Offentlige myndigheter og virksomheter, private som utfører lovpålagte oppgaver eller oppgaver på vegne av det offentlige kan få utlevert ikke-taushetsbelagte opplysninger.

For disse virksomhetene er det ikke et vilkår at personene det søkes opplysninger om er entydig identifisert. Dette er i forarbeidene (Prop. 164 L 2015-2016 punkt 18.4.3) begrunnet med at «[o]ffentlige myndigheter må, når det er nødvendig for å ivareta myndighetsutøving eller offentlig virksomhet, kunne få utlevert opplysninger uten at det stilles krav om at personene det skal hentes opplysninger om, på forhånd kan identifiseres. Det samme bør gjelde når private virksomheter plikter å utføre lovpålagte oppgaver, som for eksempel innberetning av skatteopplysninger, eller utfører oppgaver på vegne av det offentlige.» Se nærmere om entydig søk under Generelt om tilgangen til andre private virksomheter og aktører og Søk og søkeresultat.

Med offentlig myndighet forstås enhver organisasjonsenhet som har forvaltningsmessig vedtakskompetanse. Med offentlig virksomhet forstås statlig, fylkeskommunal og kommunal forvaltning, og videre virksomheter som eies eller drives av disse. Betegnelsen «offentlige myndigheter og virksomheter» må ifølge forarbeidene (Prop. 164 L 2015-2016 punkt 5.3) avgrenses mot selvstendige rettssubjekter som aksjeselskap, ansvarlige selskap eller andre selskapsformer som ikke utøver offentlig myndighet eller virksomhet. For å ta stilling til om en virksomhet er å anse som offentlig, må det foretas en konkret vurdering i det enkelte tilfelle.

Definisjonen omfatter private rettssubjekter som utfører lovpålagte oppgaver. Et praktisk eksempel er virksomheter som i lov er pålagt rapporteringsplikt til myndighetene, og der rapporteringsplikten nødvendiggjør tilgang til folkeregisteropplysninger.

I utgangspunktet omfattes her alle private virksomheter som utfører oppgaver på vegne av det offentlige, inkludert virksomheter som bistår det offentlige i forbindelse med offentlige anskaffelser og andre tilfeller hvor det offentlige opptrer som oppdragsgiver.

Slik fregl. § 10-1 første ledd er utformet, legges det opp til en totrinnsvurdering ved utlevering av opplysninger. Først må det tas stilling til om de objektive vilkårene er oppfylt. Deretter må det foretas en skjønnsmessig vurdering av om opplysningene skal utleveres, jf. formuleringen «kan». Spørsmålet om tilgang til opplysninger uten krav om entydig søk er nødvendig, vil inngå i denne vurderingen jf. Prop. 164 L 2015-2016 punkt 18.4.3.

Det er med andre ord et krav at tilgang til folkeregisteropplysninger som ikke forutsetter søk på navn er nødvendige for at søker skal kunne ivareta sine oppgaver jf. fregl. § 10-1 Første ledd.

I gjeldende forvaltningspraksis skilles det mellom de helt klare tilfellene hvor det er åpenbart at det er offentlig myndighet/virksomhet som søker, og de tilfeller hvor søker er en privat part som søker som følge av at denne enten utfører lovpålagte oppgaver eller oppgaver på vegne av det offentlige.

I tilfellene hvor det dreier seg om en privat part som søker opplysninger i medhold av fregl. § 10-1 Første ledd, vil søkerne bli bedt om å dokumentere på hvilken måte de utfører lovpålagte oppgaver eller oppgaver på vegne av det offentlige. Dokumentasjon kan være henvisning til lovbestemmelsen hvor den lovpålagte oppgaven fremgår eller en avtale inngått med det offentlige. Videre bes søker, i uklare tilfeller, om å redegjøre for hvorfor tilgang etter fregl. § 10-1 Annet ledd (entydig søk) ikke er tilstrekkelig for å utføre den aktuelle oppgaven.

Finansforetak er i fregforskr. § 10-1-1 Første ledd definert som virksomheter som har konsesjon etter finansforetaksloven kapittel 2.

Dette gjelder virksomheter som banker, kredittforetak, finansieringsforetak, forsikringsforetak, pensjonsforetak, holdingforetak i finanskonsern og foretak som er gitt tillatelse til å drive virksomhet som betalingsforetak eller e-pengeforetak, når ikke annet følger av bestemmelse gitt i eller i medhold av finansforetaksloven jf. finansforetaksloven § 1-3.

Virksomhet i filial av finansforetak med hovedsete i en annen EØS-stat jf. finansforetaksloven § 5-4 og grensekryssende virksomhet fra annen EØS-stat uten filialetablering jf. § 5-5 omfattes også. For utenlandske finansforetaks adgang til å få utlevert taushetsbelagte opplysninger vises til Spesielt om finansforetak

Virksomhetens konsesjon kontrolleres av folkeregistermyndigheten ved oppslag i Finanstilsynets virksomhetsregister.

Ved brudd på vilkår for utlevering av opplysninger etter kapittel 10 kan folkeregistermyndigheten ilegge overtredelsesgebyr jf. fregl. § 12-1 første ledd Bokstav c.

Ved grove eller gjentatte brudd kan folkeregistermyndigheten med hjemmel i fregl. § 12-2 første ledd treffe vedtak om tap av rett til utlevering av opplysninger fra Folkeregisteret. Vedtaket skal gjelde for en bestemt tidsperiode som ikke overstiger to år.

Se mer om sanksjoner i kapittel Kapittel 12 Sanksjoner.