Det følger av denne bestemmelsen at registrering av en person som flytter fra en norsk kommune til et annet nordisk land skal avgjøres av folkeregistermyndigheten i vedkommende innflyttingsland, jf. art. 3 i den nordiske overenskomsten om folkeregistrering.

Norsk folkeregistermyndighet må uten videre akseptere innflyttingslandets avgjørelse. Blir det truffet avgjørelse om at vedkommende ikke skal regnes som bosatt i tilflyttingslandet, er denne avgjørelsen bindende for norsk folkeregistermyndighet. Det skal med andre ord ikke treffes vedtak om utflytting i slike tilfeller. Om nødvendig registreres vedkommende uten fast adresse, jf. fregl. § 5-1. Hovedregel om bosted og fregforskr. § 5-1-11. Særlige bostedstilfeller. I slike tilfeller må folkeregistermyndigheten gjøre vedkommende oppmerksom på adgangen til å få registrert adressen i utlandet som postadresse i Folkeregisteret.

Dersom folkeregistermyndigheten er uenig i de faktiske forhold som innflyttingslandet legger til grunn for registreringen, kan saken tas opp med den lokale registreringsmyndighet i tilflyttingslandet, og fører ikke dette frem kan saken tas opp med Skattedirektoratet, jf. overenskomstens art. 3 annet ledd.

Har folkeregistermyndigheten grunn til å anta at en registerført person oppholder seg i et annet nordisk land under slike forhold at han/hun bør registreres der, må man underrette vedkommende lokale registermyndighet om dette. Den lokale registermyndighet i innflyttingslandet avgjør etter lovgivningen i dette landet om vedkommende skal regnes som bosatt eller ikke.