Forutsatt at Folkeregisteret har registrert tilstrekkelige opplysninger, kan det utstedes bostedsattest for enhver som er registrert som bosatt i en norsk kommune.

Det er gitt utfyllende regler om innholdet i bostedsattester i fregforskr. § 10-7-3. Særskilt om bostedsattest.

En bostedattest dokumenterer hvor man er registrert som bosatt og hvor lenge. Bostedsattest dokumenterer også registreringsdatoen for flytting til adressen. Bostedsattest kan utstedes til enkeltperson eller for hele familien (husstanden) forutsatt at foreldrene i familien er registrert gift med hverandre.

Opplysningen om hvor lenge en person har vært bosatt i Norge vil ofte være vanskelig å dokumentere for personer født før 1970 eller innflyttet til kommunen før 1970, fordi hovedregisterkort tidligere ikke ble rekvirert i forbindelse med flyttinger mellom kommuner. Mange av de daværende lokale folkeregistre har ved oppdateringen til nye hovedregisterkort tidlig på 1970-tallet lagt inn 1.11.1970 som registreringsdato for flyttinger som reelt ble registrert på et tidligere tidspunkt. I mange tilfeller vil det være åpenbart at denne datoen ikke kan være korrekt, og opplysningen skal da ikke fremgå av attesten.

Bostedsattesten attesterer ikke navn, eventuell forsørgelsesbyrde eller samboerskap.

Attesten skal skrives ut på papir, være stemplet med riksvåpenstempelet og signeres.

Attesten kan bare utleveres til den som har krav på å få den utstedt, jf. fregforskr. § 10-7-1. Krav om og utlevering av attester.

Barn fra tolv års alder kan bestille bostedsattest for seg selv.

Bostedsattest kan også bestilles på annen måte enn ved innlogging via ID porten, dvs. pr. fysisk brev eller ved personlig oppmøte.

Bostedsattest kan ikke utstedes for personer med annen registreringsstatus enn «bosatt», herunder personer som er registrert «utflyttet» eller «død».

En fødselsattest inneholder opplysninger om navn, fødselsdato, personnummer, kjønn, fødested og eventuelt navn på foreldre. Det er gitt utfyllende regler om fødselsattest i fregforskr. § 10-7-4. Særskilt om fødselsattest.

Fregforskr. § 10-7-2. Generelt om hva attester skal inneholde mv. har generelle regler om hva alle attester skal inneholde. I tillegg fremgår det av fregforskr. § 10-7-4. Særskilt om fødselsattest, tredje ledd at attesten skal angi fødekommune.

Fødselsattesten skal fylles ut med alle de relevante opplysninger som finnes i Folkeregisteret eller eventuelt på tidligere manuelt ført hovedregisterkort Fødselsattest kan også utstedes i tilfelle opplysning om fornavn, etternavn, personnummer og en eller begge foreldres navn mangler. Dersom ett eller flere navn mangler, skrives «ikke meldt» i det aktuelle navnefelt. Ved manglende personnummer, skal «ikke tildelt» fremkomme i personnummerfeltet.

Slik attest utstedes for personer som har fylt 18 år. Dersom rekvirenten uttrykkelig ber om det, skal imidlertid attest med foreldrenes navn (lang attest) utstedes. Kort attest gir ikke opplysning om foreldrenes navn og skal heller ikke ha merknad om navneendring, men skal ellers inneholde disse opplysninger:

• alle fornavn og eventuelt mellomnavn
• etternavn (nåværende)
• det etternavn som er ervervet ved fødselen, eventuelt det navn som det senere er gitt bevilling til eller som er ervervet ved ekteskap. Er navnet endret ved adopsjon, skal navnet angis slik det lyder etter adopsjonen. Er adoptivforholdet opphevet, skal navnet angis slik det lyder etter opphevelsen.
• fødselsdato i rekkefølgen dag, måned, år
• personnummer
• kjønn
• fødekommunen som er ført i Folkeregisteret, dvs. uten hensyn til om dette er den virkelige fødekommune eller morens bosted ved barnets fødsel, eller om kommunen ikke lenger eksisterer på grunn av sammenslåing eller endret kommunenavn. For personer født før 1960 er fødested i mange tilfeller angitt som morens bosted ved barnets fødsel. Navn på sykehus/fødehjem o.l. skal ikke fremgå av attesten.

For attester med foreldrenes navn er det gitt egne regler om innhold i fregforskr. § 10-7-4 fjerde ledd.

Slik attest utstedes for personer under 18 år. Dersom rekvirenten uttrykkelig ber om det, skal imidlertid attest uten foreldrenes navn (kort attest) utstedes.

I motsetning til kort attest, angir lang attest foreldrenes (adoptivforeldrenes) navn, men ikke sivilstand. Attesten gir disse opplysninger:

• alle fornavn og eventuelt mellomnavn
• etternavn, se under Attest uten foreldrenes navn (kort attest)
• at navnet er endret ved bevilling/melding, når den er gitt og av hvilken myndighet. Opplysningene gis i merknadsfeltet på attesten (gjelder både etternavn, for- og mellomnavn).
• fødselsdato, se under Attest uten foreldrenes navn (kort attest)
• personnummer, se under Attest uten foreldrenes navn (kort attest)
• kjønn
• fødested, se under Attest uten foreldrenes navn (kort attest)
• foreldrenes navn

Som det fremgår av forskriften, skal foreldre føres på med det navnet de hadde på fødselstidspunktet til den personen attesten gjelder. Senere navneendringer skal ikke fremgå, med mindre navneendringen beror på identitetsendring i forbindelse med falsk identitet jf. fregforskr. § 9-2-1. Endring av identitetsopplysninger jf. fregl. § 2-2 Tredje ledd første punktum. Er foreldrenes navn avvikende ut fra det de hadde på barnets fødselstidspunkt, må dette rettes manuelt. Er foreldrene ikke gift, skal farens navn bare angis dersom folkeregistermyndigheten har mottatt farskapserkjennelse/farskapserklæring eller melding fra bidragsfogden om at farskapet er endelig fastsatt.

For barn som er lovlig adoptert, skal adoptanten(es) navn angis uten merknad om adopsjonsforholdet. De opprinnelige foreldres navn må ikke angis. Er barnet lovlig adoptert av stefar, skal foreldrene angis med adoptantens og barnemorens navn (det navn moren hadde da barnet ble født). Er adoptivforholdet opphevet, skal de opprinnelige foreldres navn angis.

Er det i forbindelse med oppheving av adoptivforholdet gitt melding om at rettsforholdet til de opprinnelige foreldre ikke er gjenopprettet, skal attesten gi opplysning om dette.

Attesten kan utferdiges i en flerspråklig (norsk, engelsk, fransk, italiensk, spansk og tysk) utgave når den skal brukes utenfor Norge.

Foreldre som meldte inn navn til barn før 3. mai 2019 fikk tilsendt fødselsattest i posten.

Den eller dem som har foreldreansvaret for barn født etter 3. mai 2019 og som har meldt inn navn på barnet, vil i stedet motta en digital bekreftelse i Altinn. Bekreftelsen inneholder opplysninger om navn, fødselsdato, personnummer, kjønn, fødested og eventuelt navn på foreldre. Innholdet tilsvarer opplysninger som gis i fødselsattester. Bekreftelse på registrering av fødselsnummer og navn erstatter i utgangspunktet fødselsattesten. Imidlertid kan man ved behov bestille stemplet og signert fødselsattest.

Denne praksisen gjelder også for adoptivforeldre. De vil også motta en digital bekreftelse i Altinn for registreringen i Folkeregisteret. Den digitale bekreftelsen vil for adoptivforeldrene inneholde tilsvarende opplysninger som en fødselsattest. Også adoptivforeldre kan ved behov bestille stemplet og signert fødselsattest.

Den digitale bekreftelsen er påført folkeregistermyndighetens navn og dato for utstedelsen. Dersom ordinær fødselsattest bestilles, skal den være påført folkeregistermyndighetens navn, dato for utstedelsen og folkeregistermyndighetens riksvåpenstempel, samt være undertegnet av tjenestemann som er gitt særskilt fullmakt til å undertegne, jf. fregforskr. § 10-7-4. Særskilt om fødselsattest, femte ledd.

Dersom fødselsattesten skal brukes i utlandet, må vedkommende som bestiller attesten selv sende attesten til statsforvalter for apostille, alternativt til Utenriksdepartementet for legalisering, dvs. dersom vedkommende land der attesten skal brukes ikke er tilsluttet Haag-konvensjonen av 1961 om avskaffelse av kravet til legalisering av utenlandske offentlige dokumenter, se § 8-4-20. Apostille/legalisering. Attester som skal brukes i nordiske land behøver ikke apostille eller legalisering. Attest til bruk i utlandet skal være flerspråklig.

Reglene om hvem som kan få fødselsattest og hvordan denne skal utstedes, fremgår av fregforskr § 10-7-1. Krav om og utlevering av attester og fregforskr. § 10-7-4. Særskilt om fødselsattest, første og annet ledd.

Barn fra 12 års alder kan selv bestille kort fødselsattest (Attest uten foreldrenes navn (kort attest)). Attest med foreldrenes navn (lang attest) kan man få fra man er myndig (Attest med foreldrenes navn (lang attest)).

Fødselsattest kan også bestilles på annen måte enn ved innlogging via ID porten, dvs. pr. fysisk brev eller ved personlig oppmøte.

For umyndige (mindreårige eller personer satt under vergemål) kan den eller de som har foreldreansvaret eller vergen kreve attest. Imidlertid kan barn som er over 12 år selv kreve kort attest (uten foreldrenes navn). Lang attest (med foreldrenes navn) kan bare leveres ut til personer under 18 år når det foreligger samtykke fra foreldre med foreldreansvar. Dersom en av foreldrene ikke lenger har del i foreldreansvaret, har vedkommende ikke krav på å få utstedt attest på barnet.

Hvis folkeregistermyndigheten med bakgrunn i det som er registrert om foreldreansvar i Folkeregisteret er i tvil om dette er korrekt, må man kreve dette dokumentert.

Det kreves ikke at vedkommende selv skal henvende seg personlig til folkeregistermyndigheten. Vedkommende kan begjære attest ved fullmektig, men i så fall må fullmaktsforholdet legitimeres. En advokats begjæring, dvs. i egenskap av prosessfullmektig for vedkommende, kan hva enten den fremsettes muntlig eller skriftlig normalt godtas. Dersom attesten leveres ut over skranken, må legitimasjon forevises.

Betingelsen er at vedkommende ektefelle/slektning godtgjør å ha et begrunnet behov for slik attest for sin egen del.

Når det gjelder forståelsen av «nærmeste slektninger», bør man normalt ikke gå lenger enn til foreldre, barn og søsken.

En som er fratatt foreldreansvaret (se temakapittel Familie) til et barn, vil derfor etter denne regelen kunne få utstedt fødselsattest på barnet sitt når han/hun har et begrunnet behov, dvs. at attesten skal være nødvendig for at vedkommende skal kunne ivareta sine rettigheter eller oppfylle sine plikter, jf. fregforskr. § 10-7-1 Første ledd, annet punktum, jf. fregforskr. § 10-1-1 Annet ledd. Man må imidlertid som et utgangspunkt anta at det skal svært mye til for at en person som er fratatt foreldreansvaret vil kunne oppfylle kravet til begrunnet behov.

Dette gjelder kun norsk offentlig myndighet.

Begjæring om utstedelse av attester fra utenlandske offentlige myndigheter skal vurderes av Skattedirektoratet som på skjønnsmessig grunnlag beslutter om attest kan utleveres.

Av bestemmelsen fremgår det at folkeregistermyndigheten har adgang til å utstede fødselsattest på en person når vedkommende er:

• født i Norge og er eller har vært folkeregistrert som bosatt i Norge etter 2. desember 1946
• født i Norge etter 31. desember 1982 (fødselsregisterført)
• adoptert i Norge
• adoptert i utlandet etter 1. juli 1981 når det er registrert melding fra statsforvalteren eller Barne- ungdoms- og familiedirektoratet om den utenlandske adopsjonen, og det i meldingen fremgår at den utenlandske adopsjonen er gyldig i Norge med samme rettsvirkning som norsk adopsjon. Se nærmere om adopsjon i temakapittel Familie.

En prøvingsattest bekrefter at brudefolkene oppfyller lovens ekteskapsvilkår, herunder at det etter el. §§ 8 og 9 ikke er noe hinder for at ekteskap mellom dem inngås, jf. el. § 10. Attesten er gyldig i 4 måneder etter utstedelsen, jf. el. § 10 første ledd siste punktum.

Prøvingsattest som utstedes i forbindelse med vigsel etter norsk rett, jf. fregl. § 10-7 bokstav c, inneholder ikke stempel og signatur. Det kan søkes om prøvingsattest både elektronisk gjennom skatteetatens digitale tjeneste og på papir. Brudefolk og forlovere/vitner må fylle ut hhv. egenerklæring og forlovererklæring.

Dersom søknaden godkjennes, blir prøvingsattest utstedt digitalt og sendt i Altinn. Dersom brudeparet har reservert seg mot digital kommunikasjon, vil prøvingsattesten sendes pr. brevpost til bruden, alternativt til den yngste av brudefolkene dersom de er likekjønnede. Brudeparet må selv videreformidle prøvingsattesten til vigsleren.

Dersom vilkårene for ekteskapsinngåelse ikke er oppfylt, vil søknaden bli avslått, og vedtaket kan påklages til statsforvalter der en av brudefolket er bosatt.

Attesten kan bare utleveres til den som har krav på å få den utstedt, jf. fregforskr. § 10-7-1. Krav om og utlevering av attester. Hvem som kan få prøvingsattest følger av el. kapittel 1 og bestemmelsene for hvem som kan inngå ekteskap.

To personer av motsatt eller samme kjønn kan frivillig inngå ekteskap forutsatt at de er over 18 år, jf. el. §§ 1 og 1 b. Personer under vergemål må ha samtykke fra vergen dersom dette faller inn under vergens oppdrag, jf. el. § 2. Det er forbud mot ekteskap mellom nære slektninger jf. el. § 3, eller når tidligere ekteskap fortsatt består, jf. el. § 4. Videre kan den som lider av en smittefarlig sykdom som kan overføres ved seksuell omgang ikke inngå ekteskap, med mindre den andre part er gjort kjent med sykdommen og begge parter har fått muntlig veiledning av lege om farene ved sykdommen, jf. § 5. Utenlandsk statsborger må ha lovlig opphold i Norge for å kunne inngå ekteskap i Norge, jf. el. § 5 a.

For de som skal gifte seg i utlandet (etter utenlandsk rett) kan folkeregistermyndigheten utstede attest til bruk for ekteskapsinngåelse etter utenlandsk rett, jf. fregl. § 10-7 første ledd Bokstav d: attest til bruk for ekteskapsinngåelse etter utenlandsk rett. Attesten bekrefter at det for norske myndigheters del ikke foreligger noe til hinder for at vedkommende inngår ekteskap.

Ekteskapsattesten stemples med folkeregistermyndighetens riksvåpenstempel og signeres, og sendes det vordende brudepar pr. post. De må selv sende attesten til statsforvalter for apostille, alternativt til Utenriksdepartementet for legalisering, dvs. dersom vedkommende land der attesten skal brukes ikke er tilsluttet Haag-konvensjonen av 1961 om avskaffelse av kravet til legalisering av utenlandske offentlige dokumenter, se § 8-4-20. Apostille/legalisering. Attester som skal brukes i nordiske land behøver ikke apostille eller legalisering.

Attesten kan bare utleveres til den som har krav på å få den utstedt, jf. fregforskr. § 10-7-1. Krav om og utlevering av attester.

Alle som gifter seg etter norsk rett mottar en bekreftelse fra folkeregistermyndigheten etter at giftemålet er registrert.

Vigselsattest er et historisk dokument som viser navn på ektefelle, tidspunkt og sted for vielsen, hvem som har viet ekteparet samt eventuelt nytt etternavn og/eller mellomnavn.

Vigselsattest på papir utstedes dersom noen av ektefellene ber om det. Slik attest skal signeres og stemples med riksvåpenstempelet.

Attesten kan bare utleveres til den som har krav på å få den utstedt, jf. fregforskr. § 10-7-1. Krav om og utlevering av attester.

Vigselsattest utleveres kun der folkeregistermyndigheten har vært prøvingsmyndighet iht. el. § 10, dvs. fra og med 1. oktober 2004.