Tredje ledd bestemmer at den enkelte registrerte person skal ha tilgang til opplysninger om søk foretatt på egen person. Dette innebærer i praksis at den enkelte registrerte person har tilgang til opplysninger om søk som er foretatt av andre på egen person.

Ved innlogging via ID-porten og bruk av elektronisk ID kan de enkelte få opplysninger om hvem som har hentet ut ikke-taushetsbelagte opplysninger om dem selv i løpet av de siste 12 månedene. Man har også mulighet til å se hvem som har hentet ut opplysninger om barn man har foreldreansvar for.

Etter tredje ledd annet punktum gjelder dette ikke for søk foretatt av pressen, ved utlevering av opplysninger gjennom lister som nevnt i § 10-1 første og annet ledd, og ved annen form for utlevering av opplysninger til oppdatering av eksisterende registre. Utgangspunktet er at den registrerte i løsningen skal kunne finne all informasjon om hvem som har hentet ut opplysninger, med unntak av:

• det offentlige Norge
• pressen
• finansforetak
• egne oppslag – at en person har sett på egne opplysninger logges ikke

Dette innebærer at den enkelte skal kunne få informasjon om at følgende har hentet ut opplysninger om en selv fra Folkeregisteret:

• private virksomheter (med unntak som nevnt over)
• privatperson

Løsningen er imidlertid ennå ikke på plass for privatpersoner. Denne viser for tiden kun hvilke virksomheter som eventuelt har gjort oppslag.

Plasseringen i fregl. § 10-1 innebærer at man kun har krav på innsyn i søk etter ikke-taushetsbelagte opplysninger, da deling av taushetsbelagte opplysninger er regulert av fregl. § 10-2.

Innsynsretten knyttet til opplysning om søk foretatt på egen person er ytterligere avgrenset i forarbeidene (Prop. 164 L 2015-2016 punkt 18.4.6), hvor det fremgår at opplysninger innhentet av offentlige og private virksomheter som har hjemmel i lov til å innhente taushetsbelagte opplysninger, ikke er omfattet. Dette begrunnes med at det vil være åpenhet rundt disse aktørenes bruk av Folkeregisteret gjennom den lovfestede tilgangen de har til å bruke opplysningene.

Departementet har i forarbeidene lagt til grunn at pressens bruk av opplysninger fra Folkeregisteret står i en særstilling. Derfor er det gjort unntak fra den enkeltes rett til innsyn i opplysning om søk foretatt på egen person, når søket er foretatt av pressen.

Prop. 164 L (2015-2016) omtaler ikke forholdet til den dagjeldende og nå opphevede personopplysningslov av 14. april 2000, ei heller forholdet til personvernforordningen som var under utarbeidelse da forslaget til folkeregisterlov ble fremmet. Det er ikke holdepunkter for at folkeregisterloven gir begrensninger i innsynsretten etter den någjeldende personopplysningslov av 15. juni 2018.

Det følger av personvernforordningen artikkel 15 bokstav c at den registrerte skal ha rett til å få den behandlingsansvarliges bekreftelse på om personopplysninger om vedkommende behandles. Dersom dette er tilfellet, skal den registrerte få innsyn i mottakerne eller kategoriene av mottakere som personopplysningene er blitt, eller vil bli, utlevert til, særlig mottakere i tredjestater eller internasjonale organisasjoner. Det er folkeregistermyndighetens praksis å dele logger, filtrert slik at de viser hvilke virksomheter som har hentet opplysninger, men ikke hvilken bruker som har hentet disse.