten at det er påklaget, dersom

• endringen ikke er til skade for noen som vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser, eller
• underretning om vedtaket ikke er kommet fram til vedkommende og vedtaket heller ikke er offentlig kunngjort, eller
• vedtaket må anses ugyldig.

Omgjøring etter fvl. § 35 første ledd bokstav a og b benyttes i liten grad i folkeregistersaker. Den sentrale bestemmelse er ugyldighet etter bokstav c. Omgjøring av ugyldige vedtak kan skje ubundet av frister.

Den begrensning i adgangen til å omgjøre et vedtak som følger av fvl. § 35 gjelder bare enkeltvedtak. Andre avgjørelser som et organ treffer, står det i utgangspunktet fritt med hensyn til omgjøringsadgangen.

Selv om underretning eller kunngjøring har funnet sted, kan et vedtak omgjøres når det er ugyldig, jf. fvl. § 35 første ledd bokstav c. Følgende vilkår må være oppfylt for å statuere ugyldighet:

1. Det må foreligge en ugyldighetsgrunn. De sentrale ugyldighetsgrunner er
   • at vedtaket er fattet på grunnlag av feil faktiske forhold
   • at det foreligger feil i rettsanvendelsen eller lovforståelsen
   • saksbehandlingsfeil
2. Den aktuelle ugyldighetsgrunn må ha innvirket på realitetsavgjørelsen.

Omgjøring av ugyldige vedtak kan skje ubundet av frister. Omgjøring etter fvl. § 35 første ledd bokstav c vil ha tilbakevirkende kraft. I folkeregistersaker innebærer dette at den registrering som er gjort i Folkeregisteret annulleres.

Selv om et vedtak er gyldig, og underretning om det er kommet frem, kan det også omgjøres hvis endringen ikke er til skade for noen som vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser (fvl. § 35 første ledd bokstav a). Omgjøring som er til gunst for én, og ikke er til skade for andre, vil alltid kunne foretas i medhold av denne bestemmelsen.

Det går frem av fvl. § 35 siste ledd at reglene i fvl. § 35 om omgjøring suppleres bl.a. av alminnelige forvaltningsrettslige regler. Det siktes her til de reglene som har utviklet seg gjennom praksis.

Omgjøring etter fvl. § 35 siste ledd kan være aktuelt dersom det etter at endelig vedtak er truffet, har fremkommet nye avgjørende opplysninger i saken, men som ikke medfører at det opprinnelige vedtaket er ugyldig. Man må her sondre mellom nye opplysninger som kan medføre omgjøring, og nye opplysninger som tilsier at det har oppstått en ny sak.

De uskrevne reglene om omgjøring gir en viss adgang til omgjøring av gyldige vedtak som det er gitt underretning om, selv om dette er til skade for den som vedtaket angår. Avgjørelsen om hvorvidt man kan omgjøre, vil først og fremst bero på en interesseavveining der hensynet til parten og hvilken grad denne har innrette seg etter vedtaket, veiet opp mot allmenne hensyn slik som hensynet til en korrekt føring av Folkeregisteret. Et vesentlig moment i denne sammenheng er den generelle målsetning at alle skal være korrekt registrert i henhold til fregl. og fregforskr., og at dette samfunnsmessig er viktig da andre offentlige etater i mange tilfeller benytter opplysninger om folkeregistrerte bosted i sin saksbehandling.

Omgjøring etter fvl. § 35 siste ledd får ikke tilbakevirkende kraft, men vil gjelde fremover i tid fra vedtakstidspunktet. Når et enkeltvedtak omgjøres, blir omgjøringen et nytt enkeltvedtak, og det medfører at fvl. kapittel IV, V og VI i loven kommer til anvendelse.

Kommer forvaltningsorganet til at det ikke vil omgjøre, er ikke dette et enkeltvedtak, og det kan da heller ikke påklages.