Annet ledd gir hjemmel for å gi forskrift til utfylling og gjennomføring av paragrafen. Slik forskrift er gitt i fregforskr. §§ 5-3-1 – 5-3-5.

Det er en rekke vilkår som må oppfylles for å anses som en pendler i folkeregistersammenheng. Et generelt vilkår er knyttet til formålet med pendlingen (fregforskr. § 5-3-1. Pendlere). Vilkårene er videre forskjellige avhengig av om man er familiependler (fregforskr. § 5-3-2. Familiependlere) eller enslig pendler (fregforskr. § 5-3-3. Enslige pendlere). Vilkårene er knyttet opp mot boligsituasjon (fregforskr. § 5-3-4. Selvstendig og uselvstendig bolig) og pendlerhyppighet (fregforskr. § 5-3-5. Krav til pendling (besøkshyppighet)).

En pendler er en person som på grunn av inntektsgivende aktivitet må reise mellom bolig på arbeidssted og bolig på hjemstedet. Inntektsgivende aktivitet kan være både arbeid og næringsvirksomhet. Se nærmere om dette nedenfor under Kravet til «inntektsgivende aktivitet». For å kvalifisere til å være en pendler, må det være et behov for en pendlerbolig i nærheten av arbeidsstedet på grunn av den inntektsgivende aktiviteten. Det betyr at dagpendling ikke er mulig eller hensiktsmessig, f.eks. på grunn av lang reiseavstand.

I vurderingen av om en person skal anses som pendler eller ikke inngår boligforholdene og pendlerhyppighet. Reglene er ulike for familiependlere (fregforskr. § 5-3-2. Familiependlere) og enslige pendlere (fregforskr. § 5-3-3. Enslige pendlere).

Det sentrale er at man må opprettholde to boliger på grunn av inntektsgivende aktivitet. Dette omfatter:

• Arbeid der det foreligger et ansettelsesforhold, eventuelt at en er frilanser, og at en mottar lønn for oppdrag, tjenester eller lignende som utføres for en arbeidsgiver.
• Virksomhet av økonomisk karakter som omsetning og/eller produksjon av varer og/eller tjenester.

Det betyr at dersom man opprettholder to boliger av en annen årsak, vil man ikke kunne regnes som pendler og man skal da bostedsregistreres etter hovedregelen i fregl. § 5-1. Hovedregel om bosted og § 5-2. Ektefeller og barn.

For personer som både studerer og arbeider gjelder dette:

• Praksisår befalsskole: Plikttjenesten/praksisåret i forbindelse med gjennomført befalsskole anses som arbeid og ikke studier.
• Praksisår politihøyskole: Praksisår i løpet av politiutdanning anses som studier og ikke arbeid.
• Elever ved Forsvarets skoler: Bosted til elever ved Forsvarets skoler, herunder befalsskole, vurderes etter fregforskr. § 5-1-4. Studenter.
• Doktorgradsstudenter som driver lønnet forskning: Doktorgradsstipendiater som mottar lønn for forskning anses ikke som studenter.
• Studier og deltidsarbeid: Studenter som studerer full tid har ofte deltidsjobber helg eller kveld ved siden av studiene. En slik kombinasjon vil anses som studier, og ikke arbeid når stillingen ikke utgjør mer enn 50 prosent av en fulltidsstilling. Dersom man har en høyere stillingsprosent, må det gjøres en konkret helhetsvurdering. I slike og andre tvilstilfeller må det tas stilling til hva som regnes som hovedbeskjeftigelsen til personen. Vurderingstemaet blir om hovedbeskjeftigelsen er studier eller arbeid. For å kunne ta stilling til dette må det foretas en konkret helhetsvurdering, hvor man blant annet må vurdere hvordan personen disponerer tiden og innretter hverdagen (bruk av tid), herunder fordeling av aktivitet på dag og kveld. Andre momenter kan også vektlegges i en slik helhetsvurdering.
• Studier og heltidsarbeid: Studenter som arbeider i 100 prosent stilling ved siden av studier anses som arbeidstagere og ikke som studenter.

Bestemmelsen har regler om familiependlere. Om reglene for enslige pendlere, se fregforskr. § 5-3-3. Enslige pendlere. Med familiependlere menes ektefeller/registrerte partnere som pendler og har felles hjem. Videre omfattes ugifte pendlere som har felles hjem med barn etter fregforskr. § 5-2-1. Ektefeller og barn, samt pendlere som forsørger og bor sammen med søsken.

Når en av ektefellene pendler, skal ektefellen være registrert bosatt der ektefelle eller barn er registrert bosatt under den forutsetning at boligen er felles, jf. fregforskr. § 5-2-1 Første ledd og Annet ledd. Er det i Folkeregisteret registrert avtale om delt bosted etter barnelova § 36 første ledd Registrering av avtale om delt bosted for barn, vil i realiteten begge foreldre ha felles hjem med barnet, jf. fregl. § 5-2 første ledd og fregforskr. § 5-2-1 annet ledd, uavhengig av barnets offisielle bostedsadresse. Vedkommende skal i slike tilfeller ikke være registrert som pendler i Folkeregisteret. Felles hjem med ektefelle går foran felles hjem med andre.

Bestemmelsen regulerer kun de tilfeller hvor det pendles mellom flere felles boliger. Hva som er ektefellers felles hjem i en normal situasjon, er nærmere omtalt under fregl. § 5-2. Ektefeller og barn. I tilfeller hvor ekteparet pendler mellom flere felles boliger, må man komme frem til hvilken av disse felles boligene som er ektefellenes bosted. Etter bestemmelsen er det satt opp en rangorden, hvor den boligen som rangerer høyest er ektefellenes bosted:

1. Felles hjem med barn
2. Selvstendig bolig (se mer om dette under fregforskr. § 5-3-4. Selvstendig og uselvstendig bolig)
3. Den bolig hvor ektefellene har overvekten av sin samlede døgnhvile

Ektefeller som begge pendler mellom flere felles boliger og hvor vilkårene ellers er oppfylt, skal registreres som pendlere i Folkeregisteret.

I situasjoner hvor begge ektefellene pendler mellom flere felles boliger, kan de kreve å bli registret bosatt etter den såkalte sammenligningsreglen i § 5-3-3 Femte ledd, forutsatt at vilkårene i denne bestemmelse er oppfylt for begge ektefeller.

Det er to vilkår som må være oppfylt for at ektefeller kan påberope seg sammenligningsregelen:

1. Ektefellene må pendle mellom felles boliger.
2. Ektefellene må ikke ha felles hjem med barn.

I de tilfellene ektefellene anses for å ha felles hjem med barn, se fregforskr. § 5-2-1 Annet ledd. Som barn forstås egne barn og fosterbarn som i løpet av året ikke er blitt myndige.

Normalt skulle det være uproblematisk å ta stilling til hvorvidt ektefellene pendler mellom felles boliger eller om de har felles hjem med barn. Det finnes imidlertid noen eksempler på situasjoner som gjør det vanskelig å bruke sammenligningsregelen:

Bestemmelsen har regler om enslige pendlere. Om reglene for familiependlere, se fregforskr. § 5-3-2. Familiependlere. Om hvem som anses som enslige pendlere, og hvem som anses som familiependlere, se fregforskr. § 5-3-3 Første ledd.

Enslige personer deles etter forskriften inn i tre kategorier:

• Enslige som i løpet av året ikke er fylt 22 år og som pendler mellom foreldrehjem og annen bolig.
• Enslige som i løpet av året vil fylle 22 år eller mer og som pendler mellom foreldrehjem og selvstendig bolig
• Andre enslige som pendler mellom to eller flere boliger (se fregforskr. § 5-3-3 Femte ledd).

Hvem som er enslige pendlere, defineres i første ledd. Begrepet er negativt avgrenset fra familiependlere, noe som betyr at en enslig pendler er en person som ikke er gift/registrert partner og/eller har felles hjem med egne barn, samt pendlere som forsørger og bor sammen med søsken. Se fregl. § 5-2. Ektefeller og barn.

Fregforskr. § 5-3-3 annet ledd omhandler

• Enslige som i løpet av året ikke er fylt 22 år og som pendler mellom foreldrehjem og annen bolig (første punktum), og
• Enslige som i løpet av året vil fylle 22 år eller mer og som pendler mellom foreldrehjem og selvstendig bolig (annet punktum).

Enslige som i løpet av året ikke er fylt 22 år og som pendler mellom foreldrehjem og annen bolig regnes alltid som bosatt i foreldrehjemmet under forutsetning av at de øvrige pendlervilkårene er oppfylt (se fregforskr. § 5-3-5 Annet ledd). Dette gjelder uavhengig av om boligen i arbeidskommunen er selvstendig eller uselvstendig. Om hva som er en selvstendig bolig og hva som er en uselvstendig bolig se fregforskr. § 5-3-4. Selvstendig og uselvstendig bolig.

Enslige som i løpet av året vil fylle 22 år eller mer og som pendler mellom foreldrehjem og bolig på arbeidsstedet, regnes som bosatt i boligen på arbeidsstedet når denne boligen er selvstendig. Er boligen på arbeidsstedet uselvstendig, skal personen registreres som bosatt i foreldrehjemmet etter pendlerbestemmelsene, under forutsetning av at de øvrige pendlervilkårene er oppfylt (se fregforskr. § 5-3-5 Annet ledd). For hva som er en selvstendig bolig og hva som er en uselvstendig bolig, se fregforskr. § 5-3-4. Selvstendig og uselvstendig bolig.

Enslige pendlere regnes som bosatt i den boligen som kommer høyest opp på de to følgende oppstillinger:

Når det pendles mellom to boliger som rangeres likt, må saken løses etter døgnhvileregelen i fregl. § 5-1 Annet ledd.

Etter første punktum kan den enslige kreve å bli registrert på bosted hvor han har sin overveiende døgnhvile, selv om den andre boligen er foreldrehjemmet. Dette må forstås slik at parten ikke ønsker pendlerregistrering slik at fregl. § 5-1 Annet ledd vil gjelde.

Annet punktum presiserer at for det tilfelle den enslige har krevd å bli registrert etter fregforskr. § 5-3-3 tredje ledd, kan ikke registreringen omgjøres med mindre det skjer vesentlige forandringer i boligsituasjonen mv. Dette må forstås slik at hvis vedkommende først har forholdt seg negativ til å bli registrert etter pendlerbestemmelsene, jf. første punktum «krevd», så kan en ikke ombestemme seg etterpå.

Med foreldrehjem forstås det folkeregistrerte bosted til foreldrene eller andre som en har vokst opp hos. Det vil si det folkeregistrerte bosted foreldrene nå har, uavhengig av om man selv har vokst opp der. Dersom to ulike boliger kan regnes som foreldrehjem, vil det stedet en har overveiende døgnhvile regnes som foreldrehjem.

Dersom vedkommende har eksklusiv disposisjonsrett til en del av den bygning som foreldrene bor i, og det med leiekontrakt og kvitteringer dokumenteres at det betales markedsleie, anses ikke denne boenheten som en del av foreldrehjemmet. Denne delen av bygningen betraktes i slike tilfeller som vedkommendes boenhet.

Bestemmelsen gir et unntak fra hovedreglene om hvor en person skal anses bosatt, og gjelder personer som har vært registrert bosatt i en kommune i minst tre år sammenhengende på det tidspunkt pendling tar til. Personen vil da kunne ha halvparten så stor bolig i arbeidskommunen som hjemkommunen og likevel bli registrert som pendler. Regelen omtales som «sammenligningsregelen».

Bestemmelsen gjelder bare dersom boligen på hjemstedet er en selvstendig bolig som vedkommende eier eller leier, jf. fregforskr. § 5-3-4. Selvstendig og uselvstendig bolig. Sidestilt er bolig pendleren benytter mot å dekke driftskostnadene, dersom pendleren er en nær slektning av eiendommens eier eller mottaker etter en føderådskontrakt. Foreldrehjem faller derfor utenfor, med mindre vedkommende i tre år før pendlingen tok til har disponert selvstendig bolig i foreldrehjemmet. Vedkommende må sannsynliggjøre dette, f.eks. med kvitteringer eller kontoutskrifter som viser at driftskostnadene dekkes. Leiekontrakt og kvitteringer kan også sannsynliggjøre at det betales leie.

Personen kan selv velge å bruke sammenligningsregelen fremfor hovedregelen. For at så skal skje, må vedkommende fremsette krav om at sammenligningsregelen skal legges til grunn.

Bestemmelsen gjelder for enslige og under visse forutsetninger for ektefeller, jf. fregforskr. § 5-3-2 Tredje ledd.

Det er pendleren selv som må dokumentere at boligen i arbeidskommunen holder seg innenfor den arealgrensen som er gitt i bestemmelsen, jf. fregforskr. §§ 5-3-3 femte ledd, jf. § 5-3-4 Annet ledd.

Bestemmelsen stiller opp følgende vilkår:

• Vilkår 1: Registrert bosatt i hjemkommunen i tre år
• Vilkår 2: Dobbelt så stort areal av primærrom på boligen i hjemkommunen som boligen i arbeidskommunen
• Vilkår 3: Eier/leier/disponerer boligen, mot å dekke driftskostnadene, dersom pendleren er nær slektning av boligens eier, eventuelt mottaker etter føderådskontrakt.

Det første vilkåret om at man må ha vært registrert bosatt i hjemkommunen i minst tre år skaper få problemer. Det avgjørende er at en har vært registrert bosatt i samme kommune i tre år. At det er på samme bosted i kommunen er ikke noe krav. Vilkåret må være oppfylt også i de tilfeller hvor registreringen i hjemkommunen er opprettholdt for eksempel gjennom fregforskr. § 5-1-4. Studenter.

I tilfelle av kommunesammenslåinger, vil borgeren ta med seg botiden fra den tidligere kommunen inn i den nye kommunen. Etter sammenslåingen, må borgeren kunne flytte innenfor den nye kommunens grenser.

Når det gjelder det andre vilkåret, knyttet til areal, vil oppmåling av areal av primærrom bli tilsvarende det som er beskrevet nedenfor om selvstendig bolig, jf. fregforskr. § 5-3-4 første ledd bokstav a. Se Vilkår 1 (bokstav a): minst 30 kvm primærrom.

Siste del av bestemmelsen gir regler om hvor stort areal som kan tilordnes personen dersom vedkommende bor sammen med andre ved anvendelse av femte ledd. Det aktuelle arealet er boenhetens totale areal av primærrom delt på antall beboere over 15 år. Det vises videre til fregforskr. § 5-3-4 Første ledd og Tredje ledd som også gjelder så langt de passer. Se også Arealberegning når flere bor sammen.

Når det gjelder kravet om «utgifter til leie av boligen» må det kreves at pendleren finansierer boligen fullt ut. Det må derfor betales en reell leie. Leien må ikke være symbolsk. Se imidlertid unntakene som gjelder bruk av nær families bolig når man dekker driftskostnadene, samt føderådskontrakt.

Bestemmelsen gjelder «andre tilfeller» enn de resten av bestemmelsen gjelder. I slike tilfeller skal personen regnes som bosatt i den selvstendige boligen. Er begge boligene enten selvstendige eller uselvstendige, gjelder døgnhvileregelen i fregl. § 5-1 Annet ledd. Om hva som er en selvstendig bolig og hva som er en uselvstendig bolig se fregforskr. § 5-3-4. Selvstendig og uselvstendig bolig.

Bestemmelsen definerer grunnleggende begreper i pendlerregelverket. Begrepene selvstendig/uselvstendig bolig er relevant både for familiependlere, jf. fregforskr. § 5-3-2. Familiependlere og enslige pendlere, jf. fregforskr. § 5-3-3. Enslige pendlere.

Oppsummert er en selvstendig bolig hus/leilighet/boenhet på minst 30 kvm areal av primærrom, med innlagt vann og avløp, som man skal disponere i minst ett år og som man har tilgang til alle ukens dager.

Med uselvstendig bolig forstås alle andre boliger, jf. fregforskr. § 5-3-4 Fjerde ledd.

Bestemmelsen angir vilkårene for at en bolig skal anses som en selvstendig bolig. Det er fire vilkår som alle må være oppfylt for at boligen skal være selvstendig. Vilkårene omtales nedenfor.

Begrepet primærrom kan for alle praktiske formål sies å ha erstattet det tidligere begrepet boareal. Ved måling av primærrom legges NS 3940:2012 om «Areal og volumberegning av bygninger», samt «Takstbransjens retningslinjer ved arealmåling av boliger – 2014» til grunn.

For eksempel er følgende rom definert som primærrom i takstbransjens retningslinjer: kjellerstue, peisestue, TV-stue, loftstue, lekerom, arbeidsrom, hjemmekontor, PC-rom, medierom, bibliotek, innredet hobbyrom, trimrom (må ha fastmontert utstyr, for eksempel ribbevegger), stue, allrom, omkledningsrom, bad/dusjrom, toalett, vaskerom, entré/vindfang, kjøkken, soverom, badstue, rom med svømmebasseng, gang (åpne kjellerrom, loftsrom, etc. er ikke å betrakte som gang), lukkede trapperom/heis, oppholdsrom i boligen som brukes til boligformål.

Det resterende areal kalles sekundærrom (s-rom). Dette arealet inngår ikke i boligens primærdel. Følgende rom er i takstbransjens retningslinjer f.eks. definert som sekundærrom: matkjeller, potetkjeller, vinkjeller, uinnredet kjellerrom, kott, walk-in-closet, uinnredet loft, boder, garderobe, garasje, fyrrom, søppelrom, kjølerom, tekniske rom og innglassert balkong.

For å inngå i primærrom stilles det flere krav, blant annet knyttet til takhøyde. Det er også egne regler for oppmåling av areal. Det vises her til i takstbransjens retningslinjer. For krav til dokumentasjon se fregforskr. § 5-3-4 Annet ledd.

Det er ikke krav om at en bolig har WC eller annen form for toalett for å være selvstendig.

Brønn/borehull med pumpe i huset vil regnes som innlagt vann, forutsatt at den er isolert mot frost.

At boligen er tilkoblet det offentlige vann-nettet antas ikke å være et krav, så sant den alternative vann og avløpsfunksjon har samme funksjonalitet.

Dette innebærer at boliger som skal disponeres i mindre enn ett år, alltid vil være uselvstendige uavhengig av størrelse og av om det er innlagt vann og avløp. Forlenges en leiekontrakt slik at det samlede leietidsrom blir lenger enn 12 måneder, må leieperiodene ses i sammenheng.

Problemer i relasjon til dette kravet vil kunne oppstå hvis parten påberoper seg at han bytter leilighet en gang i året i arbeidskommunen eller at to eller flere pendlere har satt leilighetsbytte i system. Det avgjørende i så måte vil være hvorvidt parten kan dokumentere at det har funnet sted en reell flytting, og at han ikke har til hensikt å bli boende på det nye stedet i over ett år.

Hvis det dokumenteres at boligen i en nærmere angitt periode ikke kan disponeres i helgene, antas det at det må tas utgangspunkt i normaltilstanden, dvs. at den kan disponeres alle ukens dager.

Når flere bor sammen, skal areal av primærrom deles på antall beboere over 15 år. Fregforskr. § 5-3-4 angir to forskjellige metoder for å beregne areal av primærrom pr. beboer i Første ledd og Tredje ledd.

Hvilken av de to bestemmelsene som legges til grunn for beregningen av areal av primærrom, vil i visse tilfeller være av stor betydning for hvorvidt en bolig skal anses som uselvstendig eller selvstendig.

Bestemmelsen i første ledd omfatter alle tilfelle hvor flere bor i en boenhet sammen. Det avgjørende ved vurderingen etter første ledd er at parten bor i boenheten, ikke hvorvidt parten eier, leier eller på annen måte har adgang til å bo der. Boenhetens areal av primærrom skal deles på antall beboere over 15 år. Det er ingen maksimalgrense for hvor mange som skal tas med i utregningen, sml. tredje ledd siste punktum. Bestemmelsen er forutsatt å gjelde samboere, familier og andre bofellesskap med to eller flere personer i samme husstand.

Arealet beregnes på denne måten:

30 kvm for første beboer, deretter 20 kvm for hver ytterligere beboer. Hele boenhetens areal av primærrom legges til grunn. Det er kun beboere over 15 år som medregnes.

Det er parten selv som må dokumentere areal av primærrom. Det følger av forskriftens ordlyd at oppmåling av takstmann er godkjent som dokumentasjon, men også annen dokumentasjon kan godtas av folkeregistermyndigheten.

Generelt sett må kravene til dokumentasjon skjerpes desto nærmere grensen for uselvstendig bolig en kommer. Dette innebærer at dokumentasjon som i enkelte tilfelle kan godtas, ikke vil kunne være god nok i en annen forbindelse. Det er derfor ikke mulig å gi en uttømmende oppregning av dokumentasjon som kan godtas.

Arkitekttegninger sendt til plan- og bygningsetaten i forbindelse med oppføring av bolig vil i enkelte tilfeller kunne godtas. Her må det imidlertid ses hen til hvor gamle tegningene er.

Salgsoppgaver utarbeidet av megler i forbindelse med salg av boligen bør en i utgangspunktet ikke godta. Imidlertid bør slik dokumentasjon kunne godtas i sakene hvor det ikke er tvilsomt hvorvidt boligen er selvstendig eller uselvstendig.

Bestemmelsen angir unntaket fra hovedregelen i fregforskr. § 5-3-4 Første ledd, om arealberegning når flere personer bor i samme boenhet. Unntaket kommer til anvendelse når en person «leier bolig i boenhet der det også bor andre».

Bestemmelsen gjelder altså kun i de tilfeller hvor vedkommende leier en bolig i en boenhet. I fregforskr. § 5-3-4 Første ledd gjelder ikke en tilsvarende avgrensning til leieforhold.

Utgangspunktet er at regelen gjelder for boenheter med flere boliger, typisk hybelhus. Forarbeidene nevner i tillegg det tilfelle at det leies en hybel i leilighet hvor det fra før bor et par. Dette innebærer at de som alene eller sammen leier en boenhet som ikke består av flere boliger, ikke vil kunne påberope denne regelen.

I dette ligger det at hvis de nevnte vilkår er oppfylt, så kan pendleren kreve at arealberegningen gjøres etter tredje ledd. Dette forutsetter imidlertid at vedkommende er gjort kjent med denne bestemmelsen, jf. fvl. §§ 11, 16 og 17. Hvis vedkommende ikke krever dette, vil arealet beregnes etter fregforskr. § 5-3-4 Første ledd, annet punktum.

Etter denne bestemmelsen kan pendleren kreve at det legges til grunn et areal av primærrom på 30 kvm. Dette skal utregnes ved at det tas utgangspunkt i det arealet pendleren disponerer alene, tillagt hans del av det arealet i boenheten som «etter sin art er felles». Hva som her måtte være avtalt i leiekontrakten er ikke avgjørende. Med uttrykket «etter sin art er felles» skal forstås de deler av areal av primærrom som alle beboerne disponerer sammen slik som kjøkken, bad, stue og entré. Dette innebærer at en deler fellesarealet på antall beboere. Det er kun beboere over 15 år som medregnes. Er det syv eller flere beboere over 15 år, ses det bort fra hele fellesarealet.

Hvilken av de to bestemmelsene som legges til grunn for beregningen av areal av primærrom, vil i visse tilfeller være av stor betydning for hvorvidt en leilighet skal anses som uselvstendig eller selvstendig.

Uselvstendig bolig er negativt avgrenset til bolig som ikke er selvstendig.

Denne bestemmelsen gir regler om hvor ofte en person må reise mellom bolig på hjemsted og bolig på arbeidsstedet for å bli registrert som pendler i Folkeregisteret.

Det er personen selv som har bevisbyrden for at kravet til pendlerhyppighet er oppfylt. Påstand kan f.eks. sannsynliggjøres ved billetter, bompasseringer, elektronisk kjørebok, frivillig fremlagte kontoutskrifter eller lignende. For å vurdere omfanget av pendlingen, kan det også kreves fremlagt dokumenter som viser fremmøte på arbeid.

For familiependlere gjelder de krav til besøkshyppighet som tilsier at ektefellenes bolig skal regnes som det felles hjem, se fregforskr. § 5-2-1 Første ledd og Annet ledd. Det vil si at hjemreiser normalt må skje oftere enn hver tredje måned.

For enslige er forutsetningen for å anses som pendler at besøkene i den bolig som regnes som det folkeregistermessige bosted skjer med en regelmessighet og hyppighet som etter forholdene anses som rimelig. Reiseavstand, reisemulighet, og økonomi teller også med i vurderingen.

For enslige som i løpet av året fyller 22 år eller mer, er kravet til reisehyppighet vanligvis satt til et hjembesøk hver tredje uke. Med kort reiseavstand, må det kreves hyppigere besøk. Ved reisetid én vei på opptil to timer, er det fast forvaltningspraksis å kreve hjemreise hver uke.

I visse tilfelle kan imidlertid registrering som pendler godtas også ved sjeldnere hjembesøk enn hver tredje uke. Dette gjelder enslige som ved siden av arbeid er under utdannelse. Videre gjelder det når det foreligger helt spesielle forhold, f.eks. spesielle arbeidsforhold, svak økonomi og sykdom som gjør det rimelig å lempe på minstekravet. Lang reiseavstand kan i seg selv ikke begrunne noe unntak fra treukerskravet.

For enslige som ikke fyller 22 i løpet av året gjelder ikke kravet om en hjemreise hver tredje uke. For disse er det etter fast forvaltningspraksis krav om hjemreiser hver sjette uke.