Det er to alternative vilkår for bostedsregistrering i Norge:

1. «Hensikt å bli her i minst seks måneder» (varig bosetting) (første punktum), eller
2. «Faktisk opphold av minst seks måneders varighet, selv om oppholdet er midlertidig» (annet punktum)

For begge alternativer er det et vilkår at personen har lovlig opphold i norsk kommune. Se Kravet om lovlig opphold.

Det er gitt spesialbestemmelser i forskrift for personer med oppholdstillatelse etter visse spesielle hjemler i utlendingsloven og utlendingsforskriften. Se fregforskr. § 4-4-1. Personer med oppholdstillatelse, § 4-4-6. Utenlandske diplomater, § 4-4-7. Utenlandsk NATO-personell og § 4-4-9. Fengsel mv.

Første ledd omhandler også innflytting til Norge fra annet nordisk land. Norden regnes som ett folkeregistreringsområde, og etter art. 3 i Overenskomst mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige om folkeregistrering avgjøres spørsmålet om vedkommende skal regnes bosatt i Norge etter norsk lovgivning. Dette betyr at innflytting fra et annet nordisk land behandles på samme måte som en innflytting fra ikke-nordiske land.

Statsborgere av andre nordiske land har lovlig opphold i Norge i kraft av sitt statsborgerskap.

Innflyttere som anfører oppholdsrett etter EØS-regelverket i utlendl. kapittel 13 må godtgjøre oppholdsrett i Norge. Folkeregistermyndigheten må foreta en selvstendig helhetsvurdering av grunnlaget for oppholdsrett, basert på fremlagt dokumentasjon som underbygger oppholdsretten, for eksempel arbeidskontrakt, registreringsbevis, Schengen oppholdskort eller annen relevant dokumentasjon.

Følgende personer kan påberope seg oppholdsrett etter EØS-regelverket:

• Borgere av land som omfattes av EØS-avtalen.
• Borgere av land som omfattes av EFTA-konvensjonen.
• Familiemedlemmer til en EØS/EFTA-borger omfattes av bestemmelsene i dette kapittelet, så lenge de følger eller slutter seg til en EØS/EFTA-borger.
• Familiemedlemmer til en norsk borger omfattes av bestemmelsene i dette kapittelet dersom de følger eller slutter seg til en norsk borger som returnerer til riket, etter å ha utøvet retten til fri bevegelighet etter EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen i et annet EØS-land eller EFTA-land.

For personer som ikke er nordiske statsborgere, og som ikke har påberopt seg oppholdsrett etter EØS-regelverket, er det et krav om at det foreligger oppholdstillatelse. Dersom personen er innvilget oppholdstillatelse av minst 6 måneders varighet, vil utlendingsmyndigheten sende elektronisk informasjon til folkeregistermyndigheten om dette, jf. fregforskr. § 6-5-4. Unntak fra meldeplikt til skattekontoret ved innflytting og fregforskr. § 7-1-1 første ledd Bokstav e. Avhengig av grunnlaget for oppholdstillatelsen, vil personen enten bli bosatt eller tildelt d-nummer. Folkeregistermyndigheten vil gjenbruke ID-kontrollen foretatt av utlendingsmyndighetene, og fødselsnummer og d-nummer vil få status kontrollert, jf. fregl. § 3-2. Grunnlaget for registrert identitet og fregforskr. § 3-2-1. Grunnlaget for registrert identitet. Personer som har oppholdstillatelse på 6 måneder eller mer og som er tildelt d-nummer, vil kunne melde innflytting til Norge, uten å møte opp til ny ID-kontroll, dersom de melder innflytting innen 30 dager fra informasjonen fra utlendingsmyndigheten ble mottatt. I slike tilfeller kan ID-kontrollen fra utlendingsmyndigheten gjenbrukes, i henhold til fregforskr. § 6-5-4. Unntak fra meldeplikt til skattekontoret ved innflytting. Folkeregistermyndigheten vil vurdere om innflytteren har sannsynliggjort bosetting i Norge.

Dersom innflytter ønsker å melde innflytting senere enn 30 dager fra folkeregistermyndigheten mottok meldingen fra utlendingsmyndigheten, kan ikke ID-kontrollen fra utlendingsmyndigheten gjenbrukes. Innflytter må i slike tilfeller møte til ny ID-kontroll og melde innflytting ved personlig oppmøte i henhold til fregl. § 6-2. Melding om innflytting.

Oppholdstillatelsen må i alle tilfeller ha en varighet på minimum seks måneder, jf. fregl. § 4-2 Fjerde ledd. Det vil ikke være tilstrekkelig at innflytter har blitt innvilget to tillatelser som hver har en varighet på under 6 måneder, men som til sammen har en varighet på minst 6 måneder. Det er ikke et krav at det skal være minst seks måneder igjen av oppholdstillatelsen på tidspunktet for melding om innflytting. Det er tilstrekkelig at tillatelsen fortsatt gjelder og at den samlede gyldighetstid, tilbake i tid og fremover i tid, er på seks måneder eller mer. Dersom innflytteren hadde gyldig oppholdstillatelse på meldingstidspunktet, men tillatelsen er utløpt når skattekontoret behandler saken, vil man fordi Folkeregisteret er et dynamisk nåtidsregister ta utgangspunkt i om innflytteren har lovlig opphold i Norge på vedtakstidspunktet, ikke meldingstidspunktet.

Dersom vedkommende på meldingstidspunktet har oppholdt seg i Norge mindre enn seks måneder sammenhengende, må vedkommende også ha til hensikt å ta opphold i norske kommuner i totalt seks måneder eller mer for å kunne bostedsregistreres. Eksempelvis vil en person som har oppholdstillatelse i perioden 1. juli til 31. desember samme år oppfylle kravet om oppholdstillatelse gjeldende i minimum seks måneder, selv om folkeregistermyndigheten mottar innflyttingsmelding først den 1. august. Men dersom vedkommende kom til landet etter den 1. juli, slik at det regnet fra flyttedato er under seks måneder igjen før oppholdstillatelsen utløper, så kan det være en indikasjon på at oppholdet vil bli av under seks måneders varighet og derfor ikke skal registreres. Her må man se på om den tillatelse som er gitt er forenlig med intensjon om minst seks måneders opphold.

Personer med oppholdstillatelse etter utlendl. §§ 57 (oppholdstillatelse under søknadsbehandlingen) og 74 (oppholdstillatelse for en utlending som har vernet mot utsendelse etter § 73) som sitt eneste grunnlag for opphold samt utlendingsforskriften § 6-5 (oppholdstillatelse til russiske grensependlere), skal ikke regnes som bosatt, jf. fregforskr. § 4-4-1. Personer med oppholdstillatelse.

Fregl. § 4-2 første ledd første punktum omfatter de tilfeller opphold i Norge finner sted på ubestemt tid, men hvor det ikke er sammenhengende. Bestemmelsen er ment å dekke personer som flytter til Norge i et mer varig perspektiv. Hvorvidt dette har karakter av bosetting slik bestemmelsen krever, må avgjøres ut fra en objektivisert vurdering av innflytters hensikt og disposisjoner.

Innflytteren må kunne sannsynliggjøre at vedkommende har foretatt disposisjoner av en slik karakter at de tilkjennegir at hensikten virkelig er å ta varig opphold og derfor bosette seg i en norsk kommune, og at vedkommende ikke har konkrete planer om å forlate Norge. Det må foretas en konkret helhetsvurdering av ulike momenter. Avgjørende blir om hensikten er realisert i faktisk handling. Visse forhold står sentralt ved vurderingen av om bosetting foreligger (listen er ikke uttømmende):

• Disponerer personen bolig i Norge?
• Disponerer personen bolig i fraflyttingslandet?
• Hvor har personen sine næringsinteresser og arbeid?
• Har personen mest døgnhvile i Norge eller i utlandet?
• Hvor lenge personen planlegger å bo i Norge?
• Hvilket statsborgerskap har personen?
• Hvilken familietilknytning har personen til Norge eller utlandet?

Som det fremgår er den konkrete helhetsvurderingen skjønnsmessig og det vil være ulike momenter som i større eller mindre grad skal vektlegges. Dersom for eksempel innflytteren er artist, dvs. sanger, musiker, skuespiller eller lignende og arbeider internasjonalt, skal eventuell overveiende døgnhvile utenlands og den arbeids/-næringsmessige tilknytning til utlandet i utgangspunktet ikke tale mot innflytting, forutsatt at vedkommende kun disponerer fast bolig i Norge.

I fregl. § 4-2 første ledd annet punktum legges det ikke vekt på om oppholdet er midlertidig eller ikke, men oppholdets faktiske varighet. Oppholdet må vare sammenhengende i minst seks måneder, likevel slik at kortere avbrudd kan finne sted i ferier i tråd med reglene i ferieloven, helger e.l.

I vurderingen av om personen har til hensikt å være i Norge minst seks måneder sammenhengende, ses det både hen til faktisk oppholdstid så langt i herværende sak, men også om personen planlegger å være i Norge i tiden fremover. Det må derfor gjøres en konkret vurdering av om vilkåret om seks måneders sammenhengende opphold vil bli oppfylt. Objektive momenter for å vurdere om oppholdet vil vare i minst seks måneder vil typisk være bolig og arbeid. Det er imidlertid ikke et ufravikelig krav at begge kriterier er oppfylt. Se nærmere om dette nedenfor under Vurderingsmomentet bolig og Vurderingsmomentet arbeid. Her må man se på om vedkommende har innrettet seg på en slik måte at det viser at det dreier seg om et opphold i folkeregisterlovens forstand, og f.eks. ikke bare ferie- eller sykehusopphold.

Dersom melding om innflytting har blitt registrert fordi vedkommende har sannsynliggjort hensikt om å oppholde seg i norsk kommune i minst seks måneder sammenhengende, mens det senere viser seg at oppholdet har fått en varighet av under seks måneder, har ikke dette noen betydning for gyldigheten av vedtaket om å bostedsregistrere vedkommende.

At personen disponerer bolig i Norge vil normalt være en god indikasjon på om vedkommende skal oppholde seg her en viss tid.

I denne sammenheng må det i utgangspunktet kreves at vedkommende disponerer boligen i minst seks måneder idet kortere disposisjonstid vil indikere at det er tale om et midlertidig opphold.

Det kan ikke kreves at boligen er selvstendig, jf. fregforskr. § 5-3-4. Selvstendig og uselvstendig bolig. Dette har sammenheng med at det kreves ett års disposisjonsrett for at en bolig skal være selvstendig, mens opphold på seks måneder er tilstrekkelig for å bli bostedsregistrert.

Boligen kan foruten hus/leilighet være en hybel eller en anleggsbrakke som er fast montert. Tar vedkommende døgnhvilen på en byggeplass i selve bygget som er under oppføring eller rehabilitering, i bil eller telt, kan vedkommende ikke anses å disponere bolig i norsk kommune. Det vil da normalt kreves andre holdepunkter for å kunne legge til grunn at en person skal oppholde seg i Norge mer enn midlertidig. Vedkommende kan i utgangspunktet heller ikke anses å disponere bolig på arbeidsgivers forretningssted, kontor, lager og lignende, med mindre det er tale om personalbolig på arbeidsstedet.

Arbeid i Norge kan også si noe om vedkommendes tilknytning til landet. Annen inntektsgivende aktivitet likestilles med arbeid. Se nærmere omtale i Kravet til «inntektsgivende aktivitet»

I de tilfeller vedkommende hverken har arbeid eller disposisjonsrett til bolig, gir det som et utgangspunkt indikasjon på at oppholdet er midlertidig. Når saken er tilstrekkelig utredet uten at innflytteren har sannsynliggjort bosetting i Norge, kan meldingen om innflytting avslås. I tilfelle forholdene er uavklarte, bør registreringen imidlertid avventes til forholdene er mer avklart, eventuelt til det er gått seks måneder. Varigheten av det sammenhengende oppholdet skal da som hovedregel regnes fra det tidspunkt vedkommende først tok opphold i Norge.

Skal vedkommende oppholde seg i Norge utover seks måneder, har arbeid og bor i flyttbar installasjon som husvogn eller lignende som ikke omfattes av fregforskr. § 5-1-2. Båter og mobile hjem, kan det være grunnlag for å registrere vedkommende som innflyttet og registrert uten kjent bosted i oppholdskommunen, se fregforskr. § 5-1-3. Sjøfolk med flere og fregforskr. § 5-1-11. Særlige bostedstilfeller.

Det er gitt regler i fregforskr. § 4-4-6 om bosted for utenlandske diplomater.

Bestemmelsen slår fast at utenlandske diplomater ved fremmede staters diplomatiske og konsulære stasjoner i Norge, ikke skal regnes som bosatt i Norge. Det samme gjelder også for husstandsmedlemmer og private tjenere forutsatt at de ikke er norske statsborgere.

Da det er svært få land som har lønnede konsulære stasjoner utenfor Oslo, vil denne bestemmelsen ha mest aktualitet for Oslo og omegnskommunene.

Vilkåret for å komme inn under denne bestemmelsen er at det er utenlandsk personale som er utsendt til stilling av sitt hjemland. Betegnelsen personale gjelder alle stillingsnivåer. Bestemmelsen gjelder ikke stedlige ansatte (ansatte som ikke er utsendt). En person som tjenestegjør ved f.eks. den britiske ambassade i Oslo vil, uavhengig av om personen er norsk eller utenlandsk statsborger, herunder britisk, fortsatt måtte bli registrert som bosatt i Norge dersom vedkommende ikke er utsendt til stillingen fra vedkommende lands utenriksmyndighet. Ved tvil, kan Utenriksdepartementet kontaktes. En utenlandsk eller norsk statsborger som blir utnevnt til ulønnet (honorær) konsul, er ikke fritatt for bostedsregistrering etter fregforskr. § 4-4-6.

Dersom en person kommer inn under reglene i fregforskr. § 4-4-6, skal heller ikke husstandsmedlemmer (ektefeller/partner, barn, pleiebarn, andre slektninger og samboere) registreres som bosatt i Norge, med mindre de er norske statsborgere. Er for eksempel ektefellen til en utenlandsk diplomat i Norge norsk statsborger, er vedkommende ikke fritatt for bostedsregistrering i Norge. Det samme må gjelde barn som har norsk statsborgerskap.

Samme regel gjelder også for utenlandske private tjenere dersom de ikke fra før er registrert som bosatt i Norge. Dette innebærer at en utenlandsk statsborger som er registrert som bosatt i Norge, fortsatt skal være registrert i Norge om det inngås et privat tjenesteforhold med en utenlandsk ambassadør.

De som kommer inn under denne regel skal ved tvil dokumentere sin status med diplomatkort utstedt av Utenriksdepartementet.

Det er gitt regler i fregforskr. § 4-4-7 om bosted for utenlandsk NATO-personell.

Utenlandske statsborgere som tjenestegjør i NATO (både militære og sivile) i Norge, skal ikke regnes som bosatt i Norge.

Dersom husstandsmedlemmene (ektefeller/partner, barn, pleiebarn, andre slektninger og samboere) ikke er norske statsborgere, skal disse heller ikke regnes som bosatt i Norge. Dersom et familiemedlem har lovlig opphold i Norge på selvstendig grunnlag, og skal anses bosatt et annet sted i landet, er det ikke nødvendigvis lenger husstandsmedlem. Vedkommende er derfor ikke unntatt bostedsregistrering.

Når det gjelder fengselsopphold er det en egen bestemmelse i fregforskr. § 4-4-9.

Bestemmelsen gjelder for personer som da soning mv. ble påbegynt ikke var registrert bosatt i Norge. Tid personen sitter i varetekt, soner straff, utholder tvungen psykisk helsevern eller tvungen omsorg etter straffeloven, eller er anbrakt i institusjon som nevnt i bvl. § 4-24, regnes ikke som oppholdstid i Norge etter fregl. § 4-1 Første ledd. Det er med andre ord ikke rettslig adgang til å registrere slike personer som innflyttet og bosatt i norsk kommune.

Dersom folkeregistermyndigheten etter en vurdering av vilkårene i fregl. § 4-2 kommer frem til at vedkommende ikke skal registreres som bosatt i Norge, kan personens oppgitte postadresse i Norge likevel blir registrert. I tilfeller der innflytter kun har gitt opplysning om bostedsadresse, kan denne bli registrert som postadresse i Folkeregisteret. Eventuelle tidligere postadresseregistreringer i Folkeregisteret vil bli overskrevet. Vedkommende må gjøres oppmerksom på at han/hun selv må melde fra til registermyndigheten og legitimere seg for å få endret postadresse.