Bestemmelsen er ment som en sikkerhetsventil i tilfeller der det er mangelfull dokumentasjon, og hvor DNA-test er egnet til å kunne avklare saken. Regelen er utformet slik at det kan stilles krav om DNA-test, men dersom kravet ikke etterkommes, vil følgen kunne bli at de foreliggende opplysningene ikke er tilstrekkelig til med rimelig sikkerhet å fastslå den påståtte familierelasjonen. Konsekvensen blir da at familierelasjonen ikke registreres. Hvilke tilfeller det kan være aktuelt å stille krav til DNA-test, er nærmere regulert i fregforskr. kapittel 8, jf. fregl. § 8-4. Forskrift.