Etter denne bestemmelsen skal personer som er eller har vært bosatt i Norge registreres i Folkeregisteret. Reglene om hvem som skal være registrert bosatt i Norge finnes i fregl. Kapittel 4 Hvem som skal regnes for å være bosatt i Norge.

Etter denne bestemmelsen skal alle barn som blir født i Norge registreres i Folkeregisteret. Folkeregistermyndigheten mottar melding om fødsel fra helsepersonell, jf. lov om helsepersonell § 35. Meldingen skal registreres i Folkeregisteret etter en formell kontroll jf. fregl. § 8-2. Meldinger fra offentlige myndigheter og virksomheter. I denne forbindelse tildeles barnet et fødselsnummer jf. fregl. § 2-2. Identifikasjonsnummer.

Avhengig av foreldrenes statsborgerskap, bostedsstatus i Folkeregisteret og eventuelt grunnlaget for opphold i Norge, kan barnet også bli registrert som bosatt i Norge i forbindelse med fødselen. For eksempel blir barn født av norske statsborgere bosatt i Norge bostedsregistrert ved registrering av fødsel. Nedenfor vil andre typetilfeller gjennomgås.

Når minst en av foreldrene (mor/far/medmor) er norsk statsborger bosatt i Norge skal barnet bostedsregistreres i Norge. Dette forutsetter at slektskapet mellom barnet og den forelderen som er norsk statsborger og bosatt i Norge er avklart ved registrering av fødselsmeldingen.

Når det gjelder hvor barnet skal registreres bosatt, er utgangspunktet at det skal bostedsregistreres i den kommunen foreldrene var registrert bosatt ved barnets fødsel.

Dersom foreldrene ikke bor sammen, skal barnet bostedsregistreres hos mor, forutsatt at mor er norsk statsborger og bosatt i Norge. I andre tilfeller skal barnet registreres i fars/medmors bostedskommune.

Det er av hensyn til barnets beste etablert forvaltningspraksis at barn som fødes i Norge av utenlandske foreldre, blir bostedsregistrert i Norge ved fødsel så fremt en av eller begge foreldrene er bosatt i Norge. Dette forutsetter at slektskapet mellom barnet og den forelderen som er bosatt i Norge er avklart ved registrering av fødselsmeldingen. Selv om det formelt sett er et krav at disse barna skal ha egen oppholdstillatelse, bostedsregistreres barna sammen med foreldrene fra fødselen. Dette forutsatt at mor (gift/ugift) eller far/medmor (gift med barnets mor) har oppholdstillatelse.

Barn som er bostedsregistert uten at oppholdstillatelse er fremlagt, skal følges opp av folkeregistermyndigheten. Har barnet i lengere tid vært uten oppholdstillatelse og det heller ikke er fremmet søknad om sådan, skal barnet tilbakeføres som fødselsregistrert. Folkeregistermyndigheten annullerer barnets bostedsregistrering og barnet vil bli fødselsregistrert i morens eller fars/medmors bostedskommune på fødselstidspunktet. Annulleringen utgjør ikke et vedtak som kan påklages.

Dersom ingen av foreldrene er norske statsborgere eller er bosatt med oppholdstillatelse etter tredjelandsregelverket, vil barnet bli fødselsregistrert basert på meldingen om fødsel, jf. lov om helsepersonell § 35 og fregl. § 8-2. Meldinger fra offentlige myndigheter og virksomheter. Dette gjelder for eksempel der begge foreldrene kun har d-nummer.

Det kan også gjelde situasjoner der begge foreldrene har fødselsnummer, men ikke er bosatt på fødselstidspunktet. Dette kan f.eks. gjelde i tilfeller der foreldrene ikke har fått fornyet sin oppholdstillatelse og derfor er registrert utflyttet.

Barnet skal fødselsregistreres i den kommunen det ble født, dvs. det fysiske fødestedet. For at barnet skal bli bostedsregistrert, må det meldes innflytting for barnet.

Er mor utenlandsk statsborger og hun i henhold til fregforskr. § 4-4-6. Utenlandske diplomater eller § 4-4-7. Utenlandsk NATO-personell ikke skal registreres som bosatt i Norge, skal barnet fødselsregistreres. Dersom far/medmor er registrert som bosatt i Norge, skal barnet bostedsregistreres i fars/medmors bostedskommune.

Reglene i fregl. § 2-1 bokstav b gjelder tilsvarende når barnet er født på Svalbard, Jan Mayen eller de norske biland Bouvetøya, Peter Is øy og Dronning Maud Land så fremt mor, eventuelt far/medmor, er registrert som bosatt i en norsk kommune.

Som et utgangspunkt skal ingen føde på Svalbard, Jan Mayen, eller de norske biland Bouvetøya, Peter Is øy eller Dronning Maud Land. Dersom et barn likevel skulle bli født på et av disse stedene, plikter moren selv å melde fødselen til Folkeregisteret, jf. fregl. § 6-4. Melding om fødsel og navn og bl. § 1 annet ledd. Dette henger sammen med at meldeplikten i denne situasjonen ikke kan ivaretas av helsepersonell etter fregforskr. § 7-1-1 Første ledd og lov om helsepersonell § 35.

Uavhengig av om barnet er dødfødt eller dør like etter fødselen, får folkeregistermyndigheten melding om fødsel så lenge barnet også registreres i Medisinsk fødselsregister (MFR), jf. bl. § 1 første og tredje ledd.

Dødfødte barn som ikke registreres i Medisinsk fødselsregister (MFR), jf. forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Medisinsk fødselsregister (Medisinsk fødselsregisterforskriften) § 1-2 første ledd nr. 1, meldes ikke til folkeregistermyndigheten og registreres ikke i Folkeregisteret. Fødselsnummer tildeles ikke barn som er dødfødt.

Levendefødte barn som dør like etter fødselen tildeles fødselsnummer. Dødsfallet registreres deretter på grunnlag av melding fra lege med meldeplikt/tingretten/politistasjonssjef, jf. fregforskr. § 7-1-1 første ledd Bokstav i.

Dersom barnet blir født mens mor midlertidig oppholder seg i utlandet, skal ikke barnet fødselsregistreres.

Barn som fødes i utlandet, skal først bostedsregistreres ved en eventuell innflytting, jf. fregl. § 4-2. Innflytting.

Trenger barnet fødselsnummer for utstedelse av norsk pass, må foreldrene henvises til passmyndigheten som sender søknad om fødselsnummer til folkeregistermyndigheten, jf. pass- og ID-kortforskriften § 2-4 tredje ledd og fregl. § 2-2 Første ledd. Se for øvrig fregforskr. A. Registrering av barn og foreldreskap til barn som er født utenfor Norge - §§ 8-4-3 – 8-4-9.