Taushetsbelagte opplysninger kan utleveres til offentlige myndigheter og virksomheter, og private som har egen hjemmel i lov til å innhente slike opplysninger. De fleste hjemlene som sikrer andre offentlige myndigheter hjemmelsgrunnlag for å innhente opplysninger fra Folkeregisteret uten hinder av taushetsplikt etter fregl. § 10-2, trådte i kraft samtidig som folkeregisterloven trådte i kraft jf. fregl. § 13-2. Endringer i andre lover.

Disse får samtlige opplysninger i Folkeregisteret med unntak av

• informasjon om adopsjoner
• informasjon som er gradert STRENGT FORTROLIG etter beskyttelsesinstruksen, jf. fregl. § 10-4. Graderte opplysninger

Med hjemmel i egen lov forstås hjemmel i egen særlovgivning som gir søker rett til innhenting av opplysninger fra Folkeregisteret uten hinder av taushetsplikt. Et eksempel på slik hjemmel er vegtrafikkloven § 43c som gir Statens vegvesen rett til å innhente opplysninger fra Folkeregisteret, uten hinder av taushetsplikt, når dette er nødvendig for å oppfylle vegvesenets plikter etter loven.

Rettighetspakken for tilgang til folkeregisteropplysninger for finansforetak, som er nærmere beskrevet ovenfor, er basert på finansforetakenes hjemmel i finansforetaksloven § 16-2 syvende ledd.

Det følger av ovennevnte bestemmelse at finansforetak kan få utlevert opplysninger om ektefelle, barn, foreldre og foreldreansvar, når det er nødvendig for utførelsen av finansforetakets plikter eller oppgaver hjemlet i finansforetaksloven. Kontaktopplysninger for dødsbo er ikke lenger en taushetsbelagt opplysning, jf. fregl. § 9-1 Annet ledd.

Finansforetaksloven § 16-2 syvende ledd får i utgangspunktet anvendelse for finansforetak slik disse er definert i finansforetaksloven § 1-3. Bestemmelsen kommer imidlertid ikke til anvendelse for finansforetak som driver grensekryssende virksomhet fra en annen EØS-stat uten filialetablering, jf. finansforetaksloven § 5-5 tredje ledd.