Fvl. § 24 første ledd fastsetter som et utgangspunkt at enkeltvedtak skal begrunnes, og at forvaltningsorganet på eget initiativ skal gi begrunnelsen samtidig med at vedtaket blir truffet. Etter fvl. § 24 annet ledd kan man i andre saker enn klagesaker la være å gi samtidig begrunnelse dersom en søknad innvilges og det ikke er grunn til å tro at noen part vil være misfornøyd med vedtaket.

I enkelte sakstyper inngis det melding fra borger, som f.eks. i navnesaker eller flyttesaker. Skattekontoret avgjør i førsteinstans om meldingen skal godtas. Forvaltningsrettslig sidestilles slike meldinger med søknader. Avgjørelsen mht. om meldingen skal registreres eller avslås er et enkeltvedtak, og forvaltningslovens regler må derfor følges. Ved godkjennelse av kurante meldinger er det ikke nødvendig å begrunne vedtaket, jf. fvl. § 24 annet ledd. Det kan i slike tilfeller gis en skriftlig underretning i form av en kvittering. Dette gjelder hovedsakelig fordi det her ikke vil være grunn til å tro at noen part vil være misfornøyd med vedtaket.

For de mer kompliserte sakene, for eksempel i saker med flere parter med motstridende interesser, typisk flyttemeldinger for barn der foreldre med felles foreldreansvar er bostedsregistrert på ulike adresser, skal avgjørelsen begrunnes i tråd med fvl. § 24 første ledd og § 25. Avslag på melding der folkeregistermyndigheten har adgang til å treffe enkeltvedtak og vedtak om omgjøring etter fvl. § 35 skal alltid begrunnes samtidig som vedtaket treffes.