Forskrift til bestemmelsen har utfyllende regler i fregforskr. § 5-2-1. Reglene gjennomgås nedenfor.

Bestemmelsen gjelder personer som er gift eller har inngått registrert partnerskap, og sier at når disse har felles hjem, skal de regnes som bosatt i dette hjemmet.

For å ha felles hjem er det en forutsetning at ektefellene har flyttet sammen, enten før, i forbindelse med eller etter ekteskapsinngåelsen, dvs. at de ikke hver for seg har blitt boende i separate boliger. Å fastslå når en etablering av felles hjem har funnet sted i tilfeller der ektefellene fortsatt disponerer hver sine boliger, må bero på en konkret vurdering.

Enkelte momenter vil være avgjørende i vurderingen av om ektefeller eller registrerte partnere ikke har opprettet felles hjem.

Det kreves at de har hver sin bolig og at de samtidig ikke faktisk har flyttet sammen. Begge krav må være oppfylt. Boligenes beskaffenhet et viktig moment ved vurderingen av om de har hver sin bolig. Har den ene tatt med seg alle sine eiendeler til den nye boligen, er det en god indikasjon på et felles hjem. Ved vurderingen av om de faktisk har flyttet sammen, er det avgjørende hvor ofte de besøker hverandre og om besøk skjer fast hos den ene ektefellen.

Dersom man kommer frem til at felles hjem er opprettet, og ekteparet disponerer mer enn en bolig, er det den av boligene hvor ekteparet samlet sett tar mest døgnhvile som er det felles hjem. F.eks.: har den ene ektefellen 30 prosent døgnhvile i kommune A og 70 prosent i kommune B, og den andre ektefellen har 90 prosent i kommune A og 10 prosent i B, vil det samlet si at ektefellene har mest døgnhvile i A enn B. Døgnhvilen tilsier da at det felles hjem ligger i kommune A.

Kommer man derimot frem til at det ikke er opprettet felles hjem, må døgnhvilen og andre forhold ses isolert for hver enkelt ektefelle. Ut fra eksempelet ovenfor ville det ha ført til at den ene ektefellen hadde blitt registrert som bosatt i kommune B og den andre i kommune A.

Der det foreligger separasjonsbevilling, skal bostedet avgjøres etter fregl. § 5-1. Hovedregel om bosted, uten noen vurdering av spørsmålet om felles hjem.

Samboere omfattes ikke av regelen om felles hjem og skal registreringsmessig behandles på samme måte som ugifte personer. Har samboere felles barn, gjelder annet ledd.

Har en person «felles hjem» med «sine» barn, skal vedkommende regnes som bosatt i dette hjemmet. Det er videre barnets bosted som er avgjørende for foreldrenes bosted og ikke omvendt. Barns bosted avgjøres etter fregl. § 5-1. Hovedregel om bosted, evt. § 5-1-4. Studenter (elever i den videregående skole).

Barn som er elever i den videregående skole og er bostedsregistrert i foreldrehjemmet etter fregforskr. § 5-1-4. Studenter, men som faktisk tar døgnhvilen i en annen bolig, faller utenfor begrepet «felles hjem med sine barn». Det sentrale er hvor barnet i realiteten tar døgnhvilen.

Hvor barnet faktisk tar døgnhvilen kan også ha betydning i tilfeller av helt lik døgnhvilefordeling mellom to foreldres boliger. I slike tilfeller kan barn i utgangspunktet like gjerne være registrert på den ene som på den andre adresse, men kun én av adressene kan registreres som barnets offisielle folkeregistrerte adresse. Dersom foreldrene sender skattekontoret avtale om delt bosted etter barnelova § 36 første ledd. Registrering av avtale om delt bosted for barn, kan det registreres en tilleggsadresse i Folkeregisteret. Er det gjort, vil i realiteten begge foreldre ha opprettet felles hjem med barnet på hver sine adresser.

Følgende momenter vil være relevante i en helhetsvurdering av hva som er et felles hjem med barn (ikke uttømmende):

• Hva er oppgitt på fødselsmeldingen?
• Betales det barnebidrag?
• Deltar personen aktivt i oppfostringen av barnet?
• Hvor oppbevares personlige eiendeler?
• Har vedkommende egen bolig et annet sted?
• Hvor tar personen døgnhvilen?

Det kan oppstå tilfeller hvor en registreringssak både kan løses etter fregforskr. § 5-2-1 Første ledd og § 5-2-1 annet ledd. Det vil gjelde der ektefeller med barn disponerer flere boliger. I et slikt tilfelle vil fregforskr. § 5-2-1 annet ledd gå foran fregforskr. § 5-2-1 første ledd. Det betyr at felles hjem med barn går foran felles hjem med ektefelle.

Der det er opprettet felles hjem i henhold til fregl. § 5-2 Første ledd, regnes det som oppløst når den ene har flyttet ut og besøk i det tidligere felles hjem normalt ikke forekommer oftere enn hver tredje måned. Dette er en aktuell situasjon der en av ektefellene flytter ut av det felles hjem. Det kan også være aktuelt i de tilfeller en person som har hatt del i den daglige omsorgen for sitt barn, flytter ut av barnets hjem og ikke besøker dette mer enn hver tredje måned. Tilfeller hvor personen tar sin overveiende døgnhvile i annen bolig og krever å bli registrert i denne, reguleres av Fjerde ledd .

Felles hjem med barn kan også oppløses ved at barnet flytter ut.

Det som er avgjørende for vurderingen av om det felles hjem er oppløst, er om det er skjedd en bostedsforrykning, dvs. at man har bosatt seg på et nytt sted. I bosetting ligger det at man har en forholdsvis varig/fast tilknytning til nytt bosted. Dessuten kreves det at besøk i det tidligere felles hjem ikke forekommer oftere enn hver tredje måned.

Besøk er ikke legaldefinert i folkeregisterregelverket. Språklig sett kan besøk forstås som kortere opphold, uanmeldt eller etter invitasjon med et bestemt formål, hvilket vil si at man har slått seg til ro for et visst tidsrom. Dette innebærer at man ikke bare er i farten, for eksempel kun for å hente eller levere barn. Dette må være utgangspunktet for forståelsen av besøk i folkeregisterforskriftens forstand.

Fjerde ledd supplerer tredje ledd for oppløsning av felles hjem med barn. Dette innebærer at endring av folkeregistrert bosted også kan skje når en person har sin overveiende døgnhvile i en annen bolig enn det tidligere felles hjem med barn, selv om besøk i det tidligere felles hjem skjer oftere enn hver tredje måned.

Bestemmelsen er en «kan»-regel som må påberopes av den personen som flytter ut av det tidligere felles hjem. Tredje ledd vil fortsatt gjelde for oppløsning av felles hjem for ektefeller uten barn, samt for tilfeller der den utflyttede forelder ikke melder flytting til ny adresse, men besøk i tidligere bolig ikke skjer oftere enn hver tredje måned. Sistnevnte saker kan skattekontoret ta opp etter fregforskr. § 6-5-3. Fjerde ledd vil, når den påberopes, gå foran regelen om oppløsning av felles hjem med ektefelle der det både er felles hjem med ektefelle og barn.

Når det gjelder forståelsen av døgnhvile over enhver tolvmånedersperiode, se omtale av dette i Annet ledd.

Formålet med bestemmelsen er å hensynta ulike samlivs- og samværsformer, og herunder også ivareta prinsippet om barnets beste.

Folkeregistermyndigheten gis her adgang til å dispensere fra bestemmelsene i fregforskr. § 5-2-1 Første ledd og Annet ledd.

Bestemmelsen anvendes der vedkommende er innvalgt til kommunestyre eller fylkesting og familien flytter til en annen kommune/fylke, mens representanten blir boende i den kommune/det fylke han er valgt og reiser til familiens nye bolig i helger og ferier.

Bakgrunnen for dispensasjonsregelen er at fregforskr. § 5-2-1 første eller annet ledd ville ført til at vedkommende skulle registreres på det nye bostedet sammen med familien. Ved registrering i ny kommune eller nytt fylke ville imidlertid vedkommende mistet valgbarheten, og måtte i tilfelle ha trådt ut av kommunestyret/fylkestinget, jf. kommunelovens § 7-2 tredje ledd bokstav b og § 7-9 første ledd annet punktum samt valglovens § 3-3 første og annet.