Etter fregl. § 6-1 er den som endrer bosted i Norge pliktig til å melde flytting innen åtte dager etter flyttingen. Bestemmelsen gjelder kun personer som er bosatt i Norge ved flytting innenlands.

Tilsvarende plikt gjelder også ved innflyttinger, jf. fregl. § 6-2. Melding om innflytting. Utflyttinger meldes før utreise, jf. fregl. § 6-3. Melding om utflytting. Når personer etter offentlig tiltak blir plassert i institusjon eller i privat pleie, har vedkommende offentlige myndighet plikt til å melde flyttingen, jf. fregforskr. § 7-1-1 Annet ledd.

I fregforskr. §§ 6-5-1 til 6-5-3 er det gitt utfyllende regler. Se fregforskr. § 6-5-1. Krav til flyttemelding, § 6-5-2. Flytte- og registreringsdato og § 6-5-3. Manglede melding om flytting.

For regler om hvem som regnes som bosatt og regler om bosted se fregl. Kapittel 4 Hvem som skal regnes for å være bosatt i Norge og Kapittel 5 Bosted.

Personer over 18 år er meldepliktige etter denne bestemmelsen. Meldingen skal være underskrevet av den som har meldeplikt etter loven eller den som den meldepliktige har gitt fullmakt. Når en familie flytter samlet, godtas det imidlertid at den ene ektefellen undertegner på vegne av hele familien, herunder for barn over 18 år. Det samme gjelder samboere med felles barn.

Melding om flytting innen Norge kan gjøres i innlogget elektronisk løsning og anses da underskrevet, jf. fregforskr. § 6-5-1 Annet ledd.

Nærmere om hvordan melding skal gis, se fregforskr. § 6-5-1. Krav til flyttemelding.

Hovedregelen er at personen selv melder flytting. For personer som har fått oppnevnt verge kan alternativt vergen undertegne melding om flytting, forutsatt at underskrift på flyttemelding faller inn under vergeoppdraget, se temakapittel Vergemål. En flyttemelding vil derfor være gyldig når den er undertegnet av den meldepliktige, selv om den mangler vergens underskrift. Er folkeregistermyndigheten i tvil om den meldepliktiges egen underskrift skal godtas, bør det kreves at vergen undertegner flyttemeldingen. Mangler personen rettslig handleevne til å melde flytting, kan vedkommendes underskrift ikke godtas.

Flyttemeldingen kan fremsettes av fullmektig. Folkeregistermyndigheten må få kopi av fullmakten og fullmektigen må legitimere seg.

Fremtidsfullmakt er et alternativ til vergemål og er nærmere regulert i vgml. kapittel 10. Se temakapittel Vergemål. Fullmaktsgiver vil i utgangspunktet kunne melde flytting selv, men dersom rett til å melde flytting er omfattet av fremtidsfullmakten, kan fullmektig melde flytting for fullmaktsgiver, jf. vgml. §§ 80 og 85.

Legalfullmakten nærstående har etter vgml. § 94 gir ikke adgang til å melde flytting.

Nærmere om hvem som kan melde flytting for person under 18 år, se fregforskr. § 6-5-1 Tredje ledd.

Dersom den som melder flytting ber om sperret adresse, skal vedkommende henvises til lokalt politi for å søke om sperret adresse. Det er politiet eller barnevernet som har myndighet til å beslutte sperring (gradering) av adresse, jf. fregl. § 10-4. Graderte opplysninger.

Der politiet eller barnevernet har besluttet at den som flytter skal ha sperret adresse, håndteres saken av Skattedirektoratet.

Dersom folkeregistermyndigheten mottar en flyttemelding direkte fra en person med sperret adresse, skal meldingen returneres avsender med orientering om at saken må tas opp med lokalt politi, evt. barnevernet dersom det er en barnevernssak.

Postadresse som er oppgitt i flyttemelding registreres i postadressefeltet i Folkeregisteret.

Dersom folkeregistermyndigheten i andre tilfeller mottar anmodning om registrering av postadresse, må det kreves at henvendelsen er skriftlig og undertegnet av vedkommende person, samt at det er fremlagt kopi av legitimasjonsdokument. Disse krav anses oppfylt ved innlogging i skatteetatens elektroniske tjeneste. Postadresseendringer som er meldt til Posten er således ikke tilstrekkelig grunnlag for registrering/endring av postadresse i Folkeregisteret.

Folkeregistermyndigheten har normalt ikke adgang til å endre en persons postadresse uten medvirkning fra den det gjelder eller dennes fullmektig. Dersom folkeregistermyndigheten har informasjon om at en registrert postadresse klart er feilaktig, kan registrert postadresse slettes. En slik sletting anses ikke som et enkeltvedtak etter forvaltningslovens regler. Se temakapittel Forvaltning om hva som anses som et enkeltvedtak.

Når en person dør, sender tingretten automatisk informasjon om hvem som er skifteattestmottaker til folkeregistermyndigheten, slik at denne personen blir registrert som kontaktperson for dødsboet i Folkeregisteret. Avdødes postadresse blir slettet og erstattet med kontaktopplysning for dødsboet. Dersom man ønsker å registrere en annen kontaktperson enn den som står registrert som kontaktperson for dødsboet i Folkeregisteret, må alle arvinger signere på at de godkjenner endringen før den kan registreres, eventuelt må det fremlegges signert fullmakt fra samtlige arvinger.