Bestemmelsen fastslår folkeregistermyndighetens plikt til å føre opplysninger som er i samsvar med reglene i folkeregisterloven eller forskrift gitt med hjemmel i loven inn i Folkeregisteret. I de tilfeller hvor en opplysning meldes inn fra den enkelte borger, må folkeregistermyndigheten gjøre nødvendig kontroll av de fremlagte opplysninger for å ta stilling til om det er grunnlag for å registrere opplysningen. Det samme gjelder når det ikke er ansvarlig myndighet som gir melding om forholdet som skal registreres, sml. fregl. § 8-2. Meldinger fra offentlige myndigheter og virksomheter.

Som eksempel kan nevnes registrering av avtale om foreldreansvar etter norsk rett, se temakapittel Familie, Foreldreansvar. Folkeregistermyndigheten kontrollerer at barnet er felles ved å se hen til registrerte opplysninger om barnets foreldre for barn som er fødselsregistrert i Norge. For barn som ikke er fødselsregistrert, må foreldrene dokumentere at barnet er felles ved at det fremlegges fødselsattest med høy notoritet eller at foreldreskapet fremgår av utlendingsmyndighetens datasystem, jf. Prop. 102 LS (2014 og 2015) om gjennomføring av Haagkonvensjonen 1996 (punkt 8.5.4). I surrogatisaker har man imidlertid erfaring med at foreldreskap som følger av fødselsattesten ikke alltid er i tråd med barnelova. Se omtale i kapittel 6. Innflytting av barn født av surrogatmor