Veiledningsplikten etter fvl. § 11 er en av de alminnelige saksbehandlingsregler i forvaltningsloven som er gjeldende på folkeregisterområdet. Etter fvl. § 11 har alle forvaltningsorganer en alminnelig veiledningsplikt på sitt forvaltningsområde. Dette innebærer at partene i saker om enkeltvedtak skal veiledes, men også den som spør etter konkrete opplysninger i andre tilfeller, har krav på å bli veiledet.

I flyttesaker kan manglende signatur eller legitimasjon på flyttemelding gi folkeregistermyndigheten grunn til å gi den som endrer bosted veiledning. Dersom nødvendig signatur mangler, skal vedkommende tilskrives og underrettes om at meldingen er ugyldig og ikke kan behandles. Tilsvarende dersom påkrevet legitimasjonsdokument mangler, skal vedkommende tilskrives og underrettes om at meldingen ikke kan behandles.

Veiledningsplikten på folkeregisterområdet er også viktig i andre saker enn saker det treffes enkeltvedtak, i og med at folkeregistrering i mange tilfeller ligger i et skjæringspunkt mellom flere myndighetsområder. Dette gjelder for eksempel retting av opplysning hvor folkeregistermyndigheten kun er registreringsmyndighet og personer har behov for å bli henvist videre til rette fagmyndighet. Dette kan være aktuelt i saker om endring i registreringsgrunnlag mottatt fra annen myndighet. Den enkelte ansvarlige myndighet som gir en melding til folkeregistermyndigheten for registrering i Folkeregisteret, har veiledningsplikten for det rettsområde forholdet som meldes inn angår. For eksempel er adopsjon en av oppgavene Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) har ansvar for, som en del av det statlige barne- og familievernet. Se Nærmere om grensen for enkeltvedtak nedenfor, samt reglene om retting i fregl. § 9-2. Retting av feil i registeret.

Forvaltningsorganet har selv plikt til av eget tiltak å vurdere partenes behov for veiledning. At folkeregistermyndigheten skal veilede publikum, betyr imidlertid ikke at folkeregistermyndigheten gir bindende forhåndsuttalelser i enkeltsaker. Det er ikke en del av veiledningsplikten å gi råd til publikum om hvordan man skal innrette seg for å oppnå rettigheter eller unngå plikter. I henhold til fregl. § 6-1. Flyttemelding foreligger det plikt til å melde flytting når man skifter bosted. Det følger da av veiledningsplikten at folkeregistermyndigheten, i tillegg til veiledning om de aktuelle bostedsregler, må underrette vedkommende om selve meldeplikten.