At noe registreres i Folkeregisteret er i mange tilfeller ikke en rettsstiftende handling, og registreringen gir da i seg selv ingen rettsvirkninger. Folkeregisteret skal være dynamisk og gjenspeile dagens situasjon. Med hensyn til historikk skal imidlertid Folkeregisteret i utgangspunktet være statisk.

Når offentlige og private virksomheter vurderer en borgers rettigheter og/eller plikter, vil i mange tilfeller Folkeregisterets opplysninger tillegges stor eller unntaksvis også avgjørende vekt. Det er derfor viktig at registeret til enhver tid er mest mulig korrekt ført.

Fregl. § 9-2 tar for seg retting av feil i registeret. Dersom borgeren mener at registreringen i Folkeregisteret er feil eller mangelfull, har folkeregistermyndigheten plikt til å vurdere retting av den registrerte opplysning. Retten til retting følger også av personvernforordningen art. 16, jf. personopplysningsloven § 1.

Feil som verken har aktualitet eller betydning for borgerens rettigheter og/eller plikter kan av kapasitetshensyn prioriteres ned, se personvernforordningen art. 5 nr. 1 bokstav d. Feil som er eldre enn 5 år og som ikke har aktualitet eller betydning for personens rettigheter og/eller plikter, rettes av kapasitetshensyn ikke av folkeregistermyndigheten. Videre er det slik at visse opplysninger kan ha en selvstendig betydning i Folkeregisteret selv om de er gale. Registreringen kan ha historisk betydning fordi den viser hvordan opplysninger ble registrert tidligere.

Ved henvendelse om retting fra den registrerte selv, kan folkeregistermyndigheten gjøre rettinger i opplysninger som faller inn under folkeregistermyndighetens myndighetsområde etter fregl. § 9-2 Første ledd eller Annet ledd. Dette vil gjelde for de tilfellene folkeregistermyndigheten registrerer opplysninger på påstand fra den registrerte selv, for eksempel sivilstand ved innflytting, fraflyttingsland, ved innflytting og bruksenhetsnummer. Når det gjelder endringsadgang for oppgitt flyttedato vises til omtalen av § 6-5-2 § 6-5-2. Flytte- og registreringsdato.

Adgang til å rette vil også gjelde i de tilfellene henvendelse om retting gjelder opplysninger som bygger på folkeregistermyndighetens vedtak, for eksempel ved registrering/avslag på navneendring, eller ved registrering av eller/avslag på melding om flytting. I disse tilfellene må folkeregistermyndigheten vurdere henvendelsen fra borger som en klage eller begjæring om omgjøring etter fvl. kapittel VI. Dersom folkeregistermyndigheten endrer eller omgjør eget vedtak, vil opplysningen rettes etter forvaltningslovens regler, uavhengig av fregl. § 9-2 Første ledd eller Annet ledd.

Dersom forespørsel om retting gjelder opplysning som er meldt inn fra annen offentlig myndighet eller virksomhet, og det antas at rettingen i Folkeregisteret vil ha betydning for vedkommende myndighet/virksomhet, skal folkeregistermyndigheten forelegge saken for denne før det eventuelt gjøres retting jf. fregl. § 9-2 Annet ledd. Dette vil for eksempel gjelde hvis folkeregistermyndigheten får en henvendelse om å endre fødested på en som er innvilget norsk statsborgerskap. Dette er en opplysning som skal være kontrollert av statsborgermyndigheten. Endring av fødested for norske statsborgere kan folkeregistermyndigheten i utgangspunktet vurdere selv, men fordi det må antas å ha betydning for statsborgervedtaket, forelegges anmodningen om å rette fødested statsborgermyndigheten. Fregforskr. § 9-2-1. Endring av identitetsopplysninger har regler om i hvilke tilfeller folkeregistermyndigheten kan endre fødested.

Dersom vedkommende myndighet senere endrer vedtaket, vil folkeregistermyndigheten få en korrigerende melding og kan rette opplysningen i tråd med denne, jf. fregl. § 9-2 Tredje ledd.

Se nærmere om i hvilke tilfeller folkeregistermyndigheten er enten vedtaksmyndighet eller kun registreringsmyndighet i temakapittel Forvaltning Nærmere om grensen for enkeltvedtak.

Fregl. § 9-2 Første ledd innebærer en lovfesting av gjeldende forvaltningspraksis om retting av åpenbare registreringsfeil, samt en videreføring av praksis om retting av opplysninger når registreringsgrunnlaget er ugyldig i henhold til fvl. § 35, se Prop. 164L (2015-2016) kapittel 24.

Fregl. § 9-2 Annet ledd første punktum lovfester gjeldende forvaltningspraksis om at registrerte opplysninger rettes når det foreligger dokumentasjon som gir sannsynlighetsovervekt for at de nye opplysningene er korrekte jf. Prop. 164L (2015-2016) kapittel 24. Annet punktum presiserer at retting av opplysning meldt inn fra annen myndighet, først forelegges denne før retting eventuelt foretas, dersom rettingen har betydning for den myndigheten som har meldt inn opplysningen.

I utgangspunktet sier ikke forarbeidene at første og annet ledd skal leses hver for seg. Det fremkommer av forarbeidene at retting forutsetter at det er sannsynlighetsovervekt for at endrede opplysninger er korrekte, jf. Prop. 164 L (2015-2016) punkt 13.3. En åpenbar feil må være noe mer enn en feil med alminnelig sannsynlighetsovervekt. Sannsynlighetsovervekten i andre ledd peker derfor mot en nedre grense av hvilke tilfeller som kan rettes, og når noe er «åpenbart» etter første ledd, kreves derfor ikke nødvendigvis samme dokumentasjon for å oppfylle beviskravet som etter annet ledd.