Taushetsplikten gjelder ikke alle opplysninger som er registrert i Folkeregisteret. Etter annet ledd fremkommer det at taushetsplikten ikke omfatter opplysninger om en persons fulle navn, fødselsdato, kjønn, fødsels- og d-nummer, grunnlaget for registrert identitet etter fregl. § 3-2. Grunnlaget for registrert identitet, adresse, kontaktopplysninger for dødsbo, fødested, statsborgerskap, sivilstand, vergemål, stadfestet fremtidsfullmakt og dødsdato, med mindre slike opplysninger røper et klientforhold eller andre forhold som gjør at opplysningene må anses personlige. Det samme gjelder historiske opplysninger om navn og adresse.

Taushetsplikten for underkategorier og tilleggsopplysninger, jf. fregforskr. § 3-1-1. Registrering av underkategorier og tilleggsopplysninger, følger reglene for taushetsplikt for hovedopplysningene. Dette innebærer også at når en hovedopplysning er unntatt taushetsplikt, vil også underkategorier og tilleggsopplysninger til denne være unntatt fra taushetsplikt. Se nærmere omtale i Prop. 164 L (2015-2016) kapittel 16.

Historiske opplysninger er som utgangspunkt underlagt taushetsplikt. Når det gjelder navn og adresse er det imidlertid gjort unntak fra taushetsplikten, fordi slike opplysninger kan være nødvendige for mange av Folkeregisterets brukere. De er heller ikke ansett å være beskyttelsesverdige, jf. Prop. 164 L (2015-2016) pkt. 16.4. Registreringsdato for opplysninger om historiske navn og adresser er underlagt taushetsplikt. Det samme gjelder opplysninger om at en adresse har vært gradert fortrolig. Se nærmere om at taushetsplikten også omfatter merknader, jf. fregl. § 3-1 Annet ledd, under fregl. § 9-1 Første ledd.

Etter fregl. § 9-1 andre ledd omfatter ikke taushetsplikten opplysninger som listes opp, «med mindre slike opplysninger røper et klientforhold eller andre forhold som gjør at opplysningene må anses personlige». Alle opplysningene i Folkeregisteret er personlige i den forstand at de knytter seg til en person, og formuleringen «andre forhold som må anses som personlig» gir av den grunn liten veiledning. Formuleringen tar sikte på tilfeller hvor opplysningen kan røpe forhold som de fleste vil anse mer beskyttelsesverdige enn for eksempel opplysning om en alminnelig gateadresse og fødselsdato. Dette kan for eksempel være når en adresse røper at vedkommende soner en fengselsstraff eller er til behandling for et rusproblem, jf. Prop. 164 L (2015-2016) pkt. 16.4.

Dette er tilsvarende regulert i forvaltningsloven. Etter fvl. § 13 første ledd plikter enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det vedkommende i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om «noens personlige forhold». Et typisk eksempel på dette er opplysninger om noens fysiske og psykiske helse jf. Ot. prp. nr. 3 (1976-1977) punkt 3.2.2.

Navn, fødselsdato, fødselsnummer og d-nummer, adresse og dødsdato er opplysninger som etter gjeldende rett ikke er taushetsbelagte. Det er lang tradisjon i Norge for at fødselsnummer ikke er en taushetsbelagt opplysning.

Utlevering av opplysning om fødselsnummer og d-nummer er imidlertid undergitt enkelte særlige regler, jf. fregl. § 10-1 Annet ledd jf. fregforskr. § 10-1-1 Annet ledd. For utlevering til private virksomheter og aktører stilles det krav til at det angis et begrunnet behov.

Videre regulerer personopplysningsloven § 12 bruk av fødselsnummer. Fødselsnummer kan bare benyttes i behandlingen når det er saklig behov for sikker identifisering og metoden er nødvendig for å oppnå slik identifisering.

For øvrig kan det også gjøres unntak fra innsyn i dokument som inneholder fødselsnummer og nummer med tilsvarende funksjon etter offl. § 26 femte ledd.

De ovennevnte regler skal bidra til at fødselsnummer ikke misbrukes, jf. Prop. 164 L punkt 16.4.